Dusken kjøpte jeg av en hyggelig dame langt ute på ett jorde i Vestby, det var honning- og lavadamen som dro meg ut dit. Hun hadde lest på finn.no at damen solgte de nydeligste brudetepper fra Marokko, og dette måtte vi jo ta en titt på. Damen solgte kjempefine tepper og mye mer, honning- og lavadamen plukket det fineste før jeg hadde rukket å komme over dørstokken.
Honning- og lavadamen er god på å gjøre kupp,og å lage gull ut av gråstein. Hun kan være en skikkelig skrotnisse. Da vi jobbet sammen og det var hennes tur til å gå med søpla, kom hun ofte tilbake med mer enn hun gikk med. Det at huset hennes kom i Bonytt er vel bevis på at hun vet hva hun driver med. Nå har honning- og lavadamen flyttet til Danmark, håper hun fant en passende plass til brudeteppet.
Jeg fikk med meg denne dusken og to herlige skåler i keramikk, jeg visste nemlig at en gang i livet ville jeg få meg ett skap som den dusken ville passe perfekt på. Og så sannelig hadde jeg rett.