Jarra

Nevrotisk kjerring rir igjen ;)

Denne gangen: et vottepar jeg ikke fikk til å stemme helt.........å nei, to venstrevotter......



                                   
                                     God helg!

                                     -Turid

Jeg advarer mot

følgende stauder i hagen:

Allåkerbær. Oppfører seg ekstremt, skyter utløpere og sprer seg metervis utover i en rasende fart. Det skal sies at den har søte rosa blomster, for å få til bær, må du ha en annen type for suksessfull pollinering. Bærhøsten blir allikevel ingen matauk, mengden bær er sparsom.

Mer allåkerbær, ganske mye allåkerbær egentlig.

Krypmispel i fri dressur. Dekker raskt en skråning, problemet her er at den dekker raskt bedet som er på toppen av skråningen også.

Fiende nr 1 her i hagen er sypressvortemelk. Et grusom ugress jeg intetanende plantet i hagen en fin solskinnsdag for noen år siden.  Jeg angrer nå.

Ikke la deg friste av dette friske utseende på våren, dette er en ulv i fåreklær om ikke enda verre.

Myske, sprer seg ganske uhemmet utover, men er fin og grønn. Her er ikke forholdet hatefullt (enda), men det er våpenhvile denne våren, da den ser ut til å ha stagnert litt.

Her er det vanskeligste forholdet, flekktvetann. Ei flott bladplante, dog med blomster tidlig på sesongen. Dette til glede for humlene :) Flekktvetann tar seg godt til rette i bed og grus, frør seg bra, noe som gir mange planter til planteloppemarkedet. Alt i alt så liker jeg denne såpass godt at det er bare frøplantene som må vike foreløpig.



                    Ha ei strålende hagehelg, jobbhelg for meg da, hilsen Turid.

Ikke helt der

enda. Med hagen altså, fornøyd med noe, mens andre ting er helt borti staur og vegger (dialekt for at det ikke henger på greip som igjen betyr at det ikke stemmer :) om noen lurte.....

Fornøyd. Dette bedet ble tatt opp igjen i år, stauder delt, noe nytt ble tilført og vips gikk dette bedet fra gult, rødt og oransje til blekere gult og mye lilla.

Baksiden. Her havnet det meste av lilla ser jeg nå.

Lekre kremgule liljer, navnet har jeg ikke, men utrolig flotte er de.

Halvveis fornøyd med dette, nå er det mye gult her også, men sånn er det på høsten her.

Mangler høyde her, men med ca 4 meter hardpakket snø hver vinter fungerer det dårlig med busker og trær i dette bedet. Men jeg drømmer om det iallefall......

Skammens bed. Skråningen som ble sprøytet i fjor. jeg er litt i villrede om hva som bør gjøres her, handlingslammet om du vil. Ideer?

Se, her kom handlingslammelsen og tok meg for 2 uker siden. Bøttene med kompostavfall og ugress som skal på dynga står rimelig breddmætte (fulle) med regnvann. Usjjj, lukta ikke særlig godt heller.


Sånn går nå dagan.


                                  -Turid

Innrømmelser

av at jeg begikk i fjor en synd. I denne skråningen (langt fra spiselige vekster) ble det sprøytet med Round Up. Etter flere sesonger med intens luking av kvitkløver og sypressvortemelk gjorde jeg det. Og nå? Kvitkløver er vekk, mens den hersens sypressvortemelken lever i beste velgående. Arghhhhh.
Så jeg antar at lukeprosjektet fortsetter de neste årene også, og at jeg må leve med sypressvortemelk i skråningen.

Ikke akkurat lekkert.

Her er det fint i juni, nå i august er det bare gult og slitent. Hmmm, ommøblering må nok til.

Så var det hun som glemte oppbindingen dette året. Riddersporene er ikke 2 meter høye i år, men 2 meter lange og brede.

Ikke alt er like galt, kjøkkenhagen er fin nå, bugnende av ringblomster, tagetes, bønner og kål.

Se! Tross at hagen ligger i sone H-6, og at vinteren har vært meget tøff for hagen ser jeg denne inne i rosebusken Therese Bugnet. Clematisen Ville de Lyon har overlevd. Og atpåtil kvitterer den med en blomst :)

Hmmmm, liker ikke. Her skal det grønngjødsles ikke kattegjødsles.


                             Sånn går nå dagan.

                             -Turid

Det er en kunst

det å kunne begrense seg, en kunst jeg ikke kan. Etter å ha alet opp tomatplanter fra i mars, sju sorter...... et utall av planter siden alle frø såes ;) .Så kom jeg ut i drivhuset en solrik morgen, det slo meg at drivhuset er en jungel. De bittesmå tomatplantene som sto standby i veksten bare for litt siden har blitt kjempestore. Det måtte ryddes i en fei.

