Joda, det lager seg til her i alpine strøk også. Etter 1 uke med tropevarme, er det nå tilbake til normalen. Iskald vind.......

Den høyst ordinære, men veldig, veldig flotte irisen blomstrer akkurat nå.

Frøsådd peon i blomst. Denne blomstrer kort, men vakkert :)

Det gror rundt drivhuset også. Et bed med stauder har måttet vike for arpargesåker, mer rabarbra og rødbeter. Neste sesong må nok det siste bedet med stauder (rundt drivhuset iallefall) vike for mer grønnsaker.

Blomstrende skråning, tilsynelatende vakker, men helt besatt med hatobjekt nr 1 her i hagen, cypressvortemelk.

Chilien rødmer i drivhuset.

Hadde ei real økt på kjøkkenet i går, var i skogen og plukket granskudd. Fikk omlag 10 myggstikk på kjøpet.

Resultatet: granskuddsirup, granskuddgele og den første runden med urtesalt i boks.


                                        -Turid

Lang ferie

på hell, kun ei uke igjen. Som de fleste andre har vi hatt kjølig og vått sommervær. Peonene er i ferd med å starte showet nå.

Peonbedet i emninga.

Bildet tatt fra en annen vinkel.

En eller annen alliumløk jeg satte i fjor høst. Lurer på om det kan være christophii eller noe i den duren. Har forsøkt den før, men aldri lykkes. Ganske fin er den, der den står sammen med prydgress, klematis og anisisop.

Fått litt mere dreis på skråningen i år, har ikke utryddet cypressvortemelka, men den er mindre synlig, og den lukes til stadighet. Jeg er kjent for å være rimelig tarrin (dialekt for sta/viljesterk/utholdende) så da får vi se da vet du, om det er vortemelk eller jeg som trekker det lengste strået;)

Hmmm, plutselig en teknisk feil, dette bildet er lagt ut før også.

Mot drivhuset. Prakttelekiaen er enorm i år. Blir fint når den blomstrer og det svermer med humler og sommerfugl på den.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for digre beist av noen planter, dette er en strandkål, (crambe cordifolia). Denne blir enkelte år oppspist av små kryp, men i år har nok krypene frosset ihjel.

Griselekker peon.


                                       -Turid

Det forbauser meg

hvor mye som skjer i hagen når man er borte i bare 2 dager.

Denne fine har slått ut "håret".

Peon Doreen vifter med ballskjørtene.

Her blant storkenebb, knoppurt og roser venter resten av peonballetten på det rette tidspunktet for startskuddet på hageshow nr 1. Godt med et nytt show etter det mest livate hageshowet denne sommeren. Fuglekassa har vært bebodd av en meisefamilie denne våren. Med et økende lydnivå har jeg forstått at tiden for å prøve egne vinger har nærmet seg. Etter 2 dager med okkupering av åpningen på fuglekasse med konstant hylekvitter ramlet den første ungen ut av kassa og landet på ei gren nedenfor. Da var det dags for hylekvitter av unge nr 2 i åpningen. Sånn fortsatte det den dagen til ungene var ute av kassa. Det siste jeg så av dem var at det satt 2 unger i treet der kassa henger, 1 satt i treet over hos naboen.... alle hylekvittra i ett sett og foreldrene stakkars de fløy helt i skytteltrafikk mellom dem. I dag er det underlig trist og stille i hagen.

Åååå, denne blomstrer for første gang her, kjøpt barrot hos Garden Living på ei hagemesse for flere år siden.

Den første rosa er et faktum. Som alltid først ute er denne jomfrurosa, kanelrose ...osv. Den er rotekte, desverre, men den dufter deilig og er da littegrann yndig også.

Tellima grandifloras nydelige nærsyntblomster. Ønsker du deg frø fra denne skaffer jeg deg litt senere :)




                                                     -Turid i sommermodus.

Rosa X-faktor

Min favoritt er peonene, her representert av en yndig og enkel en uten navn. Peoner, fordi de er herdige, skyter tidlig opp av vårkald jord med fine røde skudd. De blomstrer overdådig, de er velegnet til snitt, de er ukompliserte og krever svært lite. De lever lenge i hagen og legger på seg litt for hver år. Det er bare tre ting å passe på, ikke plante dypere enn at rotstokken er 5 cm under jordskorpa, lite gjødsel og at de fylte peonene bør få litt støtte.
Flere rosa blomster med X-faktor finner du på fine bloggen Moseplassen


                                     -Turid

Favoritten

blant staudene...... Hvordan i all verden skal en kunne velge bare en eneste en? Ute er det flott vintervær, så før jeg begynner å bla i blomsterbildearkivet tenker jeg ei stund på favoritten.
Lav eller høy?
Krypende eller opprett?
Vakkert bladverk eller fargerike blomster?
Sart eller hardfør?

Hmmmmm, vrient å velge.

