Uten skrupler

Alle steder jeg har bodd tidligere har det alltid tatt meg flere år å få ting opp på veggene. Hvorfor? Fordi jeg er så redd for at jeg skal ombestemme meg med en gang noe er skrudd/spikret opp. Kanskje jeg må flytte på bildet, eller hylla, eller hva det nå måtte være. Da blir det stygge hull og merker i veggen, og det er jo krise!! Men i huset vi bor i nå er det andre regler som gjelder. Her skal vi jo omsider pusse opp, og veggene som står i dag skal skiftes på sikt. Så her er det bare å gå løs!! Uten skrupler! Jeg har gitt blanke i alt som heter målebånd og vater, og har kun satset på øyemål og flaks. Sjelden har jeg opplevd sånn nytelse av å gå amok med elektrisk bor og å dælje skjødesløst med hammeren der det måtte passe meg. Ah! Og det verste er, at jeg har vært strålende fornøyd med resultatet hver gang. Ja, kanskje med unntak av ei vegglampe. Den kom litt langt ut til venstre kan man si...

Her er et eksempel på ovennevnte skjødesløshet. Den øverste hylla hang der da vi flyttet inn, og den blå kom plutselig opp en sen formiddag i forrige uke. I samme seanse fikk jeg også hengt opp en bildelist, en fiolin, en ekstra knagg i gangen, og sannelig enda en vegghylle på kjøkkenet. Effektivt!! Håper jeg klarer å bevare denne skruppelløsheten til jeg en gang i fremtiden skal begynne å innrede nyoppussede rom her i huset. Tiden vil vise :-)

Å tenke koffert..

Dags for hobbyseanse. Da må jeg tenke koffert. Nærmere forklart, fordi jeg ikke har et hobbyrom å spre meg utover på må andre løsninger tas i bruk. Før hadde jeg alt stæsjet mitt i skap og skuffer her og der, og det var slitsomt å ta alt fram og rydde det vekk igjen etterpå. Men, så en dag kjøpte jeg en gammel koffert på et marked. Tevangamannen ble mildt sagt oppgitt, og stilte sitt sedvanlige spørsmål. Hva skal du med den da? Vent og se var svaret fra meg. Flere kofferter kom til etterhvert, og resultatet ble dette:

For det første er de fine, og for det andre oppbevarer de alt hobbystæsjet mitt. Når det er dags for hobbyseanse er det bare å legge dem åpne utover der jeg vil sitte, være seg kjøkken, stue eller ute. Voila, mobilt hobbyrom. I dag ble det kjøkkenet.

Når kjøkkenbordet kreves for middagseanse, er det fort gjort å stappe alt oppi koffertene og så stable dem i stua igjen.

På agendaen i dag sto kort. Man har alltid bruk for kort. Plutselig skal noen ha en gave, en blomst eller bare en hilsen. Før lagde jeg alltid kortene i siste liten, sånn at det ofte bare ble en lapp med skrift og tegnede blomster på. Nå har jeg istedet funnet ut at jeg må legge meg opp et lite lager.

Tenkte jeg skulle prøve meg på noen julekort neste gang. Er det lov å begynne med jula nå, eller er det for tidlig? Det er jo bare 3 måneder igjen. Julemarsipanen er vel rett rundt hjørnet vil jeg tro...

Tadaaa!

Så var skapet ferdigmalt. Jeg som er dronning av å ikke fullføre prosjekter er veldig fornøyd med meg selv nå. La meg minne om hvordan skapet opprinnelig så ut...

Nå hadde jeg i utgangspunktet tenkt å la dørene sitte på, men ettersom det skal stå på barnerommet med leker i er det jo litt greit at Ole Gabriel lett får tak i ting. Så dørene droppet vi. Men de er tatt vare på og ferdig malt i samme farge sånn i tilfelle vi vil sette dem på senere. Jeg har litt lyst til å tapetsere inni skapet, men er ikke helt bestemt. Det kan jeg jo alltids fikse senere.

 

Grønt ja!! Ser litt lysere ut på bildet enn i virkeligheten. Skuffene mangler knotter, men de er bestilt hos nettPynt, og kommer forhåpentligvis til å passe perfekt.

