Matter og putestoff

 Endelig er vevstolen tom og jeg må prøve å få gitt den bort.

Det er stor og stødig gammel vev, men tar nok for stor plass i de fleste hjem.

Det blå stoffet i midten er stoff til puter vevd på samme renning som de tre mattene. 

Utrolig så mye forskjellig en kan få ut av ei svart matterenning tredd i 30-skei.

Livet går litt trått for tida. Skulle bakt rundstykker, men orka ikke. Nesen renner, kroppen knirker og hodet verker. . . 

Godt å ha brødbakemaskin!

Prøvde loff denne gangen - med litt havregryn.

Det ble et supert brød !! Det beste til nå. Det som er litt pussig er at det ser grovere ut enn det er - omtrent som kjøpebrød.

Da blir jeg enda mer oppsatt på å bake brød selv. Kjøpebrødene er ikke annet enn en loff med litt grovt mel  .  .😒

Surdeigsbrød

For 4 dager siden laga jeg en surdeigstarter:

 - Rørte ut 1 ts honning i 1/2 dl lunka vann i et glass med tett lokk og rørte i 2 ss sammalt hvete.
 - Etter å ha stått på kjøkkenbenken 1 døgn tilsatte jeg 1 ts honning utrørt i 3/4 dl lunka vann og 1 dl sammalt hvete.
 - Etter enda et døgn på kjøkkenbenken  ble glasset mata med samme blanding: 
1 ts honning, 3/4 dl lunka vann og 1 dl grov hvete.

- Et døgn senere var det tydelig liv i røra og surdeigstarteren var klar til bruk.

 - Jeg blanda 2 ss av surdeigen i 6 dl  lunka vann og tilsatte 14 dl grovt og fint hvetemel på kvelden. Lot den stå med tett plast til i dag morges.
 - Da rørte jeg i 5 dl lunka vann, havregryn, grovt og sikta hvetemel, 1 dl olje og et par ss salt.

Etter 10 minutter i kjøkkenmaskin var deigen passe seig og ble dekt til med plast.
Deigen sto til heving 1 time på et lunt sted, før jeg forma 3 brød som etterheva 1 time før de gikk i steikeovnen og ble stekt på vanlig måte.

Surdeigstarteren  i glasset fikk 1 ts honning, 3/4 dl vann og 1 dl grov hvete og et døgn på kjøkkenbenken før den ble satt i kjøleskapet til neste brøddeig skal settes.

Brødene blir ganske tette og har en svak sursmak. Med honning eller brunost er de spesielt gode.

Ingefærøl

Fant to oppskrifter på ingefærøl og er i gang med begge.
 Den enkle brygges rett på ei 1 1/2 liters flaske med
litt gjær, sukker, ingefær og sitron.
Oppskrifta er grei.
Den har stått et døgn på kjøkkenbenken og går på kjølerommet i dag.

Den andre oppskrifta kalles fermentering og er mer tidkrevende. Den inneholder ikke gjær og minner om surdeigstarter som en lager fra bunnen av.
Sukker, ingefær og kokt vann står på kjøkkenbenken i ca ei uke og mates med sukker og ingefær hver dag.

En tredje oppskrift minner mer om tradisjonell ølbrygging. Halvors ingefærøl. Har lyst til å prøve den, men først må jeg kjøpe mer ingefær og sitron!

Halvors ingefærøl.

20 liter vann
300-400 gram ingefærrot. Skrubbet og skivet. ( Kokes i ca 1 time.)
2 kg sukker
½ kg brunt kandissukker
½ pk Idun fersk gjær.
Saft fra 2 sitroner
1 teskje + 10 dråper sukkerkulør

