Pastellpåske

Observerer at mange blogger har påskefri, men ikke her hos meg. Det er jo nå jeg endelig får tid til å ta fine bilder i DAGSLYS og får satt meg ned og skrevet noen ord.

Tenkte jeg skulle vise frem resultatet etter mini-bloggtreffet hos Audrey, hvor vi blåste egg og malte de i herlige farger.
Noen husker kanskje at jeg hadde pastellegg i fjor også, men nå har det seg sånn at egg ikke alltid er så glad for å møte på rampetet pusekatter. Så her måtte det suppleres.

Vårt lille bloggtreff ble også en liten lærerøkt, det viste seg nemlig at Audrey aldri hadde blåst egg før. Da var det godt at hun hadde meg som er en habil eggeblåser med mange års erfaring, og lunger av stål. Mange år i korps kommer alltid til nytte!

Forøvrig har den rampete pusen bursdag i dag, Ramses blir 3 år. Dagen har han feiret med å sove, se litt ut av vinduet, sove, strekke seg, sove, se skeptisk på matmor, strekke seg litt mer, spise yndlingsretten sin- (som han spiser hver dag, vil nemlig ikke ha noe annet) tunfisk, se litt mer ut av vinduet, se på vaskemaskinen, hoppe inn i ett kjøkkenskap, "hjelpe" til med å skifte sengetøy og så sove litt til mens han strekker seg. Ikke så ille å være en pusekatt.

Ha en fortsatt fin påske!

Puff, puffere, puffest

Jeg hadde jo en kjempe fin hvit marokkansk skinnpuff som jeg var så heldig å få kjøpt for ett slikk og ingenting da Neste Stopp la ned, men det var før.
For det kan kanskje ha seg sånn at jeg kanskje var litt rastløs og kjedet meg litt en kveld, og jeg da kanskje hoppet på min fine puff. Kanskje jeg ikke bare gjorde det en gang, kanskje to eller tre ganger. Og kanskje det har seg sånn at det tålte den ikke, og da kanskje sprakk den litt...eller mye.

Kan du se Ramses?

Og man kan jo ikke være puffløs, så puff ble erstattet (med en fra Kremmerhuset). Selvom Ramses tror det er verdens største garnnøste, så er det faktisk en puff. Godt jeg ble hentet den dagen, for denne går på grensen til hva man kan ta med seg på kollektivtransport.

Og du husker kanskje at jeg spurte om det ikke var viktig at interiøret sto i stil med katten, glir ikke denne karen rett inn?

Trilltrallklem

Sånn kan det gikk

Plutselig står man der med verdens fineste pute i posen, og avgjørelsen på hvilken stil jeg slenger meg på ble tatt. La oss kalle den grafisknatur med ett innslag av etnisk, klarer ikke helt å gi slipp på mine kjære rådyr og østen inspirerte detaljer.
Puta har du nok sett på mange blogger før, den fra by Nord med skogen på. Så på å sy min egen av kjøkkenhåndklet som så mange andre har gjort, men den må jo sys. Og noen ganger gidder man bare ikke det, noen ganger vil man heller spise sjokolade!

Forresten, er det ikke viktig at stua matcher katten? :)

Håper alle får en nydelig helg!

Late dager

Ramses og jeg har juleferie, og vi gjør absolutt ingenting og det er så deilig. Vi lader opp batteriene og gjør oss klar for ett nytt år med blogging.

Håper alle har hatt en fredelig jul!

Trilltrallklem

Jul i vårt hus

NIB utfordrere oss til å vise hvordan vi pynter til jul, og jeg prøver meg.
Jeg har ikke pyntet så mye enda, vet ikke om det vil bli så mye pynt i år heller, har enda ikke fått julestemning. I skrivende stund nyter jeg en kopp gløgg og ser snøen dale, så håper den snart skal snike seg inn døra her.

Årets pynting går i grått, hvitt, stjerner, naturmaterialer og masse lys. Lys i lykt, lys på fat, lys i telysglass, lys overalt. Kan man få for mye lys? Det blir jo som å spørre Keiserne om man kan få for mange svibler, eller puter. Du vil få det samme svaret, ett klart og tydelig nei.
Rødt har jeg aldri vært noen stor fan av, så den eneste fargen kommer fra deilige klementiner. Når man kjenner lukten av klementiner på bussen, på jobben og i stua vet man at jula er nær.

Alle stjernene jeg lærte meg å brette har kommet seg på lerkekvister, enkelt festet ved at jeg sydde inn en liten tråd.



Og som vanlig dukket det opp en liten fyr som lurte på hva som sto på ferde på spisebordet, var det noe han gikk glipp av? Verdens søteste Ramses.

Det var mitt lille bidrag. Kanskje ikke den typiske julen, men veldig meg.

Kos dere i snøen, jeg gleder meg til å endelig bruke vintersko og lue i morgen.