 

Ferdig innflyttet. Da Ole Gabriel kom hjem fra barnehagen sto alt klart, og fingrene var krysset for at han skulle bli glad. Og det ble han :-) Spesielt for at bilene hadde fått en egen skuffe, at bondegården hadde egen hylle, og at bøkene var lett å få tak i. Og neshornplansjen falt absolutt i smak. Den ble innhandlet på Danmark-ferien. I morgen skal jeg skru opp en tallerkenhylle og henge opp noen bilder. Moro dette! Like før jeg flytter inn selv og skviser Ole Gabriel opp i dobbelsenga ;-)

Nå har jeg akkurat fått fotmassasje av Tevangamannen, og skal bruke resten av kvelden på å lage noen kort. Tudeluuu!

Second opinion

Tevangafamilien har hatt en usedvanlig fin søndag. Tur i skogen med niste, kakao og sjokolade, kjøttkakemiddag hjemme etterpå. Og alt i strålende vær. Nå har ungene sovnet, Tevangamannen sovnet visst også midt under lese bok-seansen og jeg kan endelig blogge litt :-)

I dag er jeg litt grublende. For noen år siden lagde jeg et bilde, og så glemte jeg det bort. Det vil si, det har vært fremme nå og da, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er fornøyd.

Her har jeg brukt både gammelt julekort, nytt papir, gamle utklipp fra blader, gamle frimerker, korssting og maling. En dag liker jeg det, en annen dag ikke. Og det er dette som er Tevanga i et nøtteskall. Klarer på ingen måte å bestemme meg!!! Så, jeg trenger en second opinion. Altså, henge på veggen eller pakke det godt ned. Meninger mottas med stor takk!

Og, tadaaaa, her er bildet.

Ellers, her er noen andre ting som henger på veggen i Tevangas hus...

Bestemors nydelige brett

Staselig kar på gammelt konfirmasjonskort

Tøff plansje

Übersøtt fat kjøpt på Bolina

Oppskrift på pizzadeig.

Nå skal jeg sette meg i sofaen og vente på at Tevangamannen skal våkne. Han skal nemlig bære skap sammen med meg. Siste grønne finish nå, så er det feeeerdig :-) Ha en knakende kjekk søndagskveld alleihopa, så blogges vi :-)

Litt av hvert på en søndag

Noen folk er bare så utrolig snille. Her en dag fikk jeg en sekk med gamle puter av ei super venninne som hadde ryddet ut av huset til farmoren sin. De skulle egentlig kastes, men så kom hun til å tenke på meg, som ikke greier å slutte med å fylle huset mitt med gammelt stæsj. Den øverst til høyre er spesielt fin synes jeg. Tusen takk snuppa, jeg hopper av glede. 

Realitetsbloggingen ruller og går, og jeg kan vel ikke vri meg unna... Dette er et av hjørnene i stua, og her foregår det mye rart i dag. En stelleveske som er så full at den velter utover, en pakke jeg skulle ha sendt i posten for en uke siden, leker, en plante som er i ferd med å dø hvis det ikke skjer drastiske ting snart... og det beste interiør-featuret i hele stua... Tamtara-ta... vårt nyyyydelige brannslokningsapparat. Åja, nå holdt jeg på å glemme den hvite boksen lengst til venstre på bordet. Dørklokka! Pynter fint opp sammen med brannslokningsapparatet. Tevangamannen kom over meg da jeg sto og tok dette bildet. Hva i himmelens navn driver du med, utbryter han og kaster seg rett inn fra høyre flanke og begynner å karre til seg bleier, fotolader og leker. Jeg måtte skynde meg og forklare begrepet realitetsblogging. Han fjernet seg fra området med noe sånt svirrende i hodet: Kørka disse kvinnfolka.

Det er verre tilstander på vaskerommet, men jeg får meg liksom ikke til å blogge skittentøyet vårt... Da kan jeg heller blogge noe jeg synes er fint, og som skal få en ramme på seg så fort jeg finner en som passer. Dette er et notehefte, med de deiligste farger!

Fortsetter med dette, som er ei skjorte jeg kjøpte på UFF i Oslo for en evighet siden. Farge- og stoffmessig er det det nydeligste plagg jeg eier, men fasongmessig skurrer det litt. Den er nemlig bittelitt for stor! Men simpelthen så nydelig at jeg ikke får meg til å klippe i den. Noen ganger bruker jeg den allikevel, med belte i livet.

Denne kjolen derimot passer som hånd i hanske, og er et av mine mer vellykkede qxl-kjøp. Noen hadde visst brukt den som arbeidskjole, for den var innsmurt med sparkel eller noe lignende. Et par runder i vaskemaskinen, og den var god som ny.