Fyll bryggdunken halveis opp med kaldt vann. Løs opp sukker og kandis i 4-5 liter kokende vann.
Hell dette oppi dunken. Kok opp de delte ingefærskivene i to-tre liter vann. La dette småputre under lokk i ca 1 time.
Press ut saften fra de to sitronene oppi dette avkoket. Ha deretter sukkerkulør i. Rør alt godt sammen.Tre en vid trakt nedi tuten på dunken, og plasser en finmasket sikt oppi.Sil blandingen fra kjelen i.Fyll dunken helt opp med kaldt vann. Rist dunken slik at alt blandes godt.
Nå skal det tappes av en liter av råbrygget igjen oppi et mål. Den ferske gjæren* smuldres opp i denne blandingen, og røres godt. Legg over et lokk eller en skål, og la det stå på et lunt sted. Når gjæringen er kommet godt i gang, (høres/sees på brusingen) helles den over på dunken. Ryst deretter hele dunken godt igjen slik at godsakene blander seg.Blandingen gjæres på dunken i stuetemperatur i 1-2 dager, med gjærlås.Tapp råbrygget på halvannenliters plast eller glassflasker. Sett kjølig i en kjeller eller lignende i minst 5 uker (+7–10C). -Den siste uka før bruk, lagres flaskene gjerne i kjøleskap (+4 -7C). Da blir ølet helt klart.
NB.          Husk å åpne flasken mens den er kald!

Elg i bøtter og spann

Vi er midt i elgjakta. 
Her jakter vi stort sett i helgene og da er det stridt når elgjakta starter hvert år 25.september og det falt på en mandag i år.

Sist helg jakta laget i regn og skodde, men de var heldige og fikk nesten full kvote.
I går ble elgene findelt og fordelt på 14 grunneigere.
I dag var jakta i gang igjen i nydelig høstvær, men ingen kom på skuddhold på den ene kua som er igjen på kvota.
Da blir det ny jaktdag i morgen.
Jeg har vært med på jakt en gang for 35 år siden, etter den tid har jeg heller løpt etter sauer.
Gubben kom hjem med kjøtt i bøtter og spann og jeg har brukt dagen på å dele, pakke og putte i fryseren.
Alle bein fikk en tur i steikovnen før de blir kokt inn til kraft.
Vi er heldige som har mulighet til å bruke den resursen som skogens dyr er.

Potetgrøt er ikke det samme som potetstappe

Det ligner men har en annen konsistens.
Kjennere sier at potetgrøt må lages på høsten og helst av nylig høsta potet.

Jeg vet en familie som har noen få potetris i blomsterbedet slik at de får noen måltider tidlig høst.

Vi har egen åker og tar opp nypotet annen hver dag. Da er skallet så tynt at noen drag med ei børste er nok.

I dag ble det nok en gang potetgrøt:
  middag til under en tier!


Potetene  skrubbes og kokes med en skvett vann i en stor kasserolle.
Når de er myke strør jeg over noen skjeer med mel og stapper til de fleste klumpene er borte.
Så sper jeg med melk.

Billig og god mat som jeg aldri hørte om før jeg kom til Telemark.

Tror ikke at det var/er vanlig i Trøndelag.

Jordeplegraut med Kviteseidsmør og surmelk . . .

Det hører høsten til.

Tok opp nypoteter i dag, børsta godt før de gikk i stor kjele med litt vann og salt.
Helte av alt potetvannet, strødde over et par spiseskjeer mel og stappa godt før jeg spedde med melk.
Grauten skal være så fyldig/ tett at sleiva står oppreist!

Gubben har vokst opp med potetgeaut på Sørlandet. Her i distriktet sier de jordeplegraut.
Første gange jeg fikk det servert hadde jeg problem med å svelge. 
Syntes spiserøret tetta seg med den litt seige grauten. Surmelkglasset ble redninga.
Det er en vanesak. 
Nå smaker det fortreffelig og vi planlegger ditto til uka.

Eltefritt brød til suppemiddag

Jeg har bakt "eltefritt brød " tidligere, men nå fant jeg boka som er basert på nettstedet matpaabordet.no

I tillegg til flere brødoppskrifter er det mange fristende kaker i boka.

vi skulle ha suppemiddag i dag og jeg rørte sammen deigen i går kveld.

Det er bare 1/4 ts gjær i oppskrifta - likevel er brødet luftig som en sveitserost.


Glemte å ha i krydder, men brødet blir godt og får ei herlig skorpe.


