Strikkeliste

Ja, en strikkeliste må jeg nå i alle fall ha. Kanskje borti ene margen etterhvert.
Jeg skal ikke sette av plass til bestillingsstrikk denne gangen. Bestillingsstrikk handlet jo aldri om at jeg strikket veldig mye eller veldig effektivt, men at jeg likte å strikke mer enn hva mitt ene barn trengte. Og at jeg har en relativt konservativ innstilling til hva et barn *trenger* da

Men nå har jeg tre barn. Tre barn trenger litt mer enn et barn, selv om arv absolutt også er relevant. Og tre barn, og større barn, innebærer mindre fritid enn før.

Men, jeg holder altså på med en Kjekkasgenser til eldstemann. Den begynte jeg vel på å vinter, men la den bort i vår og sommer og tok den frem nå for jeg kom til at det er dumt med en singlet-ullgenser og det er jo faktisk september. Så den skal snart bli ferdig.

Yngstemor på 2,5 har et sterkt ønske om en genser, jeg skal trolig strikke snøløvgenser til henne, det har jeg gjort til mellomste i fjor. Evt med bukse til eller som  dress, Men hun har jo mulighet til å bruke dressen  jeg strikket til broren høsten 2010, da var han drøyt to år, men saken er at den faktisk merkelig nok selv om hun er drøyt 2,5 så er den faktisk for stor. Vel, hun kan vel liekvel bruke den med oppbrettede vrangborder, men hun har den neste vinter også ja. Men en genser har hun veldig lyst på

Så, kanskje evt snøløv-pannebånd til jentene om jeg får til passe størrelse?

(Men heeeeeeeelt fremmed for bestillingstrikk er jeg ikke, en selvpinende del av meg fikk bittelitt lyst å strikke babyteppe igjen etter å ha lest litt rundt her. Og jeg kjenner ingen kommende mottakere)

Et påbegynt strikkeprosjekt i det minste

Dette er ikke akkurat nystartet, jeg har holdt på svært lenge faktisk, men den ble lagt bort og nå tattfrem igjen for høsten er jo kommet. Det er en kjekkasgenser til eldstemann, str 10 år i lengden og 8 i bredden... Ikke så lett å se, jeg får gjøre ferdig ermene og ta bilde på gutten.

Kjekkasgenser er i alle fall en deilig genser med god hals så den blir nok god å ha på skolevei i vinter.

Hei, her er jeg igjen

Ja, jeg tenkte jeg skulle prøve å sparke liv i denne bloggen igjen. Vi får se.

Et nytt teppe er i alle fall på pinnene. For en ny baby er i magen, forventet ut i verden i første halvdel av januar.

Fargene får jeg ikke helt rett til å vise, får prøve meg litt mer med kamera og evt bildebehandling en dag, kanskje når det er ferdig? Det hvite papiret er med for å prøve å få kamera til å finne en hvitbalanse. Ikke akkurat det beste bilde, men bare noe for å sparke igang bloggingen igjen.

Og når jeg først viser frem litt da, så kan jeg jo legge ved dette også:

Det er et bilde fra "drivhuset" mitt tatt nå nettopp. Og det beviser flere ting
*Jeg sådde mer enn jeg klarte følge opp i år også
*Jeg trenger et større og skikkeligere drivhus
*Noe gikk galt denne sommeren, det er ikke en eneste moden tomat på disse enda. Ikke en eneste. Der er en miniagurk, som ser mer ut som ei kule, som muligens kan tas inn. Inne har jeg noe chili som kanskje blir moden til vinteren. Den største har dessverre fått et eller annet ulumskheter på seg, så det spørs om den må gi tapt før ting modner.

Time will tell.

Vel, kanskje kommer det flere oppdateringer fra meg etterhvert, vi får se.

Å strikke ullbukse til tøybleiebruk.

Jeg ble oppfordret til å skrive et innlegg om dette, og det skal jeg prøve på.

Jeg har jo strikket en del ullbukser, og noen av dem er avbildet her i bloggen, som Nattbuksa til Mikro, den første ullbuksa til mikro, ei nattbukse til Knerten og sikkert flere som jeg ikke kommer på i farta.