Og jeg har også retrodynetrekk! De fleste har vært besteforeldrene mine sine, og ingen skjønte et kvekk da jeg valgte å ta disse med på lasset med ting jeg arvet. De er rimelig tynnslitte, men med de fineste farger. Dessverre aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med dem. Jeg er ingen sydame, men noe må det jo gå an å finne på!

Det røde og hvite under til høyre har jeg to av, og de er så fine at de skal få leve sine dager til ende som nettopp dynetrekk.

Nå nærmer søndagskvelden seg med stormskritt, og Tevangamannen har en plan om å diske opp med indrefilet av svin, ovnspoteter og en spennende saus. Heldige meg :-) Denne helga har vært ganske slitsom, Tevangamannen har jobbet hver dag, jeg og Teodor er småsyke og VELDIG snørrete, mens Ole Gabriel til tider har hatt 40,2 i feber. Nå ser jeg lyst på ei ny uke, måtte alle bli friske på nulltid og loppekuppene trenge seg på. Ha en fortsatt fin søndag :-)

Hva skjuler seg i min bod?

Her i huset går dagene jevnt og trutt for tiden. Ingen store ting skjer, men vi har da litt å pusle med allikevel. Vi rydder visst alltid bodene, vasker konstant tøy, tror fremdeles på at vi får malt vindussprossene ute før jul... og utenfor gjerdet ruller barnevogner, biler og resten av verden traust videre. 

Lengter tilbake til Fanø. Skulle gjerne eid dette huset...

Vi hadde tidenes ferie i august, noe som betyr at frem til neste lønningsdag kjøpes kun nødvendigheter som mat, ved, drivstoff til bilen og uunnværlige husholdningsartikler, som f eks dopapir. Man skulle tro vi lever i krigstid, men så ille er det da ikke. Det går faktisk veldig bra! Vi spiser oss ned til bunnen av fryseren, og har ellers mer enn nok av både luft og kjærlighet. Dessverre forbigås høstens loppis-sesongstart i stillhet, men jeg lever enda på alt det som var med i takboksen hjem fra Danmark. Og det er utrolig hva man finner hvis man kikker seg litt ekstra nøye om i boden. Jeg har vært på jakt etter et oppbevaringsmøbel til gutterommet lenge nå, men lite ante jeg om at jeg ikke skulle lete lenger enn fire meter ut fra inngangsdøra for å finne løsningen.

Et ganske stygt, spraglete og gulnet skap Tevangamannen arvet for mange år siden. Mon tro om vi får skikk på det etterhvert? I skrivende stund står det ute på verandaen, nesten ferdig pusset. Skuffene som er tatt ut på bildet satt bom fast, og må høvles litt på for at de skal gli. Men dette fikser vi! Etter å ha tilbakelagt den velkjente dørstokkmila ble til og med Tevangamannen gira. Planen er å male det i en sprek grønnfarge utenpå, så får vi se hva som skjer på innsiden. Male? Tapetsere? Tiden vil vise.

Skapet var ikke det eneste som dukket fram i boden. Der fant jeg også svaret på hva som skulle til for å gjøre entreen til et hyggelig sted. Bestemors gamle fillerye!

Jeg har ikke redigeringsverktøyet på min side i dag, bildene nekter å stille seg som jeg vil. Men det får være.

Tapetet cow parsley fra cole and son
lyser opp på veggen.

Planen var å legge sisalteppe på hele golvet, men vi kom aldri så langt. Nå er jeg veldig fornøyd med akkurat det, for fillerya gjorde seg virkelig. Den og en søppelsekk andre filleryer ble med meg hjem i siste liten før bestemor og bestefars hus ble solgt. De er superskitne, men etter en vask åpenbarer det seg de fineste farger. Kommoden tror jeg skal bli lys blå, men er ikke helt sikker. Må sove på det.

Det behøver absolutt ikke å koste skjorta for å få litt fornyelse rundt seg. Det hjelper masse å flytte på ting, sette bort noe man er lei av, grave glemte ting ut av skap og kott, etc. For noen år siden pusset jeg opp en ganske vindskjev kjøkkenhylle, og har siden det stappet den full av småtteri. Nå har jeg hatt et lite sceneskifte, og ble godt fornøyd med resultatet. 

I morgen fortsetter prosjekt pusse opp skap, og det er 6 dager igjen til lønn. Detta går vegen!!!

