Det hender stoltheten

får seg en knekk, men det går raskt i glemmeboka. Det man husker er det man får til, og det er utrolig godt når man tenker på alt som har gått galt opp gjennom årene ;)
Et liv (45), 20 av dem som hagegal, ja det har jo vært hendelser.
Etter at jeg flyttet inn i min 4 hage måtte jeg bare innser realitetene. Det er ikke helt samsvar mellom hva man har og hva man vil med det.

Jeg elsker Austinroser, men bor i sone H-6.

Jeg ønsker meg høye trær for å få til den oasefølelsen jeg elsker, men med opptil 6 meter brøytesnø hver vinter vil ikke et eneste tre kunne klare den belastningen.

Drømmer om stort drivhus, det vi fikk plass til var 10 kvadrat.

Ønsker meg flat tomt, den vi har er i tre nivåer, men skråninger mellom.

Men hva er jeg så stolt over?

Jeg utvikler et spesielt forhold til egensådde stauder, her representert av en helt vanlig Iris Sibirica. Frøene (egenhøstet) ble sådd i ei potte om høsten, året etter flyttet jeg, men potta ble med. Den ble plantet midlertidig i en annen hage jeg disponerte. Samme høst ble den spadd opp og tatt med til neste midlertidige hage. Så 3 år senere kom den til sitt nåværende hjem. 10 år etter at jeg sådde denne kom det en eneste blomst, den er ordinær, men en av mine aller vakreste allikevel.

Hvit mure.

Jeg liker frodigheten i hagen, det å klare å skape høyde uten bruk av trær. Her vokser sukkererter og bønner på bambustårn i murerbøtter. Enkelt å lage til, men samtidig gir det stor stor avling.

Når stauder og roser formelig velter ut av bedene og legger seg i grusgangene.

Dette bedet er invadert av åkersnelle, derfor brukes store og kraftige stauder her, åkersnella synes ikke.

Asparges sådd selv. Frøene fikk jeg av snille Vibeke fra Trondheim. Første året var tykkelsen som sytråd, i fjor som tynt ullgarn, jeg er veldig spent på tykkelsen denne sommeren. Planen er å kunne høste de første aspargesene om 2-3 år. Kanskje tålmodighet er noe man kan være litt stolt av også?

100% hjemmelaget salat er vel noe å være litt kry (stolt) av?

Andres stoltheter finner du på bloggen Blandt roser og bladlus Anbefales sterkt!


                                       -Turid

Rosa

Å velge ut bare noen er igjen veldig, veldig vanskelig. Tidlig på sommeren kommer forglemmeiei tuene. De er litt overivrige, men så søte at de får bli i hagen.

Favorittpeonen Sarah Berhard.

Den litt ugressaktige rosa jomfrurosa eller kanelrosa (kanel pga farven på grenene). Den står på egen rot, derfor sprer den seg mer enn godt er, den er førstemann ut hver sommer, har et vell av nydelige fylte rosa roser med nydelig duft. Den blomstrer overdådig, men remonterer ikke. En annen bonus er at bladverket får nydelige høstfarver.

Yndige akeleie Nora Barlow med storfint besøk under skjørtene :)

En av storkenebbfavorittene Patricia.

Sommerens må ha er revebjellene. Men de såpass greie at har du først fått den inn selvsår den relativt villig.

Her var et lite utvalg av mine rosa i hagen, kunne og ville gjerne ta med mange fler, mn da hadde antakelig innlegget blitt alt for langt og kjedelig.

Flere rosa? Trykk her , da kommer du inn på fine bloggen bland roser og bladlus.


                                                 -Turid

Favorittsyssel

i hagen.... hmmmm......
Jeg må nok innrømme at det er drivhuset som er favorittplassen i hagen. Særlig tidlig på våren når det fortsatt kan snø ute, å jeg holder til inne i det varme drivhuset.

Jeg bare elsker å være i drivhusets litt klamme varme, men en odør av fuktig jord og hønsegjødsel.

