Mine bilder - Viviann Børresen

Gårsdagens blomster. Det har eksplodert i hagen, etter at varmen kom og jeg bare nyter og følger med på alt det fine, så godt jeg kan. I går når jeg kom ut, var det mange nye blomster, som hilste meg velkommen. Her er noen bilder. Humla surrer, og jeg nyter alt som hører sommeren til. Først ute hos meg i år var Aicha, med sine gule og flotte blomster. Flere er på tur, og jeg står klar med kamera. Nå skal jeg ut igjen, for jeg er spent på hva som har kommet siden sist jeg vandret gjennom hagen. Nyt dagen dere, jeg har ferie!

"Det er sommer, det er sol og det er ferie.  Og alle blomstene er glade og fri" Jeg har startet ferien, og det er så herlig. Jeg kjenner det bobler i hele kroppen, når jeg tenker på at jeg har hele 3 uker fri. Sola skinner, og hagen strekker seg etter de varme strålene, og jeg håper virkelig at vi nå kan få en varm og fin tid fremover. Her kommer noen blomsterbilder, for å feire både sol, ferie og lykken som hageeier. Akeleiefrøstjerne Iris Akeleie Flere Akeleier En blå Iris Enda flere Akeleier En litt mindre gul Iris Blå valmuesøster Dill Pion Vet ikke navnet, men fin en likevel   Knoppurt - noen kaller den også for kornblomst Kongslys Geranium Vet ikke navnet, men rosa og fin er den, der den står i solveggen. Den blir høy, og den sprer seg, noe jeg synes er helt topp. Nå skal jeg ta en kjapp runde i hagen, før jeg setter kursen til Hagefestivalen på Dokka. Nyt ...

Når man beveger seg ute i hagen på kveldene, så må man regne med at man får selskap. Alltid hyggelig med hageselskap, men det får nå være måte på innpåslitne vesner. Myggen - det lille tynne insektet som setter sin spisse nese lang under huden din. Suger deg tom for blod, og etterlater seg en øm kul som i tillegg klør, særlig da etter at du har lagt deg under dyna på kvelden. Nå hender det at jeg trosser myggen, og går på med krum rygg. I kveld var vi nok like egne begge to, for mens myggen skulle ha sin dose med blod, så skulle jeg ha min dose med blomstring. Alle steder skulle nå dette irriterende insektet sette sin tynne snabel, og alle steder skulle jeg ta bilder av Akeleier. Inne i ører, på fingrene som holdt kamera og ikke minst nedover leggene. Jeg tok opp kampen, og blåste og slo det jeg maktet. Til tider var det så ille at jeg veivet vilt rundt meg. Inne i blant andre planter, så står de flotteste Akeleiene, og inne i blant andre planter bo...