Ja, jeg innrømmer det. Når jeg ser noe som jeg synes er fint, ja så hermer jeg etter det. Jeg kan ikke noe for det, men jeg vil også ha det fint. Og denne gangen er det Audrey og Keiserne som har fått æren av å bli kopiert. Ja, for det er en ære!
Jeg har jo lenge lurt på hva jeg skulle gjøre med veggen over spisebordet, og da jeg så at Audrey hadde fått hengt opp sin hylle var jeg solgt. Dessverre var hyllen også solgt, rettere sagt utsolgt, over alt. Men håndverkeren så desperasjonen i mine øyne, og kjørt helt til Tønsberg for å få hyllen fra mine drømmer i hus. Da hyllen passet perfekt inn i bagasjerommet forsto jeg jo at det var en match made in heaven, at håndverkeren fikk en ripe i nevnte bil i parkeringshuset var ikke så populært.
I hylla er det samlet skatter fra fjern og nær, nåtid og fortid i skjønn harmoni. Endelig fikk jeg plassert alle de tingene som jeg bare må ha, men aldri helt vet hvor jeg skal ha når jeg kommer hjem. Skal ikke se bort i fra at det ble gjort noen sånne kjøp i USA.
Hyllen trenger nok ett strøk med maling, men det tar vi senere. Ikke tid til å vente på maling som tørker når man endelig har fått en etterlengtet hylle, den må fylles opp nesten før den er skrudd fast i veggen.
Så hvis jeg noen gang hermer deg husk at det er en ære!
Trilltrallklem