For at ei ullbukse skal kunne brukes som sperrelag over tøybleier må det være “ren ull”, sånn sm kan toves, ikke superwash-behandlet. Ja, man kan bruke alpakka eller sånn også, det har jeg ikke prøvd meg på, jeg strikker i ull. Tykkelse på garnet litt avhengig av om det er til dagbruk eller nattesbruk, tykkere bukser til natt.

Nøstebarn selger lanolingarn, en man kan like gjerne strikke i ubehandlet ull, og sette inn med lanolin selv. Lanolinkur før man kjøpt hos de fleste tøybleiebutikker, f.eks lillegull tøybleier eller Bleieboden eller andre. Og det må man ha uansett, for buksa må kures etter vask. (Ikke det, jeg vasker dem ikke på månedsvis, så det er ikke ofte de kures altså. Det sies vel egentlig etter 4-6 uker eller noe sånn, men jeg pleier oprere med “dersom de lukter når de er tørre” eller når de har fått flekker på seg av uventet nattetømming av tarmen. DA vasker jeg, og kurer. Eller dersom det har gått så eviglenge at jeg tenker at en kur ikke skader)

De fleste ullbuksene jeg har strikket har jeg rett og slett strikket i Mor Aase ullgarn fra Rema 1000. Ren ull, ikke superwash, ikke babyull. Den siste nattbuka til Mikro er strikket i p3. Ellers er østlandsgarn/vestladsgarn mye brukt. Typisk garn på rundt 90-100-110 meter pr 50 gr garn. Den første ullbuksa til Mikro er strikket iet garn jeg kjøpte på sparkjøp. Jeg velger egenltig bare noe “standard garn” (for det er mye ullgarn som er denne tykkelsen, når det ikke er babyull altså) som ikke er superwash.

Valg av oppskrift er et helt annet tema. Og ikke like lett å skrive om, for jeg har vel enda tilgode å strikke to etter samme mønster…

Jeg har strikket noen trekantbukser (som f.eks den rosa til Mikro) og noen etter Ottobree-mønster eller en egenmodifisert utgave av dette, men jeg sliter litt med å finne det optimale mønsteret. Den siste til Mikro er fra et mønster Bamsemums har lagt ut på tøybleieformet. På det forumet finnes en egen tråd med forslag på forskjellige ullbuksemønster, den ken være vel verd en titt. Men jeg har enda ikke funnet den optimale (for mine barn) så jeg får komme tilbake med tips om jeg finner den noen gang.

Spørsmål? Legg igjen en kommentar, så kommer det svar

Mønsterstrikk! Mariuspannebånd!

Ja, pannebåndet jeg har strikket på, er med mariusmønster.

Dette er første gang jeg har strikket mønster på rundt 20 år. Hvilket er helt sant, selv om det muligens høres litt rart ut når man vet at for 20 år siden var jeg 12. Jeg er litt vagt usikker på hvor gammel jeg egentlig var, men det var vel i de tider? Da jeg strikket dukkejakke i fire farger mener jeg. Til dukka til “det nærmeste jeg kommer ei søster”, min forlover, min kusine Anne. Etter det så slutta jeg vel å strikke, inntil jeg ble gravid med Knerten og fant ut at jeg følte jeg måtte strikke til babyen min.

Og strikket til babyen gjorde jeg, og det har bllitt en del strikkerier siden, men aldri med mønster. Flerfarget bare i form av striper eller multifarget garn, ikke mønster. Jo, en form for mønster på jakka i hentesettet til Mikro, men det var likevel egentlig bare strikket i striper, og så var noen masker trukket opp (en løs over)

Dette måtte jeg gjøre noe med. Så derved har det blitt et stykk Marius-pannebånd. Det er ganske høyt for pannebånd å være da, normalt pannebånd ville nok vært mer bare fra det hvite til det hvite. Men det hører jo med rødt også, og det var nå sånn mønsteret var. Så nå har jeg fått meg et skikkelig bredt pannebånd.

