I was thinking about how to handle all my dreams ;-)
These pictures are from Grandpas house. Taken when I was making my
frist article for a Norwegian lifestyle magazine three years ago.
They reminds me that dreams sometimes do come true.
Drømmer er til for å realiseres
tenkte jeg i natt da jeg ikke fikk sove.
Men hva om man har så forferdelig mange drømmer og planer at man ikke rekker over dem alle?
Ja, da må man prioritere, var svaret jeg ga meg selv.
Men for å prioritere må man være realistisk, og man må være strukturert.
Jeg er jo ingen av delene, jeg er bare en drømmer...
Jeg liker det veldig dårlig om en realist kommer og slår i bordet, og argumenterer mot mine drømmer,
så om jeg skulle gjøre det mot meg selv da ville det kanskje endt i en personlig krise ;-)
Men noe må jeg prøve å gjøre for å begrense alle drømmene jeg har for tiden.
Du skjønner, jeg har begynt å drømme i tide og utide,
jeg drømmer om dagen, jeg drømmer om natten.
Noen ganger starter jeg på ting for å prøve å realisere en drøm eller to,
men i det siste har jeg hatt så lett for å gi opp.
Jeg får liksom ikke til det jeg vil.
Så svaret kan umulig være at drømmer er til for å realiseres,
ihvertfall ikke alle, ikke for min del. Jeg har alt for mange til at det kan la seg gjøre.
Så jeg har skjønt det nå, jeg må prøve å begrense antall drømmer, slik at noen kan bli virkelige, da
blir man jo så glad, når man får det til. Ja slik gikk noen av nattens tanker, både hit og dit; om
drømmer og om planer, om virkelighet og om drømmer igjen,
helt til å bli forvirret av egentlig.
Men om natta, skjønner dere da kan man få noen gode ideer av og til, det gjelder bare å huske dem
neste dag. Og i natt fant jeg et svar jeg ble ganske fornøyd med faktisk, følte nesten at jeg hadde
funnet opp kruttet der og da, for det koselige, nesten poetiske svaret jeg fant, tror jeg er
begynnelsen på en løsning for meg.
Egentlig er det jo vel så mye det at jeg skriver om dette som vil gi meg en løsning etter hvert
vil jeg tro. Jeg velger jo med dette å gi drømmene mine litt mer velfortjent oppmerksomhet, istedet for å glemme dem.
For jeg vil absolutt ikke glemme dem, men jeg tror nå at:
Drømmer er til for å settes fri
Ja, slik er det!
Noen drømmer må man bare slippe av gårde,
som en fugl, som man lar ta vingene fatt, etter et liv i fangenskap.
Kanskje ser man den aldri igjen, men kanskje kommer den tilbake
og er sterkere etter å ha vært borte en stund.
Jeg ser for meg at jeg står med en liten fugl i hånden, at jeg slipper den av gårde mens jeg står der
med et smil om munnen, og ser den fly ut i verden på lette, men kjappe vinger. I krappe svinger
flyr den av sted, opp mot sky, opp mot det blå, helt til den forsvinner ut av syne.
Jeg er ikke lei meg over at den farer av sted, for
senere kommer den ganske sikkert ned igjen for å seile noen runder over meg,
bare for å sjekke hvordan det går med meg. Jeg ser den stupe ned mot meg for å erte meg, og den
vinker med den ene vingen, bare for å vise meg at den fortsatt er der. Kanskje kommer den noen
ganger til å lande hos meg, være litt sammen med meg, når jeg sitter i egne tanker.
Etter hvert vil den kanskje forsvinne helt, eller kanskje den kommer tilbake
med fornyet kraft for å bo hos meg igjen,
hvem vet?
Dette gleder jeg meg til å begynne på,
jeg tror nesten jeg har funnet
En drømmeløsning på mine drømmeproblemer :-)
Ja, dette bildet vil jeg ta med meg når drømmene blir litt for store; Bare slippe dem fri, gi dem en
liten pause, og meg selv et pusterom, slik at jeg heller kan konsentrere meg om
de drømmene som er igjen, de jeg helst vil ha der.
De drømmene er gjerne mindre og nærmere. De flyr med små lette vingeslag og
flagrer omkring meg som små fargerike sommerfugler når de er på sitt beste.
De gleder meg og gjør meg i godt humør
med sin tilstedeværelse.
De små drømmene er heller ikke så lette å fange, men det er dem jeg vil forsøke å holde liv i.
Jeg må helt sikkert gjøre en innsats for å klare å holde på dem, plante en blomst eller to slik at de
fargerike sommerfuglene ikke forsvinner ut av hagen min. For jeg vil så gjerne ha de der,
gjerne flagrende over en hel eng av blomster jeg har plantet.
For et liv uten fargerike og livgivende drømmer
det kan jeg ikke tenke meg.
Bildene i dette innlegget minner meg om at drømmer kan bli til virkelighet.
De er fra den første inspirasjonsreportasjen jeg laget for Lev Landlig.
Den het Sommersenger og var på trykk sommeren 2013.
Jeg husker jeg stakk innom en bensinstasjon for å kjøpe jordbær på tur til Farfarhuset,
hvor bildene er tatt. Jeg ville ha jordbær for å sikre sommerfølelsen, for bildene ble tatt
i begynnelsen av mai og det var ikke så mange sommerblomster å oppdrive da.
Jeg tror jeg holdt på i ni timer i dette rommet for å få tatt disse bildene den gangen;
Seng skulle flyttes, provisorisk sengebunn måtte ordnes, madrasser fra annen seng hentes,
duk strykes, bord hentes, seng res opp, ekstra dyne under den første for ekstra fylde, provisorisk
sengebunn datt ned av for tunge dyner, på'n igjen med sengebunn og oppredning, henge opp bilder, ta
bilder, ja det tok sine timer det der.
De ni timene husker jeg fordi jeg hadde med meg en som var passe lei og ville hjem.
Det så litt utrygt ut på sjøen og han var redd vi ikke skulle komme oss hjem igjen om kvelden,
men det gjorde vi; Det gikk kjempebra, både med hjemturen og med reportasjen ;-)
Og med den drømmen ;-)
Og så er dette innlegget også en liten del av det jeg tenkte på og drømte om i natt.
Jeg vil prøve meg litt på blogging igjen, så får vi se hvordan det går med det etter hvert.
Jeg hadde det ihvertfall helt klart i natt, med endret utseende på bloggen og alt,
men det får komme senere om det vil seg slik.