Tusle imellom kjøkkenhagens opphøyde bed, knekke av en sukkerert her, dra opp ei gulrot der, det er stor lykke.

Ettermiddagskaffen nytes i paviliongen, mens jeg venter på bringebærplantene skal vokse seg store, lik en grønn og kraftig hekk med røde drops.

Drivhusets grøde er en favorittsyssel, både å dyrke, plukke og spise.

Å sitte ned når dagen er over i kveldsolas siste stråler, gjerne i nærheten av denne storvokste stauden, prakttelekia. Ikke den vakreste i hagen, men den som er aller høyest elsket av sommerfugler og humler. Humlesurr og sommerfuglblafring er gode sommerlyder.

Flere favorittsysler finner du HER på fine bloggen Blant roser og bladlus.

                                         -Turid

Kvit

eller hvit som det heter på mer kultiverte dialekter ;) Måneskinnsrabatt høres så romantisk ut, sukk. Tross utpreget petimetergen når det gjelder orden (på det som syns godt) er ikke denne ordenssansen særlig synlig ute i hagen. Det genet som omhandler plantesamlemani og det å måtte prøve alt ovedøver ordenssansen så til de grader. Hagen her er en real rotehage, og måneskinnsrabatt er bare en fjern drøm.

Men selvfølgelig har jeg hvite planter, det er bare det at de står rundt omkring sammen med de mer fargerike plantevennene. Våren starter med hvite krokus.

De hvite duppene fortsetter ballet, denne stauden er så flott, en favoritt i juni.

Hvite valmuer.

Hvite akeleier.

Hvit valmuesøster er også en av favorittene. Denne er mer medgjørlig enn den blå.

Papaver Royal wedding.

Peon.

Malva.

Selvsådd hvit mure, denne har jeg frø igjen av om noen vil ha, den er enkel å så, har et fint og friskt grønt lavt bladverk, blomstene kommer på stengler som blir 30-40 cm høye. Og navnet skjemmer ingen: White Queen.

Flere hvite drømmer finner du på bloggen Blandt roser og bladlus



                                                  -Turid

Favoritten

blant staudene...... Hvordan i all verden skal en kunne velge bare en eneste en? Ute er det flott vintervær, så før jeg begynner å bla i blomsterbildearkivet tenker jeg ei stund på favoritten.
Lav eller høy?
Krypende eller opprett?
Vakkert bladverk eller fargerike blomster?
Sart eller hardfør?

Hmmmmm, vrient å velge.

Tja, fortsatt noe usikker, men en av favorittene er iallefall peon. Det er bare å elske disse litt sære plantene fra tidlig vår da de fine røde spirene dukker opp så snart bakken blir bar, og helt til de vakre kronbladene faller mot bakken. Etter det er det bare å glemme peonene, da bladverket ofte blir angrepet av sopp og derfor ikke er så høstvakkert.

Åååååå, yndige Sarah Bernhard, ingen sjelden skatt, men allikevel en av de aller vakreste.

Hvit med et hint av mørk rødt, med et plutselig anfall av seniorhukommelse husker jeg ikke navnet, men noe sier meg Festiva maxima.

Jeg finner ikke ord.......... :)

Sorbet heter denne fine.

En vanlig klosterpeon, sto i hagen da jeg kom, den er litt furten over plasseringa så til våren skal den få vilja si. Den skal opp og fram i lyset sammen med andre peonvenner.

Krinkled White.

Hagen her startet med meget i både orden og oppførsel, men nå 10 - 12 år seinere står det ikke så bra til. Lettere kaotisk både i bed og arkiv, men det er da frodig iallefall. Etter arkiver, håndtegnede kart og mitt lett forvirra hagehode antar/tror/mener jeg det skal befinne seg rundt 30 peoner i hagen. Mange er samlet i ett bed, men ettersom kjøpelysten og impulshandlinga tok overhånd er det spadd ned mange rundt omkring ellers også. Kanskje sommerens store prosjekt blir å oppdatere arkiv, karttegninger og hukommelsen?
Flere favoritter finner du på bloggen Blandt roser og bladlus.



