I den kalde tiden vi har hatt, så har jeg også, som alle andre, laget meg islykter. Problemet er at jeg ikke lar dem brenne. Hvorfor? Kanskje jeg er gjerrig? Dem har stått på veranda'n til pynt, og jeg har gått rundt og bare ventet på det øyeblikket hvor jeg kunne tenne lyset. Men det øyeblikket ser liksom ikke ut til å komme, og jeg kjenner at jeg av den grunn er litt små irritert. Nå i kveld har jeg tent opp i noen lykter, og skal la dem skape litt stemning der ute på veranda'n. Ser jeg dem fra godstolen? NEI; og det er det som er problemet. Det er ingen som ser lyktene mine. Ikke jeg, ikke nabo'n, ikke dem som går ned på veien. Det er ingen som ser dem! Har dere det slik? Jeg lar dem brenne for dere! Vivishageroms hage- og fotoblogg
Natur og dyrebilder