Men jeg oppdaget en ting… jeg strikker stramt. Det vet jeg, men ved vanlig glattstrikk er det ikke så ille. Ved mønsterstrikk strikker jeg STRAMT. Dette mønsteret skulle ifølge oppskriften ha 22 masker pr 10 cm på pinnetykkelse 3,5.

Sånn så det ut da jeg rekket opp. Mellom disse to pinnene er det 10 cm. Og 28 masker.

Så jeg strikket mønsteret med pinnetykkelse 4,5 jeg. Måling av det ferdige resultat antyder sånn rundt 24 masker på 10 cm. Jeg tror jeg må øve meg i å strikke en anelse løsere mønsterstrikk…

Tova votter til Knerten

Her er et bilde jeg tok i går, men ikke ble å blogge likevel. “Nesten ferdig” skulle det handle om, for her ser man jo at jeg helt klart nærmer meg å være ferdig med andre forsøk på tova votter til Knerten. Og dette er ganske stort altså, men det tover jo ganske mye har jeg erfart.

Her er det endelige resultatet, som er prøvd på Knerten. Og joda, disse er igølge ham “helt passe”. De er jo det. Ikke for store, men ikke for små heller, så de er passe. Men de er slett ikke for store, så jeg lurer på om jeg må strikke noen som er enda litt større etterhvert.

Men nå har jeg tatt fatt på et nytt prosjekt, spent på om jeg klarer det, for det er lenge siden jeg har stikket mønster med mer enn en farge om gangen altså! Bilder kommer sikkert i løpet av helgen, for jeg er bare halvannen pinne fra å skulle begynne med to farger. (Det var innledningsvis 8 pinner ensfarget vrangbord, og deretter en pinne ensfarget som første pinne på mønsteret.)

Strikkegalskapen tar overhånd?

Ja, nå har jeg i det siste tenkt en del på strikkerier. Og med det vokser ønskelisten. Jeg fikk en del penger til bursdagen, jeg lurer på om noe av det skal gå til noe av dette, og noe kanksje havner på ei ønskeliste til jul?

Jeg har jo tidligere skrevet om at jeg siklet på strikkepinner. Jeg har vel heller landet på at jeg ønsker meg noen andre, trepinnene fra samme produsent. De er pene, og gode å strikke med, jeg har kjøpt en for å teste, og liker den. (Mamma sa “de går jo an å strikke med”, om hun med det mente at hun ikke likte dem, eller at hun var overrasket over noe annet enn metallpinner er jeg ikke sikker på, det tenkte jeg ikke på å spørre om.) Disse har jeg nesten sikkert landet på at jeg skal kjøpe meg noen av. Altså, utskiftbare pinner, slik at jeg har pinner i ulike tykkelser som kan festes på kablene, slik at jeg får den optimale lengden på pinnen til hvert prosjekt, uten å måtte ha så innmari mange.

Jeg har tenkt litt på boka “Strikk til Nøstebarn”, som inneholder veldig mange greie oppskrifter. Jeg har et par av dem på enkle mønsterark, men jeg ønsker meg boka. De enkle mønsterarkene koster ikke mer enn 8 kroner, det er greit nok, hadde jeg bare kunnet kjøpe dem, men de kan kun kjøpes sammen med garn. Og ja, jeg liker nøstebarngarnet altså, men det er dyrt, og jeg bruker derfor mye new zealand lammeull som jeg bestille på nett i stedet for totrådsgarnet til nøstebarn, samme tykkelse og kvalitet, halve prisen. Også er det jo lettere å holde orden på ei bok, enn ørtifjørti små ark da.