Brukte leirgryte denne gangen - ellers er det greit å bruke jerngryte med lokk.

Det er lurt å ha et par skikkelig tykke grytekluter eller aller helst grillvanter


Kikka litt på bloggen matpaabordet og fant ei herlig oppskrift på honningfylte snurrer.
Den skal prøves!

Honning er det nok av her i huset!

Elgsteik med Telehiv

Dette er en utmerket måte å lage mørt og smakfullt pålegg av elgsteik.

Oppskrifta kommer fra "turbobudeia" Bodil Nordjore fra Vest-Telemark.

På bildet ligger steika i lake etter at den er tatt ut av ovnen.

Steika var så lang før steiking at den ikke fikk plass i noen av mine ildfaste former, så da fikk ei brødform gjøre nytten.
Det var i grunnen veldig greit for da ble steika nesten dekt av lake.

Jeg satt inn forma seint i går kveld og tok den ut i dag tidlig. 
Da hadde det ikke kommet ut en dråpe kjøttkraft, så da regner jeg med at den er uhyre saftig!
Blir spennende å skjære i den klokka 12, for da har den ligget 4 timer i lake.

    Elgsteik med telehiv

1-2 kg elgstek
1,2 liter vann
2 dl salt
2 ss sukker laurbærblad
12 knuste einebær
1 ts grovmalt pepper

Stek kjøttet i en langpanne i 10 timer på 90 grader i varmluft.
Sett i steketermometeret når det har gått 8–9 timer. Kjernetemperaturen skal være 65 grader når kjøttet er ferdig. Et stort kjøttstykke kan kreve opp til 12 timer i stekeovnen.
Så er det tid for «spa-behandling»:
Bland alt krydderet i vannet i en kjele og kok det i 3–5 minutter.
Avkjøl laken.
Hell den kalde laken over den varme steken. La den stå i krydderbadet i 4–6 timer, men ikke lenger. Da kan telehiven bli for salt. Tida i krydderbadet avhenger av størrelsen på kjøttstykket.

Filleryer på vift og eggesalat

Siste virkedag før påske og mange av filleryene fikk en luftetur på verandaen.


 Jeg prøvde å telle, men kom ut av det.

Det er MANGE filleryer i huset, store og små.

Men det var ikke alle som ble med på denne lufteturen.

De fleste er 85 cm brede, men minst to har omtrent 140 bredde.




De små ryene henger foran inngangsdøra og et par utafor kjellerinngangen.

Den rutete rya i stolen er et arvestykke. Det er  ikke så bred, men så er den 3 meter lang.

Jeg tror stadig at en vakker dag skal jeg få tålmodighet nok til å sette meg ned å veve noe lignende.

Den er satt sammen av tynne filler og har fine fargesjatteringer. 











Det er påske, men her er det ikke gule løpere på bord eller gulv. 

Det guleste jeg har er en påskesalat 
med egg, rødløk, maiskorn og litt majones.

Oppskrifta fant jeg på matbloggen til Siri Fossing.

Rask og enkel å lage. Smaker godt som den er men kan godt kombineres med eller tilsettes saltpølse.

Tøybommem er tom

Når knær kolliderer med ryene på tøybommen er tida inne for nedklipping.
Matterullen var steintung, men jeg fikk buksert den opp på bordet og klipt over frynsene mellom hver rye.
Nå er jeg i gang med frynseknytting og gleder meg til å få lagt mattene ut på gulvet så jeg får se om jeg har gjort noen store bommerter.
Det blir ofte til at jeg lager litt for tidkrevende rapporter, og jeg er stadig redd for at de forandrer seg underveis.

Det ble til at jeg bakte en eplepai for å feire at nok noen ryer er nede fra veven og jeg kan konsentrere meg om juleløpere.

Det ble en trøndersk eplepai med epler og vaniljesaus i bunnen og mørdeig på toppen.

Neste gang skal jeg ha mindre sukker enn det oppskrifta sier. Det hele ble i søteste laget, men mørdeigen ble sprø og jeg kommer garantert til å bake denne på nytt.