Tja, fortsatt noe usikker, men en av favorittene er iallefall peon. Det er bare å elske disse litt sære plantene fra tidlig vår da de fine røde spirene dukker opp så snart bakken blir bar, og helt til de vakre kronbladene faller mot bakken. Etter det er det bare å glemme peonene, da bladverket ofte blir angrepet av sopp og derfor ikke er så høstvakkert.

Åååååå, yndige Sarah Bernhard, ingen sjelden skatt, men allikevel en av de aller vakreste.

Hvit med et hint av mørk rødt, med et plutselig anfall av seniorhukommelse husker jeg ikke navnet, men noe sier meg Festiva maxima.

Jeg finner ikke ord.......... :)

Sorbet heter denne fine.

En vanlig klosterpeon, sto i hagen da jeg kom, den er litt furten over plasseringa så til våren skal den få vilja si. Den skal opp og fram i lyset sammen med andre peonvenner.

Krinkled White.

Hagen her startet med meget i både orden og oppførsel, men nå 10 - 12 år seinere står det ikke så bra til. Lettere kaotisk både i bed og arkiv, men det er da frodig iallefall. Etter arkiver, håndtegnede kart og mitt lett forvirra hagehode antar/tror/mener jeg det skal befinne seg rundt 30 peoner i hagen. Mange er samlet i ett bed, men ettersom kjøpelysten og impulshandlinga tok overhånd er det spadd ned mange rundt omkring ellers også. Kanskje sommerens store prosjekt blir å oppdatere arkiv, karttegninger og hukommelsen?
Flere favoritter finner du på bloggen Blandt roser og bladlus.



                         Ei riktig god helg ønskes dere fra Turid

Bedre sent enn aldri

når det gjelder peoner, som har hovedrollen i hagen den korte tiden det står på. Her i de alpine strøk er det nå det skjer.
Peoner kalles også tålmodighetsplante, da det gjerne tar noen år før de etablerer seg og blomstrer rikt.

Peonbedet. Her står det mange sammen, men det står peoner rundt omkring i andre bed også, får liksom ikke nok av de.

Bowl of beauty.

Duchesse of ett eller annet, eller Shirley Temple? Vet jeg har begge i hagen, men aner ikke hvor de stor. Jeg blir hoppende glad om noen kan hjelpe med navnsettingen. Hagearkivaren har sviktet på groveste, også her.

Festiva Maxima

Klosterpeon, rubra plena.

Krinkled white.

Selveste dronninga, Sarah Bernhard.

Enkel, rosa og navnløs. Den mørkere rosa og enkle ved siden av (Dancing Butterfly) furter i år, uvisst av hvilken grunn, da jeg absolutt ikke har fornærmet den, med vilje iallefall.

Ukjent, men fin allikevel.

Victorie de la Marne


Flaks at vi er hjemme dette året, når peonene sprer ut ballskjørtet. Som regel er vi på ferie akkurat da. Uflaks at det har regnet noe grassalt, i dagevis, akkurat under blomstringen. I går kom det ei hagleskur så ille at jeg sto værfast i drivhuset mens jeg fortalte overgartneren i krasse ordelag hva jeg synes om slikt vær. Tror jammen jeg svor litt også.......


                                   -Turid, snart ferieklar.

Med tyllskjørt

står de der, mine favoritter, dronningen av hageplanter, yndig, men du verden så sterk. Tåler tøffe vintre og krever ikke stort av hverken gjødsel eller stell.

Det begynte med dette bedet, peonbedet. Sånn etterhvert har peonene inntatt hele hagen.

Disse har startet blomstringa, men det er flere som kommer etterhvert :)



                                   -fortsatt ferieTurid

Opp og ned på en blommig fredag.

Fredag, ukas beste dag, blommig fredag hos Roser og bladlus, her er min tolkning av temaet.

Peonbedet i all sin prakt en vakker sommerdag. I dette bedet står det ca 20 forskjellige peoner, mellom dem står forglemmeiei og krypende timian. Opprinnelig stod det Ajuga reptans chockolade der, men den er fjernet, eller det er gjort et forsøk på å fjerne den. Den dukker stadig opp, men i mindre grad en før.

Hagens aller vakreste peon etter min mening er Sarah Bernhard, tettfylt, rosa og yndig står hun der med sitt vide ballskjørt av den fineste silke.

En kritthvit ukjent en, navnelappene i hagen tar skjæra seg av, så oversikten begynner å bli uoversiktlig.

Karl Rosenfeldt eller Vicktorie de la Marne eller noe sånt... Kanskje det er  Dancing Butterfly? Nydelige er de uansett. Alle disse mimrebildene av årets peonblomstring er _opp_ bilder.

Her kommer _ned_ bildet, Slik ser peonbedet ut i dag. Nedslående, men veldig normalt for årstiden. Flere tolkinger av temaet opp og ned finner du HER

Ha en nydelig fredag og ei flott helg, her skal det jobbes denne helga, greit det også.


                                      Hilsen Tua