Og som følge av at jeg liker godt dette garnet, så kommer det neste ønsket mitt. Dette garnet, enten det kommer fra nøstebarn eller nettbutikken i danmark, kommer på hesper. 100 gram tråd, 600 meter. 600 meter tynt garn som skal bli til et nøste før man kan begynne å strikke. Og ja, det MÅ det, det første hespet mitt tok jeg i min naivitet sjangsen på å strikke fra som det var… fire år senere satt min mor her og trengte noe annet å tenke på (mens jeg altså fødte Mikro) og løste opp floken…

Derfor har jeg fra til til annen tenkt tanken, og stadig oftere, på at jeg ønsker meg garnvinde og nøstemaskin. Garnvinde som mange omtaler som hespetre, men det er garnvinde som er det rette begrepet, hespetreet bruker man for å lage hesper, garnvinde til å holde hespet når man skal lage nøste av det. Og nøstemaskin, som man altså bare sveiver på, så lager den et nøste. Som før det første er langt mindre slitsomt enn å nøste for hånd, og dessuten lager et nøste som man kan nå tak i tråden fra innsiden på. Hvilket jeg oppdaget kunne vært en fordel når jeg skulle lage de tidligere omtalte tova vottene. Som nemlig strikkes i dobbel tråd. Jeg lager dem av rester av garn etter ulike babytepper og andre prosjekter, men jeg får jo ikke brukt dobbelt tråd av en farge når nøstet er en liten ball… Og jeg har altså mange små og noen større slike baller, men i de fleste farger har jeg bare en. (Løsningen ble altså votter i grønn og hvit, Knerten har bedt om at neste forsøk skal være blå, det blir nok blå og hvit)

En garnvinde er en gammeldags sak, noen er så heldige å arve slike fra loftet til en bestemor, andre kjøper dem. Man får dem på ebay, på ulike nettbutikker, og på husfliden, i varierende pris, og antakelig ikke helt sammenhengende med kvalitet (altså, billigere kan være like gode som de dyrere, husfliden er og blir et dyrere sted å handle enn utenlandske nettsteder…) Nøstemaskin får man også på ulike nettbutikker og noen strikkebutikker. Og stadig oftere finner jeg meg altså sittende og surfe på slike nettsider, og tenke på hvor mye enklere det hadde vært å få de for tiden 5 eller 6 hespene med garn som ligger i skuffen min om til nøster om jeg hadde slikt… Men egentlig, trenger jeg det? Jeg klarer jo finfint å nøste opp garnet for hånd, det er slitsomt, og gørrkjedelig, men stort sett går det uten floker og slitt tråd i alle fall. Om enn altså resultatet blir en ball. (Ja, jeg har sett en måte å nøste på så man får tak i tråden fra midten, og det er forsøkt, men det ble et veldig “ustabilt” nøste som glir ut i kantene, ikke ideelt.

Men, strikker jeg egentlig så mye at jeg trenger “kvalitetsstrikkepinner”, og slikt nøsteutstyr? Jeg gjør jo kanskje ikke egentlig det. Men nye strikkepinner tror jeg at jeg skal unne meg altså, for stadig trenger jeg “også pinnen” når jeg skal strikke noe nytt, fordi jeg ikke har den tykkelsen jeg trenger i den lengden som skal til. Og andre ganger tror jeg at det har jeg sikkert ikke, så jeg kjøper den. Og har derfor to i samme tykkelse og lengde. Det hadde vært greit å vite at jeg har det jeg trenger. Og det i pinner som er veldig gode å strikke med, og har en fleksibel og myk kabel som lett egner seg til “magic loop”, siden jeg ikke takler dette med strømpepinner. Så får jeg heller la nøstegreiene ligge i drømmeønskelista litt til. Men den boka… den tror jeg at jeg skal ønske meg altså!

Snart, snart…

snart kan jeg vise frem et ferdig strikketøy igjen.

Ja, jeg ER ferdig med et, men det er jo babyteppet som jeg først vil at babyen skal få før jeg viser det frem. Men straks er ullbuksa ferdig også, den blir ferdig i kveld. Spørs bare om jeg får blogget den, siden mannen sier det ikke blir noe pc mellom 20 og 22 for da skal han se fotball på den…

Problemet da er at da er jeg faktsik tom for strikketøy!

Jeg har noen småprosjekter jeg har planer om, som jeg kan prøve meg litt på, og så skal jeg jo strikke blånisseluer, men jeg har ikke sett noe til det i butikkene enda (må jo ha oppskriften og garnet) Så et sånt stort, skikkelig prosjekt har jeg ikke.