Moderne flatbrød og rabarbrapai

Matvanene forandrer seg. Flatbrødpakka som var fast følge til de fleste middagene da jeg voks opp er bytta ut med hvirløksbrød, rista loff eller maisflak.
Jeg kjøpte en pose Nachochips i går og ble gledelig overraska.
De hadde litt tyggemotstand og var utmerket følge til kyllinggryta.


I gamle dager var det rabarbrasuppe og rabarbragrøt på denne tida av året.


Nå står rabarbraen i blomst mange plasser, men hos oss går jeg og venter på at stilkene skal vokse ut så vi får enda ei skål med rabarbrasyltetøy på skiva og rabarbrapai til kaffen.

Pesto av brennesleskudd.

I fjor fikk jeg tips om å lage pesto av løpstikke.
Løpstikka har ikke vist seg enda, men jeg tenkte at brennesle er en uhyre verdifull plante som svært sjelden blir brukt, og den må vel kunne brukes på samme vis .  .
I dag plukka jeg brennesleskudd og laga pesto. Brennesle blir det mer enn nok av og jeg gikk på med krumm hals.

OPPSKRIFT:

50 g brennesleskudd
ca 1 dl. raps/solsikkeolje
ca 1 ts havsalt
Så kan en fylle på med hvitløk, basilikum, gressløk eller andre smakstilsetninger.

Da må en trolig ha litt mere olje. Det bør stå litt olje over pestoen i kjøleskapet for at den skal holde seg godt.

Kjør alt i foodprocessoren og fyll i glass eller beger.
Samme oppskrift kan brukes til rucola, ramsløk, gressløk eller blandinger av grønt fra kjøkkenhagen.

I fjor sto det alltid et glass i kjøleskapet og minst et plastbeger i fryseren.
Brukes i supper, sauser, dressinger og gryteretter. Jeg putta litt i brøddeigen også . .  . .

Restegarn i veven og nybakt Jumbobrød

 Fant noen spoler med rødt ullgarn som skal bli renning til skjerf.
 Men først må veven med Telemarksvev bli tom.
Det har blitt flere småløpere med bomullsgarn til innslag.

Jeg har rydda litt på vevstua og plukka frem gamle spoler med bare litt garn på. Det skal bli et restegarnsteppe der jeg ikke tenker så mye på farger og border.
Har så vidt begynt på det. .  .

                                                                  Det kan dukke opp noen bra kombinasjoner når en bare bruker fantasien uten å tenke på reasultatet.

Det er OL-tider og noe tid går med til TV-titting.
Det var ikke så oppløftende resultater i dag og jeg laga et JUMBOBRØD i langpanna.

Jumbobrød på mindre enn 2 timer . . . Brødet fyller en hel langpanne
Du trenger:
26 dl mel
11 dl vann
4 ss honning
4 ss rosmarin (helst fersk)
50 g fersk gjær
200 g valnøtter eller andre nøtter
0,75 dl olivenolje
1 ts salt

Hakk nøttene, klipp rosmarinbladene og bland det i en stor bolle sammen med salt og mel.
Ha gjæren i en kopp sammen honning og rør litt.
Bland vann, honninggjær, mel og olja sammen. 
Ikke elt deigen, bare snu ingrediensene sammen til  alt har blanda seg.  

Deigen skal være svært løs!

Hev i 1 time. Litt før hevetida er over settes ovnen på 250 grader. Dra deigen utover i en langpanne kledd i bakepapir.  Ikke styr mer med deigen enn du må for å få den spredd over det meste av panna. 

Litt dynk med krydderolje og havsalt over gjør susen!
 
Stek jumbobrødet i 10 minutter på 250 grader i midten av ovnen. Når de 10 minuttene er over, skrur du av ovnen og lar brødet stå i 15 minutter til før du åpner ovnen og tar det ut.

 Dette er godt brød til  suppe og gryteretter.
Jeg deler det opp i skiver før jeg fryser det ned. Da er det greit å plukke opp de skivene en skal ha - og de tiner raskt.