Litt nedsnødd i solveggen enda, men snart popper squashen frem 470 m o h i en rasende fart. Ved siden av står to utkastede cherrytomatplanter innhyllet i fiberduk og tre til på terrassen. De har ikke engang fått herdet seg så duklagene må fjernes litt om senn (dialekt for etter hvert). Oppmarsjerte vannkanner for at squashen ikke liker kaldt vann på "føttene", temperert må det være.

Inne i drivhuset går tomatproduksjonen sin skjeve gang, mye kart, men ingen modne så langt. Hvor lang tid tar det forresten?

Paprika på gang.

Mine første egenproduserte agurker, og jeg er mektig stolt. De vokser så raskt at jeg tror den første kan spises i morgen den dag. Tenk det, agurker fra Svingvoll da gitt.

Jeg kommer også med en advarsel om at denne jæ#¤%%#_ planta er verre enn skvallerkål (trur eg). Den heter sypressvortemelk, har du den i hages så fjern den sporenstreks. Jeg har fått et problem.

Ikke så mye som overlevde høstmassakren her i fjor, men sypressvortemelka gjorde det. Nå blir taktikken å luke den, helt til enten den eller jeg blir lei.



Sånn går no dagan.



                                    Hilsen traveltua (fortsatt).

Tabbehaging.

Jeg har nå haget i mange år, men å lære? Nei, tror ikke det. Overivrige planter er lett å dra inn i hagen, det har jeg gjort til den store gullmedaljen faktisk. Det er nå lukejobben kommer, nesten så skvallerkålen kan gå hjem å vogge, ingenting slår denne artige stauden: Sypressvortemelk.

Det er den gul/grønn/blasse som er overalt i bedet. Egentlig er den fin nå i et tidlig stadium og når den blomstrer med eplegrønne blomsterskjermer over vinrødt bladverk. Det er bare det at den er så alt for ivrig. Det sprer seg ikke bare i sitt eget bed, men ut i grusgangene enda plantesperrene er gravd ned 25 cm på begge sider, den vokser til og med under grusgangen (som har glassfiberduk) på 150 cm bredde og over i det andre bedet. Makan....

Her er den som fortsatt liten og søt.

En annen tabbe og en annen historie: Allåkerbær. Har ikke fått mye bær, tross innkjøp av pollineringssorter slik at det ble enda mer allåkerbær. Spredningsviljen er formidabel, til plantens forsvar: den rosa blomsten er nydelig og varer lenge.

Ett stripete gress jeg kjøpte sent i fjor høst. Ikke mindre enn 6 planter ble med hjem, nå skal 3 kvadratmeter ut av hagen så raskt som mulig. Fint gress, men etter bare en vinter (ingenting skal vel vokse her på vinteren) har mengden økt voldsomt. Dette = skummel plante.

Storkenebb "Kashmir White", vakker og villig, litt for villig etter min smak. Fjernet 2 kvadratmeter i fjor, regner med å gjøre det i år også.

Dette er bare en liten håndfull av hagetabbene, flere vil nok komme ;)


                          Ha en finfin onsdag, hilsen tabbeTua

Av alle mine feil og mangler...

Dette kommer til å bli en lang føljetong, er ikke i glansbildehumør i dag, herved vil jeg poste en av mine saftigste hagetabber :) Måtte jeg redde andre fra å begå samme feil.

Dette er en sypressvortemelk. Den ser både artig og uskyldig ut, men ikke la deg lure! Dette er en utspekulert liten jæ____ som brer ut sine underjordiske stengler og invaderer store områder på et blunk. Jeg lot meg fasinere av vinrødt bladverk med eplegul/grønne høyblader på forsommeren. Interessante farger har den, nå har jeg et helt bed med interessante farger :( Den bryr seg heller ikke om nedgravde sperrer eller 150 cm brede singelganger med duk. Den kan nå også lukes i bedet på andre siden. Dette er en av mine aller verste tabber i hagen... trur eg. Ja, bortsett fra å ha plantet peppermynte rett i bed (i min grønne hageungdom), den er også 2 kvadratmeter stor nå. En til: i fjor på tampen av sesongen kjøpte jeg ikke mindre enn 3 sånne stripegressplanter og satte de lykkelig ned i hagen her. Håper jeg rekker å dra de opp før de sprer seg.

           Ha ei strålende uke, hilsen Tua