Ingen “babyteppemottakere” som har varslet at de er gravide. Knerten passer enda både heldressen, monsterbuksa (visstnok ikke blogget?) og kjekkasgenseren sin. Mikro har en deilig ulldress til vinteren, som min tante strikket til Knerten da han ble født, og div annet også.

Rett og slett… jeg er litt i beit for større oppgaver. Nå som det er høst, og jeg har lyst å strikke!!!

Jeg sikler på strikkepinner…

Ja, ,muligens en noe merkelig ting å sikle på? Men jeg gjør fra tid til annen det. Titter på bilder, ønsker meg, tenker på… ja, ikke bokstabelig talt sikler da, men…

Se på disse da, er de ikke fine?

Jeg ønsker meg gjerne et sett med slike pinner mde utskiftbare tykkelser. så har man alle tykkelser og lengder man trenger. De finnes i metall også. Og i tre, fargerike trepinner. Trepinnene er jeg usikker på, jeg antar de er gode, jeg bare er litt preget av den ene trepinnen jeg har. Den virket grei når den var ny, men etter en god del bruk, og litt mer erfaring hos meg, er jeg ikke akkurat forelsket i den. Maskene glir ikke ledig og lett over den pinnen. Den begynner jo også å bli litt slitt antakelig, som sagt er den mye brukt. Det er nemlig 6’erpinnen min. Den laaaange, som jeg strikker babytepper på. Det er vel også derfor denne tanken har blitt vekket igjen, kombinert med at jeg kom over et bilde av disse spectrapinnene.

Jeg sitter jo og strikker på et babyteppe nå. Det er mange tusen masker til jeg er i mål. Mange tusen. På “ikke akkurat favorittpinnen min”.

Strikke til små babyer på sykehus.

Ja, via et av de mange internettforum jeg henger på og blogger jeg leser kom jeg over et initiativ til å strikke små babytepper til babyer på neonatal avdeling/nyfødtintensiven. Det finnes slike prosjekter knyttet til mange ulike sykehus, men for meg som bor i Bergen virker det naturlig å da bidra til vårt sykehus, Haukeland. (Den sykepleieren som hadde ansvar for oss første kvelden når lillejenta mi ble innlagt med RS var neonatalsykepleier og jobbet egentlig på nyfødtposten, men hadde altså ansvar for oss selv om vi lå på naboposten (for luftveissykdommer, den ligger i samme etasje som nyfødt, men motsatt vei når man kommer inn døra) Hun var veldig, veldig grei, forklarte og fortalte hva hun gjorde og hvorfor til enhver tid.)

Så når jeg kom over denne oppfordringen så bestemte jeg meg for å bidra. Jeg måtte bare bli ferdig med det der hentesettet… også ble den ullbuksa… men nå har jeg et lite babyteppe på pinnene.

Det er ikke så stort enda, og det kommer ikke til å bli så stort som de andre teppene jeg strikker, faktisk mye mindre, men det er helt ok. Det er dessuten strikket i babyull som tåler vaskemaskin. Det er litt tykkere også enn garnet jeg vanligvis bryker, så ikke like luftig, men mykt og lunt blir det.  Muligens blir det lue og/eller sokker også, det får tiden vise. Jeg pusler vel med sånne småting innimellom det jeg egentlig strikker. Sånn i påvente av å få kjøpt garn til monsterbuksa, eller at foreldrene til mitt kommende tantebarn skal bestemme seg for farge på teppet til babyen deres.

Og så var ullbuksa ferdig

Ja, ei enkel, kjapp ullbukse til lillejenta, sperrelag til tøybleier, i hovedsak tiltenkt nattbleiene hennes tror jeg, vi får se. Lekker er den  ikke, ikke festlig brodert motiv eller gjennomtenkt mønster, bare strikket i multifarget garn så da blir den jo på et vis dekorativ, men i rillestrikk og “trekantbukse” så blir det noe rotete forran egentlig, men sånn er det nå bare, det er da ei rosa ullbukse til lillejenta

Begynte vel fredagskvelden, eller var det lørdagskvelden? Den skulle egentlig bli ferdig i går, men jeg gadd ikke strikke rundt siste låråpningen før jeg la meg, så da ble den ferdigstilt nå i stedet.