Det er godt med smør og geitost også
 - og jeg er heldig å ha tilgang på nydelig geitost fra Lega i Øyfjell.

Kort og langt teppe i kypertbinding

Da er frynsene knyttet på de to teppene som ble klipt ned i forrige uke.
Tøft for hendene med frynsknytting i stor stil.
Det ble gnagsår på langfingeren.

Det lange teppet skal ligge på TV-stua og er svært nær kopi av det teppet som ligger der og som er ganske utslitt.
Det har ligget i 17 år og mange av renningstrådene er røket.

Fargene på det siste bildet har riktigere farger. Jeg hadde samla nøster av oppklipte filler i en sekk og plukka ut de som hadde riktige farger.

Det gikk så raskt og var så artig å veve dette teppet at jeg glemte å stoppe, og det ble noe lenger enn planlagt.

Nå er jeg i gang med siste rest av renninga og har tredd om til halvdreiel. Jeg har gjort dypdykk i kvite filler, sengetøy og gardiner får bein å gå på.

Så har jeg planer om å veve et veggteppe med ull i renning og innslag.
Det er et teppe jeg så bilde av for mange år siden.
Turid Steen fra Tromsø hadde ideen til teppet som er vevd i krokbragd med ulik tykkelse i både renning og innslag slik at det får et "bølgende" inntrykk.

Jeg fant oppskrift til teppet i vevboka til Gulsvik og Vaagen som heter "VYER I VEV".
En kan bla i boka på Nasjonalbibliotekets boksider  
Oppskrifta finnes på side 64

Halvdreiel i filleteppe

Har tredd om kypertryeveven til halvdreiel og var litt spent på om det ble lange snublehopp.

Oppskrifta jeg brukte var på 4 skaft og 4 trøer og ment til enkel oppbinding med hester/trinser.
Da må en trø på to trøer samtidig både for å få lerretsbinding og mønster.

Renninga mi sto i en vev med kontramarsj og jeg måtte bruke de små grå for å finne ut at jeg bare måtte henge på et par nye trøer for å få til partier med lerretsbinding mellom mønsterbordene.

Det er  noe av det  utfordrende med veving, at en kan endre på oppskrifter en finner slik at det passer til det en planlegger.

 


Jeg har så vidt begynt, og jeg synes det ser bra ut.  
Partiene med toskaft er i ulike nyanser av kvitt og mønsterinnslaget i krittkvitt.

Har ikke vevd slike mønsterborder i filleryer før og jeg gleder meg til å få denne ut av veven.

Halvdreiel har jeg vevd før i tynnere garn til veggtepper og til kistedekken.
I "gamle dager" ble teknikken brukt mye i duker.

Teppet som ble for kort

Stor overraskelse. Teppet som skulle vært sånn omtent 2,5 m var blitt 160cm langt.
Jeg har missa med 1m. Sånn kan det gå når en tar lang pause midt i en vev.
Det blir galt forhold mellom bredde og lengde. Etter boka burde det være minst 210 cm - ettersom det er ca 140 bredt.

Sånn er livet.
Mens jeg knytta ferdig frynsene på teppet hørte jeg på "Mellom himmel og jord" i radioen.
Et program til ettertanke.

Hun som gjorde inntrykk på meg mente at skolen burde sette av en time i uka til psykisk helse allerede fra første klasse.
Ungene bør lære: "JEG ER BRA NOK SOM JEG ER!"
De bør lære mestringsteknikker som kan være til hjelp senere i livet. 
En kan lære å kontrollere stress og godta hverandres egenheter. Trolig ville mye mobbing og misnøye med egen kropp og egen evne være unngått.

Christine Ottersland har en blogg der hun bl a skriver:

"Datteren min har angst. En til tider ganske tung diagnose å bære på. Hun er det tøffeste mennesket jeg vet om. Hun gjør ting hun ikke tør hver eneste dag. Men tidvis innhenter nervene henne, og hun blir slått til bakken av sine demoner.
Sats på psykisk helse i grunnskolen. Jeg LOVER at det vil gagne samfunnet på sikt!"