Jeg prøver å lure ham ut, men den ørkenkatten nekter å besudle sitt legeme med frost, så den kikker foraktelig på meg der jeg står og vifter med armene og peker på verandadøra. Av og til klarer jeg å lokke den vekk fra genseren med litt kylling i matskålen, eller tilbud om å heller sove på en kasjmirgenser. Og hvis jeg da endelig klarer å tuske til meg genseren... da skal droget sove på armen min istedet.
Hvorfor kan du ikke bare slenge vekk dyret? - spør dere kanskje nå. Og om dere spør det, ja da har dere aldri prøvd å argumentere med en siameser. De får alltid siste ordet. Og det ordet er som regel meget høylytt.