“Hentesettet” er ferdig"!

Ja. noe hentesett er det reelt sett ikke, jenta er snart 6 uker gammel, og ikke ble hun hentet hjem fra sykehuset etter fødsel heller, bare båret opp fra kjelleren, da trengte hun ikke slike klær.

Men settet er strikket i str 3 mnd, så jeg håper det passer nå i vår.

Kanskje litt lav i livet enda?

Det var mannens  kommentar når jeg viste frem strikkebuksa jeg lager til lillejenta.

Og ja, man kan jo trygt si det, den er nok litt lav i livet enda. Særlig siden dette skal bli ei selebukse… Men den vokser da!  Og ligner litt mer på ei bukse nå, enn når jeg satt der med ei buksebein som bare var en flat firkant. Jada, for de er strikket frem og tilbake, for det skal være åpning i skrittet, som jeg dog vurderer å sy igjen. Og hovedargumentet mitt mot å sy den igjen er ikke at det blir dumt i bruk, men at dersom jeg likevel gjør det, kunne jo beina vært strikket rundt og rundt, så hadde jeg sluppet de hersens vrangpinnene!

Jeg har ikke noe mot vrangmasker, som del av vrangbort, perlestrikk, eller annet mønster, men jeg har noe psykologisk mot hele pinner med vrangt!

Garn og stoff!

 

Ja, nå er jeg klar for å lage mer til lillejenta. Her er “råstoffene”:

Først har min mann vært på garnbutikken for meg, og fått tak i et nøste til til de små babysokkene. Ja, for all del, jeg trenger slett ikke et helt nøste til de sokkene, så det kan bli noe mer av det også etterhvert. Men det er jo kjekt å få ferdigstille sokkene i alle fall. Og gjett hva? Han grov dypt i hyllen og fant til og med samme fargekode

 

Og så har jeg vært på stoff og stil. Jeg sydde jo et sengesett til Knerten da han ble født, så jeg hadde lyst å sy ett til lillejenta også. Jeg fant ikke helt sånn stoff som jeg hadde tenkt meg, noe rosa med et søtt mønster på, siden jeg har et blått med søtt mønster på jeg sydde av til Knerten. Men her er altså fangsten.

Og et lite nærbilde av det med mønster på, det er ikke så lett å se, men det er små, lyserosa elefanter.

Nå er stoffet sydd for kanten og klar til vask, men vaskemaskina er opptatt med en emosjonelt sett unødvendig, om enn praktisk fornuftig, bleievask, så stoffet må vente.

Jeg får vel heller ta løs på garnet da, det trenger ingen forbehandling

Litt strikkebilder

I går gikk det litt “plutselig” opp for meg at denne ungen faktsik kan komme når som helst. Som i at det faktsik er mulig at hun fødes før i februar. Jeg fødte Knerten 41+1, og med termin 24. februar har jeg derfor mentalt innstilt meg på at dette barnet skal fødes i mars. (Det passer jo fint med fotokalenderen vi lager til mine foreldre også, siden vi lager felles med min bror, og min nevø er jo født i februar!)

Men det er faktsik mulig at hun fødes i februar. Det er til og med mulig at hun fødes før 24. februar. Ja, til og med før 17. februar (dagen da mamma kommer, barnevakten) Faktisk kan hun teoretisk sett fødes i dag. Den tanken slo meg i går. Jeg våknet med hodet fullt av tanker om alt jeg måtte få ordnet, det slo meg nemlig at å ha vasket, og lagt bort, masse jentetøy i str 68 og oppover ikke egentlig kvalifiserer som å ha vasket babytøy til lillejenta… Og strikketøyene jeg holder på med til henne var jo ikke ferdige, manglet noen festede tråder her og noen knapper der og, ja… noe er jo lenger unna å bli ferdig også da, men når det bare er sånne småting som mangler, så burde det ferdigstilles.

