Bruktduellen

Denne måneden utfordrer NIB oss til å vise frem bruktfunn. Jeg må innrømme at jeg er utrolig dårlig til å gå på loppemarked, jeg får sjelden med meg når de er, og kommer jeg meg en sjelden gang av gårde klarer jeg ikke se skattene for bare skrot. Jeg handler noe brukt på nett, men det meste jeg har av gamle skatter er ting jeg har funnet i kjeller eller på loft her vi bor. Vi bor nemlig på gården der mannens familie har hatt tilhold i flere generasjoner, og jeg går stadig på skattejakt. 

Krakken over var opprinnelig i samme farge som bordet, men den har jeg malt grå. Bordet er jeg usikker på om jeg skal male, og i så fall i hvilken farge. Enn så lenge får det bli sånn det er, sjarmerende brukt. Lysestaker og kasse fra Fellesmeieriet (med gamle sandkakeformer - kjempefine å bruke som telysestaker) har jeg også funnet, bolle i tre er ett av mine få loppiskjøp. Det samme er rammen, opprinnelig fra IKEA tror jeg. Bildet er kjøpt på Etsy, tegning er fra familiens lille kunstner på 3,5. 

Flere bidrag til utfordringen finner du her. 

Hils på Anton

Snuppa sin reaksjon da hun så Anton for første gang var "Hvorfor er han så liten?". Og hun har rett, Anton er en veldig liten elefant og mitt første forsøk på å hekle noe annet enn grytekluter og bestemorsruter. Han ser jo i grunn veldig hjemmelaget ut, men det er han jo og. Og det var så pass morsomt dette her at jeg alt har begynt på en hest. Og selv om nok Snuppa hadde sett for seg en betraktelig større elefant har den verste skuffelsen lagt seg og han har allerede fått være med og kjøre tog.