Helgeprosjektet

I helga var jeg i Vadsø for å hjelpe mamma med å tømme huset som nå er solgt.
Jeg glemte å ta med meg strikketøy så jeg kjøpte bare litt nytt garn og nye pinner så jeg hadde noe å gjøre innimellom pakkingen.
Disse søte små ble overlevert bror og svigersøster på søndag.
De er så små. Noe så lite går jo bare noen timer å strikke..

Nytt familiemedlem

Min bror og min svigersøster fikk en nydelig datter i dag.
Her er fødselsgaven hennes.
Mønster fra sandnesgarn, strikket i lanett på p. 2,5.

Om retten til å få dø hjemme

For en måned og en dag siden mistet jeg min far. Han fikk kreft og døde bare 3 uker etter at han fikk vite at han var syk.
Historien om det er både trist og tragisk og sorgen min og til min familie er grusom vond.
Likevel føler vi at vi må kjempe for å få frem historien om hva som skjedde når han fikk dødsdommen.

Søndagskveld 9/1-11 ble han akutt syk og intensivavdelingen ved Kirkenes sykehus var full.
Han måtte derfor sendes til Hammerfest. Jeg ble med ham i ambulanseflyet og mamma og min bror kom etter i bil.
Det var allerede mistanke om kreftsykdom, men dette ble ikke prioritert akkurat nå, for nå gjaldt det å redde livet hans.
Likevel ble vi jo informert dagen etterpå om at de hadde fått bekrefta kreft, dette var spredning til leveren.
På dette tidspunktet hadde vi håp om at det skulle gå bra og at han kanskje kunne overleve.
Dagene gikk i hammerfest og han ble litt bedre av lungebetennelsen sin.
Mamma og min bror kjørte hjem en tur pga ting som måtte ordnes hjemme i Vadsø og jeg ble igjen i Hammerfest med pappa.
Fredag 14.1 kom legen inn på ettermiddagen og informerte om at krefttypen som pappa hadde ikke kunne helbredes. Det var knusende nyheter og for pappa var det svært tungt å ikke ha mamma og mine brødre tilstede.
Legen sa da at han skulle få reise hjem allerede dagen etter.
Historien går som følger:

Dette fra Nordnytt 23/2-11

Dette fra Nordnytt 22/2-11

Dette fra Finnmarken 23/2-11

Vi håper vi med vår historie kan gjøre noe for å få en forandring.
Man blir maktesløs mot de som sitter med makten. Etter en sånn beskjed er man utmattet fra før, og vil bare ha tid sammen.
Min far var opptatt av rett skulle være rett, og Hans-Jacob gav pappa et løfte om at dette skulle komme frem.
Hjelp oss å spre dette, det er mange familier som sitter med lignende historier og mange med værre historier enn oss og sånn burde det ikke være!

Skjerpings....

Da har det gått nesten et år siden jeg sist skrev noe her.
Og enda lenger siden jeg har lagt inn noen bilder..
Nå har vi så smått snakka om å starte opp en strikkeklubb her ute i bygda.
Det er mange flinke strikkere her ute, og jeg er ikke en av dem for å si det sånn :p
Gleder meg til litt skravling og strikking og inspirasjon fra andre :)

Har funnet frem noen bilder av gamle strikkerier. Til jul 2009 fikk søsken og tantebarn sitteunderlag med navnet strikka inn hos meg/oss i julegave.
Dette er til min eldste bror, før toving. Helt utrolig at jeg ikke har tatt bilde av alle.
Ikke så vanskelig å strikke sitteunderlag, men herregud for en jobb det er..


Vet ikke om jeg har lagt inn bilde av disse før. Men Sofie og Emilie fikk hver sine navnesokker. Veldig fornøyd med dem ;)
De hadde jo vært supre i barnehagen, men dessverre ble de litt tykk når de ble strikka med dobbelt garn, så de er for tykke til å ha i skoene..


Hele tiden strikker jeg på sokker, men begynner å bli litt lei. Her er mitt helt siste prosjekt.
Tantebarnet mitt ønska seg leggvarmere så det skal hun få. Fargen kommer ikke fram, men de er lyserosa. Ikke så spennende, men pytt.