Mine bilder - Viviann Børresen

For første gang siden jeg fikk drivhus, har jeg i år bestemt å la det stå ubrukt. Jeg har tenkt på det lenge, og jeg er sikker på at det var en helt OK avgjørelse. Tiden strekker ikke alltid til, og det må jeg bare innse. Skal jeg ha tomater, agurk og urter i drivhuset, så kreves det tid til stell og vanning. Jeg får en følelse av å være friere, men jeg kjenner på savnet og tiden jeg brukte der inne. Men drivhuset har jeg, og det kommer alltid en sesong til neste år også. Jeg nyter hagen, og bruker tiden som er til overs på å få den til å se noenlunde presentabel ut. For snart så blomstrer rosene, og jeg gleder meg til duften.

Jeg har før jeg reiser fra hjemme, et klart mål med reisen. Turen til Plantasje skal gjennomføres, og det etter oppsatt liste. Ha-ha, hvor lett lurt tror jeg at jeg er? En pose med blomsterjord var målet i går, men så fort dørene på Plantasjen åpner seg, så lukkes en annen. Fornuftens dør er lukket og låse, og det i skikkelig vranglås. Egentlig så trengte jeg ikke gå inn dit hvor løkplantene er, for blomsterjorda fant jeg jo med en gang rett innenfor døra. Men du verden hvor lykkelig jeg blir nå jeg vandrer inn i det aller helligste. En duft av vår og våt jord slår i mot meg, og påskeliljer, perleblomster og tulipaner står på rad og rekke, og det beste av alt - de roper på meg. Om noen skulle være i tvil, så ble tulipanene med hjem. Hvem har sagt at jeg er vanskelig å overtale :) Hvordan har dere det, når dere vandrer inn på et hagesenter?

Det er vinterferie i vente, og ei uke igjen på skole og jobb. Mandag og jeg har som vanlig planer om å få gjort en masse, men først må jeg bare få dale ned i sofa'n, bare for ei lita stund. I dag har jeg nemlig planer om å ta meg en skitur i lysløypa, om det blir noe av kommer helt an på hvor lenge jeg sitter i sofa'n. Jeg kan høre at det blåser ute, og det har så vidt begynt å snø litt. Usikkerheten om hvor vidt det blir skitur har begynt å melde seg, jeg er nemlig ikke så vanskelig å overtale. Det er mye annet som frister, enn det å gå ut. Jeg har nemlig fått en utfordring av min datter, etter en diskusjon rundt den mye omtalte filmen  "Fifty Shades of Gray" Hun har lest bøkene, og var jo selvfølgelig på premieren fredag kveld. Tross for mye intime detaljer, så er det vist nok en handling med mening i disse bøkene. Og i følge henne så var boka bedre enn filmen. Jeg må nok lese for å skjønne - derfor har jeg nå tatt utfordringen ...

Jeg hadde tenkt å bevege meg ut i dag, for jeg innbiller meg at det har jeg godt av.  Men det er ikke alltid jeg har like lyst, og i dag har jeg en slik dag. Det er rolig i huset, så hvorfor skal jeg trampe rundt på veiene, når jeg kan være i ro inne? Og når jeg titter rundt meg, så blir jeg ikke arbeidsledig av å være hjemme heller. Været er heller ikke det samme som det var i går, så husarbeid er i grunnen helt grei på en dag som denne. Jo mer jeg får gjort nå, jo mer slipper jeg i uka som kommer. For da er det jo hverdag igjen med jobb, skole og andre gjøremål som krever sin kvinne. Jeg prøver også å få ryddet litt i bildearkivet, for der har det en vane og hope seg litt opp. Det blir mange bilder i løpet av noen uker, men jeg har blitt flinkere til å slette så antallet er ikke så høyt som det kunne ha vært. Nærbilder av Primulaene som jeg brukte på bursdagsbordet sist helg, ble ikke så aller verst. Noen nærbilder blitt ofte for lyse, mens andre bli...

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Morsdag er den dagen i året da vi mødre kan slenge oss ned på sofa'n, ta fram ei god bok og nyte lydene av resten av familien, som fikser og ordner en 3 retters middag på kjøkkenet. Dette er den dagen vi får kaffe på senga, og et kort som er laget i barnehagen, eller skolen. Kanskje det følger med en dorullklovn, eller en tulipan laget av eggekartong. Pappa'n i huset har selvfølgelig kjøpt blomster, og vasen blir plassert midt på stuebordet. Og når morsdagskaken skal spises til ettermiddagsnyhetene, er hele familien samlet til en hyggelig stund. Ingen stress og mas, og vi mødre får tårer i øynene når vi igjen leser morsdagskortene. Lille frøken har tegnet oss to i parken, og lille gutt har tegnet seg selv på fotballbanen med mor som tilskuer. Morsdagen er en dag da vi mødre blir hedret, og satt pris på. Jeg husker morsdagen slik, fra da jeg var ei lite jente.  Da vi tegnet morsdagskort på skolen, og gjemte det...

