For en måned og en dag siden mistet jeg min far. Han fikk kreft og døde bare 3 uker etter at han fikk vite at han var syk.
Historien om det er både trist og tragisk og sorgen min og til min familie er grusom vond.
Likevel føler vi at vi må kjempe for å få frem historien om hva som skjedde når han fikk dødsdommen.
Søndagskveld 9/1-11 ble han akutt syk og intensivavdelingen ved Kirkenes sykehus var full.
Han måtte derfor sendes til Hammerfest. Jeg ble med ham i ambulanseflyet og mamma og min bror kom etter i bil.
Det var allerede mistanke om kreftsykdom, men dette ble ikke prioritert akkurat nå, for nå gjaldt det å redde livet hans.
Likevel ble vi jo informert dagen etterpå om at de hadde fått bekrefta kreft, dette var spredning til leveren.
På dette tidspunktet hadde vi håp om at det skulle gå bra og at han kanskje kunne overleve.
Dagene gikk i hammerfest og han ble litt bedre av lungebetennelsen sin.
Mamma og min bror kjørte hjem en tur pga ting som måtte ordnes hjemme i Vadsø og jeg ble igjen i Hammerfest med pappa.
Fredag 14.1 kom legen inn på ettermiddagen og informerte om at krefttypen som pappa hadde ikke kunne helbredes. Det var knusende nyheter og for pappa var det svært tungt å ikke ha mamma og mine brødre tilstede.
Legen sa da at han skulle få reise hjem allerede dagen etter.
Historien går som følger:
Dette fra Nordnytt 23/2-11Dette fra Nordnytt 22/2-11Dette fra Finnmarken 23/2-11Vi håper vi med vår historie kan gjøre noe for å få en forandring.
Man blir maktesløs mot de som sitter med makten. Etter en sånn beskjed er man utmattet fra før, og vil bare ha tid sammen.
Min far var opptatt av rett skulle være rett, og Hans-Jacob gav pappa et løfte om at dette skulle komme frem.
Hjelp oss å spre dette, det er mange familier som sitter med lignende historier og mange med værre historier enn oss og sånn burde det ikke være!