                         Ei riktig god helg ønskes dere fra Turid

Første advent

og jeg har adventsstaken eller fat er det egentlig, i boks allerede. Ofte ligger man etter skjema med alle gjøremålene, men pytt sann, det er tid til å kose seg også. Ett år koste jeg meg så mye at adventslysene kom på plass til 3 advent ;) Bedre sent enn aldri.
Flere adventsinnlegg finner du her hos Blandt roser og bladlus.

Årets versjon til advent. Fatet er fra Mester Grønn, kongler, kvister og silkefuru er fra hagen.

Nydelige glasskuler kjøpt hos den lokale blomsterforhandleren for 3 år siden. Jeg gremmes fortsatt over at jeg bare kjøpte 6 stk, skulle hatt mange flere av disse. Om noen har sett dem i en butikk, gi meg gjerne et vink om det. Kan se for meg julegrana iført disse glasskulene og hvite snøkrystaller.

En hvit svibel hører også med på adventsfatet, antar den må skiftes ut et par ganger.

Adventsstjerna i vinduet har kommet opp. Jeg ønsker meg en ny, men det er noe med jul og gamle ting.

Nisseseviset fra Porsgrund porselen kommer frem i lyset og inn i skapet. Middagsserviset brukes ikke før jul, men krusene er i full aktivitet fra 1 advent.



                                               -Turid

Det beste med november

er ikke hagen iallefall. Den er ganske så nitrist for tiden, med litt snø blir den vakker igjen. Det er mye annet jeg setter pris på med november også.

Om det ikke er snø i hagen er det litt snø på fjellet 10 km lengre opp i dalen. Årets første skitur er gjennomført i dag. Herlig :)

Inn mot Fagerhøy på ski.

En annen ting jeg elsker å gjøre, særlig i november når det ikke frister å være ute til enhver tid. Strikking foran peisen med god te i koppen.

En bukett fargerike avskårne på bordet.

Hente mat i fryseren, laget av egendyrkede tomater og grønnsaker.

Koser meg med å lage julekalendere til barna (de er 18 og 25 år) så det er nok mor som er mest barnslig i dette tilfellet :)

Nyinnkjøpte svibler i vinduskarmen inne mens det er et yrende fugleliv ute. Flere novemberfordeler finner du på denne fine bloggen Blandt roser og bladlus



                                                -Turid



                                           

Hagelykke.

Bare å smake på ordet hagelykke gjør meg en smule lykkelig, selv nå i den gråeste tida med vekslende snø og regn.

Årets første hagelykke, chilispiring i januar. Planterommet i kjelleren gjorde underverker for hagelykkefølelsen midtvinters.

Avventende lykke på planterommet i mars, og om bare 1 måned flyttes det hele ut i drivhuset. Da starter det helt på ordentlig.

Ellevill hagelykke, når de aller første krokusene titter frem mellom snøflekkene tidlig om våren. Jippi, nå begynner det.

Andektig lykkefølelse når peonbedet står på sitt aller flotteste. Jeg kan nok ikke få nok av disse skjønnhetene.

Berusende lykkefølelse når man lykkes med staudesåinga. Hagestoltheten vokser i takt med selvsådde stauder.

En munnfull lykke fra drivhuset.

Boblende lykke når liljene slår om seg med strutteskjørt i alle kulører og berusende parfymeduft.

Summende lykke når man en stille kveldsstund i hagen kan høre humla surre og sommerfuglene svermer om sine favoritter.

Stille, stille lykke når den førte snøen daler ned. Alt er kaldt og hvitt, men med en salig stillhet som gjør godt, før et hele starter igjen med chilisåing i januar. Hagen min er aldri helt død, med horder av småfugler (og noen store) som holder til i nærheten av uterestauranten her. Menyen varierer med hjemmelagde meiseboller, fuglepeanøtter, solsikkefrø og villfuglblandinger.

Jeg er ganske overbevist om at hagemennesker er lykkeligere enn de aller fleste :)

Flere hagelykkelige kan du se HER

Finfin helg ønskes alle fra Turid