Jeg skal ikke gjøre mandager til en den dagen i uka, hvor jeg legger ut sukk og stønn innlegg. For mandager kan egentlig (ja sant nok) være en fin dag, med ny start og masse muligheter. Men noen ganger, egentlig uavhengig av hvilken uke dag det er, så kan noen dager være litt mer smertefulle enn andre. For nå det først knyter seg allerede i bilen over brua, før jeg i det hele tatt skjønner (på en mandag morgen) at jeg er på tur på jobb, da er det ikke vanskelig å skjønne at OK, det blir en slik dag i dag. Jeg snakker om oppblåst mage, type ballongmage. Etter mange timer på jobb, med 2,5 time i møte, så direkte til frisøren - da er det ubeskrivelig godt å komme hjem. Slenge av seg alt som strammer, og hoppe opp i en gammel sommerkjole. Da er jeg etter en pause på badegulvet, klar for å fore resten av familien. De aner jo ingen ting om dagens smerter, og av hensyn til følsomme sjeler, så forteller jeg det heller ikke. Mulig jeg nevner det i forbi farten, rundt kv...

Jeg er nok som de fleste, selv om jeg veldig sjelden kommer med sukk og stønn her inne, så gjør jeg nok det innen huset fire vegger. Men i dag gjør jeg et unntak, og kommer med mitt første, og forhåpentligvis det eneste, innlegg med sukk og stønn. Jeg skjønner bare ikke hvorfor enkelte mennesker har så behov for å rakke ned på andre, bare for selv å få oppmerksomhet? Hvorfor er det noen som kun har noe å si, når andre har gjort noe galt? Hvorfor kan ikke alle ta ansvar for sine ting og meninger, så kan vi heller fokusere på hvordan ting kan gjøres bedre? Når en ny arbeidsuke starter slik, så er det ekstra deilig å komme hjem.  Godt å få på joggebuksa, dra hettegenseren nedover hodet, og gjemme seg litt bort med PC og en kopp te. Selv om irritasjonen sitter i kroppen, så må jeg prøve å tenke at dette gidder jeg ikke å bruke mer energi på. Folk som er fulle av negativitet, må selv ordne opp i kaoset de har rundt seg. Bare så synd at det er de andr...

Først tok vi en fin skitur i vakkert vinterlandskap, for her på Lillehammer har nå endelig vintersnøen kommet. Men helga er til for å hente seg litt inn igjen, og samle krefter til en ny uke. Derfor har det ikke blitt gjort mye her, siden skiene ble satt inntil veggen igjen. En avslappende søndag med PC og TV, en kaffekopp innen rekkevidde og med fyr på ovnen. I morgen skal jeg først hente min far, som kommer hjem etter 3 mnd i Thailand. Så har jeg tenkt å gå meg en lang tur med kamera, for det å kunne ha en avspaseringsdag inne mellom er utrolig godt. Tirsdag begynner et nytt prosjekt på jobben, som jeg er så heldig å få være med på og det gleder jeg meg til. Utrolig mye jeg kan lære, det gjelder bare å hive seg på og vise at jeg vil. Håper alle har hatt en fin helg, og er klare for en ny uke.  Det finnes muligheter i det meste, så ikke se ned, men opp og frem.

Vi er fire dager ut i september, og jeg har lagt hagehanskene på hylla for i år. Høsten kom brått i hagen min i år, og det er tid for ettertanke og evaluering av sesongen. Gikk egentlig alt som det skulle? Ble alt det jeg skulle gjøre gjort? Alt som var flott og fint, og ikke minst lett, inne i hodet mitt tidlig i vår. Ble det slik? Når jeg nå tar turen rundt i hagen, så er det først og fremst sommerværet og blomstringen jeg husker best. Men er jeg ærlig med meg selv, og kaster blikket ned, så blir det ikke helt som glansbildet vil ha det til. Nok en sommer har gått, uten at jeg har rensket grusgangene.  Sommeren har også gått uten at rosebuen er blitt støttet opp igjen.  Lurer egentlig på når det vil bli gjort? Vann i hagen er kjempe koselig, og jeg er veldig glad i hagedammen vår. Idyllisk, ja, men ikke når den gror igjen med ugress. Eplene faller ned, selv om jeg lovet meg selv at i år skulle dem ikke bli liggende i bedene. ...

Først må jeg få takke for alle flotte tilbakemeldingene på bokanmeldelsen, som jeg gjorde tidligere i uka. Det er ikke lett å anmelde ei bok, og i alle fall ikke når det er bokforlaget som har bedt om det. Men de var super fornøyd, og jeg kan senke skuldrene. Har du ikke lest anmeldelsen, så finner du den HER Boka om Owitas Hage kommer ut i dag, så det er bare å lese i vei. Hverdagen er her igjen, og det merkes på mange måter. Etter bare ei uke på jobb, så ligger  jeg etter med både klesvask, og andre ting som bør gjøres i huset.  Dagene bare farer unna, og jeg har lovet at jeg skal "trimme" i alle fall 3 ganger i uka. Så det jeg hittil har rukket å få gjort hver dag, er å mate kaninene og vanne i drivhuset.  Hagen lever sitt eget liv, og jeg har nok mer eller mindre gjort meg ferdig med sesongens prosjekter, som nesten ikke ble noe av. Litt høstpusling blir det nok, men høsten er jo ikke her riktig enda. De fleste plantene klarer seg selv, ...