En helg man aldri glemmer.
Sitter på fjellet og mottar medieinformasjon.
Man sitter med en følelse av uvirkelighet. Dette skjer ikke i mitt lille land. En del av byen min ser ut som et krigsområde og det verste er alle de skadde og de døde fra både byen og på øya. Grusomt.
Tenker på alle pårørende til de som er borte. Vi som ikke kjenner noen av de som er borte syns det er så usigelig trist, hvordan har da for dem det som har mistet noen. Hvordan har de det de som har overlevd terroren på øya? De kommer til å slite lenge med minnene ,om ikke alltid.
Til Ungdommen
Tenker også på hvilke fantastiske hjelpeinstanser vi har i dette landet. Politi,brann og helse for ikke å snakke om alle hjelpemannskapene og frivillige...de er våre HVERDAGSHELTER alle sammen.
Blomstertog
MITT LILLE LAND Maria Mena
I kveld hadde vi en by full av kjærlighet som kronprinsen sa og det har han helt rett i. La kjærligheten råde.
Ta vare på hverandre !!!