Så handlerunden gikk innom strikkebutikken for å kjøpe noen knapper til bodyen, og ei nål til å sy dem  i med. Ja, jeg HAR, men jeg har ikke evnet å finne igjen ei nål med stort nok hode til å få inn en strikketråd, men tynn nok nål til å få den gjennom knappene.

Så derved fikk jeg ferdigstilt et par prosjekter.

Først kjolen jeg begynte på i juleferien. Den er strikket i deilig alpakkagarn, supermyk, og deilig rosa  

Den er basert på oppskriften “Lillestakken” i Myk Start-boka, men jeg gadd ikke strikke en fremside og en bakside, og så sy sammen i sidene, så jeg strikket den rundt og rundt. Og fordi jeg er lettere lat, i glattstrikk i stedet for rillestrikk, siden rillestrikk rundt og rundt betyr annenhver runde vrang. Også strikket jeg den noe lenger enn oppskriften sier også, for jeg synes en godt kunne dekke bleien. Ikke sidkjole, men nedenfor bleiestumpen.

Og deretter bodyen, som har lagt ferdig siden før jeg begynte på kjolen, utenom at den altså manglet knapper.

Denne er også inspirert av en oppskrift i Myk Start, nemlig fuglemammas omslagsbody, men dette er ikke en omslagsbody, den har derimot en åpning på ene skulderen, men er ellers rundstrikket.

Og så var det å få ferdig sokkene da. De to små sokkene jeg skulle strikke av restene av kjolegarnet.

Mitt første forsøk på hælstrikk (så ikke studer den altfor nøye, jeg er klar over både ujevn strikking og en liten feil i hælstrikken, men det ble da faktsik en hæl!)

Problemet er vel ganske synlig på bildet… restegarnet var… ikke helt nok…

Det siste bildet jeg vil vise frem i denne omgang er jakka til “hentesettet” jeg strikker. Den er ikke montert enda, blir nok enda finere med knapper på og alle trådene festet, men den er i alle fall ferdig strikket. Og i manko på nok garn til å ferdigstille de tidligere omtalte sokkene, går jeg nok løs på buksa i kveld, om jeg orker.

“Hentesett” til lille Mikro i magen.

Ikke så godt å se på bildene, men det settet som er på bildet på forsiden skal jeg altså strikke, i hvitt og rosa. (For den som vil se bedre, prøv dalegarn sin hjemmeside og se på katalog 226.) Prøvelappen er jo vist frem, og gir en indikasjon på fargene, jeg har begynt på jakka nå, så jeg regner med å kunne vise frem bilde av påbegynt prosjekt når jeg får orden på kameraet.

Det skal bli bukse og lue,og muligens sokker…

Min aller første prøvelapp!

Ja, faktisk.

Jeg er ikke prøvelapptypen… jeg tar sjangsen på trikkefasthet, måler underveis, og pleier treffe ganske bra. Tidligere strikket jeg litt fast, men i det siste har jeg justert meg ganske greit synes jeg, og treffer stort sett godt. Godt nok, etter min mening.

Men nå skal jeg strikke “hentesett” til lillejenta i magen. Og falt for et sett som jeg syntes var søtt. Vel hjemme med oppskrift og garn innså jeg at jeg ikke helt så for meg hvordan dette mønsteret skulle strikkes… Så jeg kombinerte prøvelapp med “skal vi se om jeg forstår dette her da…” Det viste seg at mønsteret ikke var så vanskelig når man bare prøvde. Og strikkefastheten stemmer fint den, sånn når jeg kom meg noen pinner opp fra oppleggskanten, av uviss grunn la jeg ikke opp på dobbel pinne som jeg pleier, så da ble det stramt opplegg, så lappen “vokser” litt i bredden som man kan se.

