Mars 2016 er historie

Bilder fra den nest siste marsdagen:

Og i kveld snør det. Sukk.

Den lille sjefen

Litt forsinket ryddes påska bort fra denne heimen nå i ettermiddag.

Dette påskelysfatet har vært omdiskutert hele påska.

 Skulle det være dandert på minstemors måte?

Eller mammas?

Det var ikke mange dagene mamma fikk bestemme, for å si det sånn.

 

Ny favoritt

Det er ikke bare Ole Lukkeøye og kompisen Jon Blund som gjør sitt til at det går seint med lesinga for tida. På dagtid er det gjerne ei lita ei som vil ha et ord med i laget når det gjelder bokvalg.

Hvor er bamsen ble kjapt en ny favoritt, 

det er ikke måte på hvor stas det er å finne ham både hist og pist i boka.

Hjørdis takker for seg i morgen, det blir nok godt med litt fred og ro i kassen. Hun var vært høyt og lavt i påska, Bittelillesøster har til og med prøvd å spleise henne med Fantorangen.

Vi tar gjerne en tredje påskedag

Vi er godt i gang med den andre påskedagen, kjenner at vi fint hadde klart en tredje også.

Det er litt synd at all påskepynten laget av små barnehender får være fremme så kort tid.

 Denne er alldeles ny av året, det er kanskje ikke uventet minstemor som står for denne.

Både øyne og nebb var på vei inn i munnen under produksjon.

 

Appelsinvokteren kom hjem fra barnehagen i 2011, sammen med hun som da var husets minstemor.

Fotavtrykkpippipen anno 2016

Maling på foten var en interessant opplevelse, visstnok...

 Egg på pinne er også av dette årets produksjon. Her var også det meste av pynten på vei inn i munnen. Og når hun først hadde "lagt fra seg" en ting ned i limet ville hun så gjerne ta den tilbake og smake litt mer på. Jadda, sånn går no dagan.

Det finnes ikke så mye påskepynt signert husets eneste sønn, så denne kyllingen tar vi godt vare på.

Det står ikke noe årstall, men jeg tipper han var rundt 5 år.

Han var aldri noen stor fan av tegning/fargelegging,

jeg skulle likt å høre klagesangen da han måtte fargelegge denne.

Enøyde kyllinger har vi flust av,

denne utgaven er det storesøster som laget i sitt siste barnehageår.

 Dette kom hun hjem med det året hun fylte 3.

 

Og da hun var 9 sydde hun denne finingen.

 Tilslutt påskepynt fra riktig gamledager.

Kyllinger tilhørende min farmor

Og påskeegget jeg vokste opp med.

Påskeharen glemte visst å fylle det i år,

det betyr ikke at jeg ikke har fått i meg daglige doser av sjokkis altså. Bajs.

Neimen jøsses

Før første gang i påskemarsjens historie har jeg endt opp på vinnerlaget.

Ett av tre vinnerlag, faktisk.

Slekta tok storeslem, jeg deltok på laget med slekta jeg er inngifta i, på de to andre vinnerlagene var tjukkeste slekta på far- og morsida mi.

Og jada, det var langt flere lag enn oss tre som deltok. ;)

 

For framtiden kommer jeg vel til å huske hva ei labbhårv er, og hva en hai som blir berømt blir.

Litt pinlig å bomme på to av forfatterspørsmålene, og å bruke en time på å komme på navnet på han som har skrevet om Henning Juul.

 

Til slutt kan vi konstantere at gult er kult.

Påskeaftensplaner

Jeg og Hjørdis er skjønt enige om at kvelden ikke kan komme fort nok.

 

Noe sier meg at Ole Lukkeøye eller kompisen hans, Jon Blund, 

kommer til å begi seg inn på en liten diskusjon der,

men jeg skal virkelig gjøre mitt aller aller beste.

Vaffelkakdagen

Vaffeldagen ble behørig feiret hos familiens overhode i dag.

Mens en annen tradisjon måtte vike, langfredagsfjæra får vente til neste år.

May the odds be ever in your favor

Årets påskeeggjakt er overstått:

 Påskeharens labb har grodd fint etter forrige års brudd, så i år ble det heldigvis utendørsjakt igjen.

 

Ikke uventet at denne lille frøkna fant egget sitt først. Spot on i år.

 Kanskje ikke så uventet at denne herremannen måtte bruke litt mer tid enn søstrene?
 

 Det ble minste storesøster som dumpa over bittelillesøster sitt egg.

 Og mens mora sto med ryggen til var den største storesøsteren rask på harelabben til å finne sitt,
så det får vi aldri noen dokumentasjon på. ;) Det synes hun er heeelt greit, gitt.

 Og han lette og han lette...

Tre søstre sto med øynene på egget hans og humra godt.

 

Eureka!

 





 

 

 Hun her ble så takknemlig for å finne en sjokolade i egget sitt, så hun reiste seg likså godt opp og tok sitt første skritt. Takk skarru'ha liksom.
 

Ekstremt stolt av seg selv, så vi fikk noen repriser på det ene skrittet.

Hun rundet 14 måneder i går, omtrent like gammel som største storesøster var da hun tok sitt første skritt tilbake til det herrens år 2002. 

Påskevær

Vi fikk påskeværet utlevert tidlig i morges,

så da var det bare å komme seg ut før klokka rundet 9.

Da var dagen allerede 3 timer gammel for meg og hun derre Bittelillesøster'n... Gjesp.

Tenk om vi kunne få et par dager med lignende vær i påska?