Fjærlett favoritt

En lun og myk herlighet på 200g er blitt min! Endelig litt egenstrikk igjen gode fire måneder inn i 2014 som (i mitt hode) skulle bli "det store egostrikkåret" men som hittil kun har kastet av seg en enslig jakke.

Denne genseren ligger an til å bli en stor favoritt. Akkurat varm nok til å lune nå på våren og på kjølige kvelder utover sommeren, men uten at den blir for tett og varm. Tynt, fluffy alpakkagarn aka blåveisblå og naturfarget Faerytale strikket med store pinner gir et lett og pustende strikkeplagg. Nevnte jeg at det er 100% kløfritt og er alldeles herlig mot huden? Mmmm...

Genseren ble påbegynt straks jeg så oppskriften i siste utgave av Kamille ideer, og ble strikket endel på gjennom påsken. Et fint og greit sideprosjekt som ikke krever mye oppmerksomhet (vi liker litt sånt innimellom!), og samtidig så effektfullt med sine enkle, blå og hvite striper. Det er Merete som står bak genseren, og snill som hun er har hun lagt ut oppskriften gratis her. Jeg strikket min i str M, og den ble mer enn romslig nok til meg -men så er det jo meningen at den skal være litt oversized også da.

Et par endringer jeg har gjort i forhold til orginal-oppskriften:
Raglanfellinga strikket jeg med to masker rett mellom før-og-etter felling på "hvert punkt". Jeg synes det blir penest. I tillegg felte jeg av to omganger ekstra før halsborden, for at halsen ikke skulle bli for vid. Smart var det, for jammen ble den vid nok!

Litt pussig at jeg sitter igjen med 99g garn. Altså 1 1/3 nøster natur og 2/3 blåveisblått. Hadde holdt i massevis å kjøpe to nøster naturfarge, og ikke tre av hver farge, som det står i oppskriften. Ganske stort overskudd med tanke på at genseren veier nøyaktig 200g.

Nå skal genseren nytes samtidig som jeg gir meg i kast med neste egoprosjekt. Jeg røk nemlig på en stor bestilling Pickles-garn rett før påske blant annet med tanke på en solstråletopp og lang jakke til meg selv. Og stripene på Stashbuster-genseren til lillebror øker jevnt og trutt. God å vite man ikke blir strikke-ledig med det første!

Mariusfin til påske

 Joda, det ble ny genser til niåringen på rekordfart...

...hun er strålende fornøyd med resultatet og mamman er som vanlig godt fornøyd med å ha fullført (det betyr jo at nye prosjekter rykker opp i strikkekøen :) 

Oppskriften er denne, Marius-klassikeren med rund sal der orignalgarnet er Sandnes Smart. Jeg er ikke så glad i Smart, og jenta mi synes det er et skikkelig kløgarn, men Sterk fra Du Store Alpakka var et fint alternativ med omtrentlig samme strikkefasthet. Mykt og godt og maskinvaskbart på ullprogram. Fargene er mørk rosa, natur og burgunder, nøye utvalgte farger av genser-eieren. Hun ønsket glitter i mønsteret, så jeg strikket en tynn glitretråd sammen med naturfargen. Det synes ikke så godt på bildene, men det glitrer fint i ulla "i virkeligheten".    

Så nå kan påskeferien bare komme, min søte niåring er klar for aktive dager på fjellet! Her er det ikke mye som antyder vinter lengre, og skiene kan vi sannsynligvis bare la være igjen hjemme denne påsken. Men gode ullplagg er det alltids bruk for i Trøndelag... 

Genseren er strikket i str XS og er forhåpentlig passelig i noen sesonger framover. Modellen strikkes egentlig med innsving i livet, men det droppet jeg og strikket den helt rett fra vrangbord til ermehuler.  Passer bedre til barneplagg det, synes jeg.

Det er straks klart for påske gi-bort her på bloggen, så følg med :)
Ha en finfin onsdagskveld videre!

En Marius på to uker

... er det raskt levert?

Det kommer selvsagt an på mange ting. Hvor stor genser, hvor mye strikketid, hvor raskt strikkeren strikker osv. I mitt univers er det ganske radig. Man har jo tross alt full jobb, hus og heim, tre barn, en mann og fritidslogsitikk å skjøtte i tillegg.  

Vel, jeg fikk utfordringen for to uker siden. Det vil si, jeg tok utfordringen, ganske frivillig faktisk. Jeg og niåringen var på lørdagshandel og tok turen innom husfliden. Vi så en fin Mariusgenser utstilt og jeg sa at hvis hun ville plukke ut farger så skulle jeg strikke en slik til henne. Responsen var noe sånt som: "ÅÅÅ mammaaaaa, du er jo bare sååååååå treig til å strikke! Den kommer aldriii til å bli ferdig." Hvorpå damen bak disken kvikt repliserte: "Neida, mamma greier sikkert å strikke en slik til deg på to uker." 

Ikke det at niåringen ble tydelig imponert over denne lovnaden, to uker virker fortsatt som en liten evighet for en på ni år. Men jeg svelget et "Å shit!!" og sa "Jaaa, ikke noe problem, snuppis! Om to uker er genseren din!" Jeg hadde jo tross alt en alvorlig påstand å tilbakevise. 

Så hjem dro vi med noen nøster Sterk i nøye utvalgte farger. Jenta mi er lang for alderen så genseren måtte for sikkerhets skyld strikkes i damestr XS for å bli stor nok. Og så var det bare å legge opp og strikke i vei. Strikke, strikke og strikke på. Det har vært strikket etter jobb og etter middag, til tv-titting og til lydbok-lesing. Under venninneklubbtreff og styremøte. På flyplasser og på fly.

To uker gikk råfort, men i skrivende stund skal tråder festes og genseren gjøres klar til overlevering. Niåringen brydde seg egentlig fint lite om toukers-fristen, men mamman er fast bestemt på at det skal bevises at hun klarer å strikke en Marius på to uker. Og hun rakk det vel sånn ca akkurat.

Så det så!

Hvor raskt strikker du?

100% KOS

Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å strikke et Skappel-relatert plagg. Synes forsåvidt Skappel-genseren er fin, men har en teori om at den ikke kommer til å kle meg.

Men så oppdaget jeg at det var noe som het Skappeljakka. Det ble noe helt annet! Da jeg i tillegg øynet en mulighet for å få brukt opp 5 vellagrede nøster Faerytale fra garnlageret, var jeg solgt. Og på null-komma-svisj var tynn alpakka i matchende farge handlet inn og prøvelapp strikket (-Prøvelapp strikket? Hva skjer´a??) Jeg var igang før jeg ante det.

Kosefaktoren i denne jakka vil jeg tro er minst like høy som på genseren med samme navn. Den er aldeles nydelig å ha på, kombinasjonen av Faerytale og tynn alpakka er myk og deilig. Jeg synes fargen på Faerytale´n jeg hadde liggende i utgangspunktet var litt kjedelig, men i kombinasjon med den mørkere alpakkaen ble den delikat og gir en assosiasjon til kremet blåbær. Mmmm, nesten til å spise opp!

Så får jeg se hvor mye den blir brukt i sommer. Forhåpentligvis ikke så mye, men den er garantert god å slenge på seg på kjølige sommerkvelder :)

Mere jakkefakta på prosjektsiden på Ravelry.


Ønsker deg en strålende sankthans helg!