Nå ligg gardina i vinduskarmen,
for kjære Lissie har fire små.
Dem ligg i stolen og kjenne varmen
fra sauefellen de ligger på.
Heisan!
Og dudliattentei!
For Lissie og deg og meg.
Men den gardina i vinduskarmen,
den er så moro å klatre på.
Så dumt den ligger så høyt der oppe,
da blir den ikke så lett å nå.
Heisan!
Og dudliattendei!
For slike som deg og meg.
Nå har de flytta de sort og hvite,
og bare gråpusan er igjen.
Men det skal du nå bare vite,
at de har kommet til gode hjem.
Heisan!
Og duliattentei!
For venner som deg og meg.
Og snart så må nok den tredje flytte,
mens lille Benjamin blir igjen.
Ja, for det ville nok ikke nytte
for minste gutten sa fritt for den.
Heisan!
Og dudliattentei!
For du skal bli her hos meg.