Aslak Nore

Kanskje ikke den vanligste overskriften i bloggeland, men alt har sin grunn. Aslak Nore dukket nemlig opp i min innboks da jeg sendte mail til Dekoratøren angående en vase med samme navn. Altså Aslak, ikke Aslak Nore. Jeg ville nemlig at Aslak skulle gå på salg, men dekoratøren tviholdt på Aslak og sa at han passet fint til høsten. Jeg var litt mer skeptisk, så Dekoratøren sendte meg att bilde av Aslak Nore som trøst i mellomtiden.
Så kom høsten og de blå tendensene kom snikende sammen med de grå, og jeg hang meg ikke helt på. MEN så dukket den perfekte blå batikkputen opp, og da måtte jeg jo ha noe mer blått. Og hvem ble med meg hjem da? Jo, ingen andre enn kjære Aslak.
Jeg bøyer meg i støvet, Dekoratøren hadde rett (som vanlig vil vel han si)!

Og til slutt, de vakreste blå øynene i hele verden.

Trilltrallklem

Gavedryss

Da er giveawayen avsluttet, og vinnerne er trukket. Nå lurer du vel spent på om det ble nettopp DEG?!

Lapper ble klipt opp og skrevet på og lagt i en stor bolle, men entusiasme hos Ramses var ikke så lett å finne. Han ville mye heller sove.

Men med noen godbiter gjemt i bollen fikk jeg litt fart i han til slutt.

Og så datt det ut en liten lapp...

Og der sto det....

Fru Eriksen!!! Gratulerer så mye! Du er den heldige vinneren av termos, te og bokstaver.

Så var det tid for trøstepremien

Ramses gikk tilbunns i bollen igjen. Denne gangen datt det flere lapper ut, men en dame sto på flere av lappene.

Amaile bak bloggen Svenngården. Hun får en kopp fyllt med godsaker.

Gratulerer til alle vinnerne! Takk til alle som trakk lodd og som leser min lille blogg, jeg er glad i dere alle sammen!

Noe å ha det i

Jeg har lenge lett etter en kasse å ha aviser/blader i, men kasser er populært i bloggeland og vanskelig å finne. Fant en lekker bruskasse fra Egil's på Island, men etter at damen som overhode ikke er nominert til årets servicepris hadde tenkt seg om litt, ville hun ikke selge den allikevel. Hun trodde kanskje hun skulle bli rik på å gre håret i stedet?!

Men så dukket denne herligheten opp da jeg var en liten tur på Bolina for å feire at Keiserne fikk nøklene til sin nye leilighet. Koste hva den koste ville, og ja jeg kunne fint vente på at de hentet den på det andre lageret. Den skulle være med meg hjem den dagen. Jeg kjører nemlig ikke bil selv, så de gangene jeg er på Bolina gjelder det å utnytte muligheten til det fulle.

Perfekt til blader, vi snakker to i bredden!



Eller gjemmested for skumle pusekatter?

 Til slutt gir jeg en liten smakebit av hva jeg har benyttet frilørdagen min til. Resultatet får dere se i morgen.

Håper alle har en deilig lørdagskveld!







Ramses vil opp og fram!

Ramses har ikke vært den samme siden Ella fikk spalteplass på NIB. Tenke seg å gi så mye oppmerksomhete til en liten dame, også en hund da. Fysj og æsj (det var det Ramses som sa, ikke jeg)! Ramses gikk inn en liten depresjon og satt seg i hjørnet, og nektet å komme frem før han kom på forsiden av Elle. Hjalp ikke at jeg sa at det kun var modeller og vakre skuespillere som kom på forsiden av det bladet, fram ville han ikke. Så tok jeg frem kamera og hvem er det som steller seg opp og poserer villig, jo lille Ramses. Han lot seg til og med dusje. Så som belønning får han litt spalteplass her hos meg, det er riktig nok ikke Elle, men en start.

Jeg for min del synes både Ramses og Ella er nydelige, hva synes du?

Søndagsklem fra trilltrall-hjemmet

Ramses takker!

Da bildet av Ramses lurte seg inn på siden hos NIB økte besøkstallene betraktelig på min lille blogg, på en dag var det 100 besøkende. Tror det er ny rekord!? Ramses takker for alle komplimenter, og sier at det ikke er nødvendig å understreke det selvfølgelige. Mangler nemlig ikke på selvtillitt hos den karen. Ramses vet at han er pen, og bruker det for alt han kan. Gjør man noe man ikke får lov til, vel da stryker man seg inntil matmor, maler, ser opp med store blå øyne og gir ett lite blunk. Og er det kjedelig går man bare inn på soverommet og gråter helt til noen kommer for å trøste. Har prøvd utallige ganger å fortelle han om gutten som ropte "ulv,ulv", men han vil ikke høre, men så kommer jo jeg hver gang også. Så har vel kun meg selv å takke.

Foto: Mona Engebretsen

Foto: Mona Engebretsen

Ramses takker nok en gang for oppmerksomheten!