Ei lita hagehistorie

om at det nytter å snakke med og til plantene.

Historien starter for tja, mange år siden iallefall. Min pasjon for dagliljer blir vekket. Kataloger pløyes, nettet gjennomsøkes, gartneriene renskes for dagliljer. Planta er jo helt fantastisk. Våkner tidlig om våren, er herdig i min sone og med vakre blomster. De varer riktig nok bare en dag, men det er jo mange så det er den tilgitt. Den over er jeg usikker på om er Sammy Russel eller Mauna Loa.

Mange dagliljer fant veien til hagen min og de ble plantet omsorgsfullt og dullet med. Den over aner jeg ikke navnet på.

Men hva skjer? Ikke en eneste en viser tegn til å gidde å blomstre. Ja ja tenker jeg, de er kanskje litt sjenerte da, må få bli "husvarme" før de slår ut prakten. Den over heter Joan Senior.
Årene går, jeg begynner å bli utålmodig. Så fremmer jeg forslaget for dagliljene at de kanskje må finne seg et annet hjem.

Ingen av dem tar meg på alvor ser det ut til, inkludert meg selv. Den over her heter Ed Muray.

Enda en sesong går, uten en eneste dagliljeblomst å se, en og annen knopp dukker opp på sensommeren, men da er det jo aldeles for sent her i alpine strøk. Jeg fremmer forslaget på nytt, blir ikke trodd denne gangen heller. Denne røde er også ukjent.

Ups, man må være på hugget for å fange dagliljene i den vakreste skruden, denne ble fanget en dag for sent. Tror det er Pandoras Box eller Moonlight Maskerade. Så kom det til denne sesongen. Jeg er myk om hjertet når det gjelder plantene mine, men nå var grensa nådd. Dagliljene måtte vike for mer villige skjønnheter. Planen var å grave de opp på forsommeren, men med midlertidig streikende kropp og en tanke om åpen hage i august, ble gravingen utsatt til høsten.

Ukjent som dukket fram under en kjempediger prakttelekia. Men hva skjer da? Ikke alle, men iallefall noen av mine mange dagliljer kommer plutselig med knopper, sånn helt ut av det blå. Endelig har alvoret gått opp for dem.

Denne ville aldri fått reisepass, denne yndige er en gammel sort, finnes ikke i vanlig salg, dufter deilig og blomstrer rikt og tidlig. Det er denne jeg er aller mest glad i.

For å gjøre en lang historie kort, det er midlertidig våpenhvile mellom dagliljene og meg, ja kanskje nesten tilgitt er de også. De er flotte, bladverket er også fint i selskap med andre bladformer og farver. Mange av den har nok litt gusjete farver på blomsten, men shit au.

                                 -Turid, nevrotisk når det kommer til planter?

Dillen som gikk over..........tror jeg.

Åtte kapitler om de aller verste dillene mine har det blitt, dette omhandler den ene som har gått litt  over ettersom årene har gått. Dukker den opp igjen? Tja, muligheten er der, men sånn per dags dato er dagliljedillen over. Grunnen til det beror antakelig på manglende blomstring på hybriddagliljene. Antar sommeren er for kort her, samt at den hagegale har plassert sine dagliljer nokså tilfeldig når det gjelder både plass i bed og tilgang på sol.
Eksemplene kommer her på løpende bånd eller bilder som det også kan kalles.

Dette er den vanlige gammeldagse dagliljen med deilig duft. Denne  blomstrer  rikt og villig her.

Her er det håp i hengende snøre, om det blir varmt en stund fremover er det en mulighet for  at disse spretter ut.

Dagliljevilniss, her bor det nok 8 - 10 dagliljer i ei klynge.

Ei diger tue som bor midt inni rosa Praire Joy, denne har kommet med en eneste blomst en eneste gang, den var veldig gul, selv om planta var kjøpt som rosa.

Ups. Fant plutselig igjen Strawberry Candy under Geranium Kashmir White.

Mange av dagliljene er plassert mellom andre stauder, dette er Purple Prince  sammen med en blå iris og astilber.

Joan Senior, ei "hvit" daglilje jeg kjøpte for 7 år siden. Den har nesten ikke vokst og iallefall ikke blomstret. Knupp for første gang, men antar hun ikke rekker det.

Ifølge arkivet som ikke er helt oppdatert skal det være mellom 25 og 30 forskjellige dagliljer her, uten at jeg har sett noe særlig mer enn bladverk på dem. Det er dekorativt det også, men skulle ønske det kom en og annen blomst også.

                                       Ha en flott onsdagskveld, hilsen Tua.

Hemorocallis

Kjøpt som hybrid uten navn.

Ed Murray

Katherine ett eller annet

Har 3 hvite, tror dette er gentle sheperd, de andre hvite er Joans ? og artic snow

red rum?

Frans Hals

Ukjent ekstremt gul

Navnløs.

Har hatt ei pågående dille på dagliljer over noen år nå, samlingen har vokst jevnt og trutt. Det som er dumt er at mange av dem aldri har blomstret, de rekker det rett og slett ikke her. Har vurdert i sommer og grave de opp igjen, kjedelig å ha masse planter som aldri blomstrer. Førstemann ut er alltid den gule gamle med den deilige duften, den skal definitivt ikke graves opp, men mange av de andre står bare der å måper hele sommeren uten en eneste blomst. Jeg trodde dagliljedillen var over her før i sommer, men ups, fant tre fine eksemplarer på det lokale hagesenteret med knopp, vips så¨ble de med hjem. Så jeg kan ikke kalle meg særlig konsekvent iallefall.

                                                      Ha ei riktig fin helg alle sammen.

                                                                      Tua