Men i alle fall, mønsteret får jeg til, strikkefastheten ser ut til å stemme, så da er det vel bare å gå løs på prosjektet da. Sånn bortsett fra at jeg skulle jo presentere to ferdige prosjekter her først da…

Bodyen, som er ferdig, bortsett fra at jeg har glemt å kjøpe knapper…

Og kjolen, som jeg kjøpte knapper til da jeg kjøpte tråd og oppskrift til dette bukse-jakke-lue-sokker-settet (de sokkene tviler jeg på at jeg strikker, de ser ut som om de faller av bare man ser på dem… så jeg får evt se om jeg våger meg på en sokkeoppskrift som har litt større sjangs til å sitte…. har aldri strikket sokker jeg, hælfellingen skremmer meg. Men det skal vel la seg gjøre?) Kjolen er ferdig den, bortsett fra knappene. Monteringsnålen min (som forøvrig var her i går, og er søkk vekk nå) er for tykk til å gå gjennom knappen, den andre jeg fant frem har for lite hull til tråden, og jeg vet jeg har en som egner seg, bare orker ikke gå på loftet for å lete etter den, egentlig… eller er den på kjøkkenet? Eller?

Men siden jeg aldri har laget prøvelapper før… hva gjør man med dem? Rekker opp, eller feller av, eller bare klipper tråden?

Bodyen vokser

Ja, det gjør den, jeg har begynt på det første ermet nå.

Det ble litt “prøv og feil” på halsåpningen, ettersom oppskriften er på en omslagsbody… men jeg tror ikke dette ble så ille. Størrelsesmessig er den visst til helt nyfødt ser det ut til, når jeg la den mot en kjøpt body str 50 i går… men det er greit, den er jo faktsik ment til bruk når jenta ER helt nyfødt, så da så!

Nå må jeg bare forte meg og bli ferdig med de ermene, så jeg kan få ta løs på neste prosjekt. Jeg gleder meg nemlig til det, for i dag har jeg vært på garnbutikk og kjøpt garn til det neste jeg skal strikke til den lille jenta.

Da får vi bare håpe det ER ei jente, for det jeg har kjøpt er altså:

Deilig, rosa alpakka, som skal bli en liten kjole. Og ikke helt utenkelig ei lita lue, og kanskje noen sokker, om jeg våger meg på det.

Gleder meg til å ta fatt, så nå må jeg bare bli ferdig med denne bodyen…

Litt strikkebilder

Ja her kommer et par bilder av strikketøyene mine.

Teppet til lillejenta i magen er ferdig, bortsett fra at det ikke er festet et par tråder, også skal det vaskes, så er det klart. Jenta er ikke klar enda da, jeg er 29 uker på vei i dag, så hun bør holde seg der inne ei god stund til.

Det er strikket på skrå, første halvdel hvit, andre halvdel rosa. mykt og deilig, gleder meg til å pakke henne inn i det :)

 

Det neste bildet er av starten på det som skal bli en body til henne, en del av strikkesettet jeg skal lage til henne, jeg vet bare ikke hva fortsettelsen skal bli…

Hvordan bodyen skal bli får tida vise, den er basert på en omslagsbody, men strikkes rundt, altså ikke omslag, så halsåpningen må jeg dikte selv… det ordner seg vel når jeg kommer på langt.

Dressen er ferdig!

Ja, da er endelig ulldressen ferdig strikket. Og alle trådene festet.

Så da er gutten klar for vinteren. Hvilket er på tide, siden minusgradene definitivt er på plass. Det er kaldt nå. Da er det godt med en god ulldress. Har faktisk ikke prøvd den på ham enda, så jeg håper den passer da…

Jeg synes på en måte frgespillet synes bedre på bilder enn når man ser på den, men faktum er, registrerer jeg når jeg nå ser den på avstand, at det faktisk er det som skal til. Avstand. Det neste bildet illustrerer jo også det ganske godt, egentlig.

I alle fall en fargerik dress, som jeg mener er unisex i fargene, så lillesøster kan arve den om et par år.

 

Og så altså et nærbilde av knappene. Små blomster, som ikke er de letteste å få gjennom hullene, men som fikk en stykk godt fornøyd gutt til å utbryte: “Oi, den e(r) fin, jo!”

Og det er egentlig mamma’n enig i, det ble en fin dress! Så håper jeg den er varm og god også.