Veggpynt

Jeg styrer alltid med ett eller annet veggpynt-prosjekt. Overalt i huset ligger halvferdige og mer eller mindre vellykkede bilder, etc, strødd utover. Jeg tør aldri henge ting på veggen før jeg er bombe sikker på hvor det skal henge, og resultatet blir som regel at jeg flytter prosjektene rundt, fra sofa til spisebord, videre til senga på gjesterommet, kanskje en kjapp tur innom et skap, før det igjen ender opp utover sofaen. Jeg har dessverre ikke et hobbyrom som står og venter på å oppbevare halvferdige prosjekter, så drar man ut en spisestuestol her i huset, så kan man banne på at på setet ligger et prosjekt. Men en gang hvert jubelår gjør jeg noen av disse prosjektene ferdig! Her en dag flyttet disse perlebildene inn i den fine rammen jeg fikk av tevangamannens søster. Prosjektet skal få henge på veggen inne hos Ole Gabriel.

Der skal også dette bildet få bo, fordi jeg synes Ole Gabriel er så luggum. Luggum er et skikkelig go-ord jeg bruker alt for sjelden. 

For veldig lenge siden hadde jeg korssting-kick, og satte i gang med et gedigent prosjekt som selvsagt viste seg å være så kjedelig å brodere at det var som å trekke tenner. Pac-man. Og ikke bare selve Pac-man, men hele brettet! 95 prosent av broderiet var bare svart fyll, og det var så saaabla kjedelig at Tevangamannen faktisk avlastet meg innimellom. Men resultatet ble jo ganske bra. Selv om jeg hadde lyst til å ro ut på Glomma og senke det underveis..

Ja, nå er de altså ferdige. Men de skal jo gjerne henge på veggen også... Blir kanskje nærmere jul det da!

Høst? Eller ikke...

På mandag var vi på stranda og solte oss, på tirsdag kom årets første høststorm. Hutre! Tevangamannen drømte om varme boller og kakao, og som tenkt så gjort. Minstemann hadde lagt seg for natta, men Ole Gabriel fikk være med på kalaset. Vi hadde det veldig koselig mens vinden hylte og regnet pisket utenfor.

I mangel av bilde fra stormdagen får dette duge.
Stua er ihvertfall ryddig!!

Dagen etter var det jammen nesten sommer igjen. Vi ribbet kirsebærtreet i hagen, og lagde svensk smulpaj. Jeg anbefaler nettsiden www.smulpaj.se på det varmeste! Så enkelt, og så godt. Feilen med meg er at jeg enda ikke er helt vant til denne bloggingen. Etter at baksten er spist opp og bare skitne fat står igjen kommer jeg på at jeg kanskje skulle ha tatt et par bilder av herligheten. Får jobbe litt med meg selv her...

Den store baljen min med zinniablomster klarte seg over stormen. De er virkelig flotte disse! Jeg sådde både store og små. Og den lyse lilla vasen fra Rice var selvsagt med hjem i takboksen fra Danmark.

Hva annet var med i takboksen? Alt for mye må jeg innrømme. Flaut mye! Det meste ble innhandlet på loppemarkeder i Tisvildeleje og Ebeltoft, og diverse søte gjenbruksbutikker langs veiene vi kjørte. Men også  nye, fargesprakende lekkerier fikk være med hjem.

Herlige håndvevde kjøkkenhåndklær fra Tisvildeleje

Fat i samme serie som et oransje jeg har fra før.
Også kjøpt i Tisvildeleje. Digger!

Disse to bildene fant jeg i Ebeltoft.
Søte og fargerike, og med morsomme budskap attpåtil.

Fransk limonade i litersflasker som
virkelig er alt for fine til å drikke opp...

To fat kjøpt hos kirkens korshær i Ebeltoft for
den nette sum av 20 kr.

Litt papir må man jo selvsagt også ha...

Übersøtt barneservise i keramikk handleti  Gilleleje.
På bildet ser det lyseblått ut,
men i virkeligheten er det mintgrønt.

Ja, dette var bare litt av stasen. Jeg sopte også med meg alt av gammelt leketøy jeg kunne finne på min vei. Sånt var omtrent gratis på loppemarkedene, noe jeg ikke kan fatte og begripe. Jeg tror neste blogg-innlegg må ta for seg dette. Nå skal her ryddes, mamma kommer på besøk i morgen, noe som gir meg og Tevangamannen et spark bak på vaskefronten. Tudeluuuu...