Trøstevest ... kommer snart

Ett år med pandemi ... og mange kan trenge litt trøst i denne tida. 

Shetland Wool Week 2020 måtte avlyses. Selv om jeg ikke hadde tenkt meg dit var det en litt trist beskjed å få i fjor vår at det ikke ble noe av i det hele tatt. Det var da denne vesten ble til. Ullgarn i vakre farger kan være både til trøst og adspredelse, og fra restegarnskurven og tidligere turer til Shetland kom inspirasjonen til denne vesten. Til mønsterstrikk er restegarn en liten skatt, og jeg tror nok mange har nok garn liggende til både en og to slike vester. 

Her er noen av vestene som mine flinke teststrikkere har strikka. Mønsteret kommer rett før påske, og da tenkte jeg å invitere til en liten påskesamstrikk hvis noen har lyst.

Slipp fargene løs - det er vår!

Heldig er den som bor i Norge, og elsker alle årstidene! Jeg kjenner mange som har gleda seg til våren siden november. Selv er jeg heldigvis glad i vinteren - når skulle vi ellers fått brukt alle vottene? Men nå er det vår - og den nytes!

I fjor vår begynte jeg på dette teppet. "Norsk sommer", heter det. Jeg begynte innerst i midten, og strikka meg fra hestehov via blåveis, vårpengeurt og hvitveis til marikåpe og smørblomst. I begynnelsen holdt jeg tritt med blomstringa, men etterhvert tok sommeren over og omgangene ble for lange til at jeg kunne holde følge med alle blomstene som sprang ut. 

For ei uke sia så jeg den første hestehoven!

Så da er det kanskje på tide å la flere ta del i denne vårstrikkegleden. Sammen med Snusmumrikken, kanskje?

Snusmumrikken kommer tilbake til Mummidalen om våren, sammen med vårblomstene. "Han er en filosofisk landstryker, som foretrekker frittvoksende løvverk fremfor ingjerdede velstelte plener." Riktignok går han bare i gamle klær, og foretrekker minner framfor ting, men kanskje ville han likevel ha likt et slikt teppe over skuldrene en kjølig vårkveld. 

Har du lyst til å hjelpe meg med teststrikk av teppe nå mens vår går mot sommer? Du trenger rester av middels tynt ullgarn, som for eksempel Rauma Finullgarn, Ask eller 2tråds Sjølingstadgarn. Du kan også snike inn litt garn som er tynnere eller tjukkere, det gir bare litt ekstra liv til teppet. Teppet veier 370 gram. Du trenger omtrent 240 g av forskjellige grønnfarger til bunnfarge og cirka 130 g «blomsterfarger», her kan du bruke rester av hvitt, gult, blått, lilla og rosa. Meld gjerne din interesse via Facebookgruppa mi.

Fuglehjarte til Dråpen i havet

Vottelaugkollega Møyfrid alias Silkesauen har publisert mønster på ei søt lita barnelue i dag - Fuglehjarte. Mønsteret selges ut desember til inntekt for hjelpeorganisasjonen Dråpen i havet.
Jeg har prøvestrikka og resultatet ser du her.

Vakre Elins kofte og nytt sjal

Nydelig vårdag på Lillehammer i dag, hvor jeg fikk lurt med yngstemann til å knipse noen bilder på vei hjem fra en tur i gågata. 

Elins kofte, Spring Festival Shawl, Bjerkebæk i bakgrunnen

Jeg har prøvestrikka mønsteret for Wenche Roald alias Knitnetty. Mønsteret er helt supert, og publiseres sikkert ganske snart. Jeg har lært en ny måte å snu på ved forkorta pinner, og stjernevrangborden var også ny for meg. Som alle Wenches mønstre var det veldig oversiktlig og greit å følge. Wenche har skrevet om kofta på bloggen sin, her og her. 

 

















Jeg fulgte oppskriften nesten til punkt og prikke. I stedet for lus valgte jeg å strikke en vrangmaske, og det blei en fin struktur, synes jeg. Og så valgte jeg å bruke litt flere farger, nærmere bestemt seks. Garnet blei kjøpt inn på Shetland for to år siden, og har vært tiltenkt flere prosjekter før de endelig fant sin plass her i Elins kofte. 

Jeg er veldig fornøyd med min nye kofte, og mønsteret anbefales på det varmeste!

Det matchende sjalet strikka jeg i Edinburgh. Det heter Spring Festival og finnes gratis på Ravelry, laget til fjorårets Edinburgh Yarn Festival. Også et mønster som kan anbefales.

Dalahestkofte

Som dere ser, er jeg riktig så fornøyd med min nye kofte. Det er et mønster av Wenche Roald, knitnetty på Ravelry. Hun har skrevet om det på bloggen sin, her  og her, og jeg har vært så heldig å få prøvestrikke det.

Det er en flott kofte, synes jeg, og et godt og gjennomarbeida mønster, hvor jeg fikk prøve med på litt nye teknikker jeg ikke hadde prøvd før.

Kofta er strikka nedenfra og opp, og fra armhulen strikkes ermer og bol i ett. Det felles langs en "søm", som man gjør på raglan, men med forskjellig intervall på erme og bol sånn at det blir som et isydd erme. Helt øverst strikkes erme og skuldre ferdig hver for seg, så man må sy bittelitt på toppen av ermet. Jeg har ikke gjort det på den måten før, en fiffig løsning som jeg skal bruke igjen.

Ermet og skuldrene formes med noen forkorta rader, og det forklares også hvordan man kan strikke fram og tilbake vrangt med to farger på en smart måte. Men det er ikke mange omgangen det trengs på!

Sånn ser den ut bak: 

Jeg strikka med Rauma 3tr strikkegarn, strikkefasthet 22 m på 10 cm. I hvert fall på ermene. Det viste seg at jeg strikka løsere oppover på bolen (jeg burde ha sjekka, så klart, jeg veit jo at jeg som regel strikker strammere med strømpepinner og små omkretser, enn med stor rundpinne). Resultatet er at jakka nok er litt større enn jeg hadde tenkt. Men pyttsann, fin er den åkkesom.

Jeg strikka vrangborden med vridde rettmasker, ellers gjorde jeg ingen forandringer på mønsteret. 

  

Den er selvfølgelig strikka rundt og klippa opp. Knappestolpene er strikka sånn at den er dobbel, og skjuler sårkanten inni. Også veldig fiffig. Og så har jeg lært å lage disse fine knapphullene. Det var lett som en plett å følge Wenches forklaringer i ord og bilder, og det ser litt ekstra forseggjort ut. Mønsteret kommer snart, sier Wenche, kanskje noen for Dalahestkofte til jul?

Hvor ble det av Bislettbekken?

Bislettbekken var en bekk i Aker og Oslo. Den gikk fra området nord for nåværende Ullevål sykehus og endte omtrent ved Rådhusplassen. Det aller meste av bekken ligger i dag i rør. (Kilde: Wikipedia)

Men Bislettbekken er også en vakker jakke designet av Pinneguri. Som jeg har fått mulighet til å prøvestrikke. Jeg skal innrømme at det har tatt sin tid, nærmere bestemt 5 mndr, ifølge oppstartdatoen angitt på Ravelry (og den må vi jo stole på). Det har ikke vært monogamstrikk, men den ble ferdig til slutt, og jeg er veldig fornøyd med den.

Garnet er Pickles Pure Wool, et godt bekjentskap. Fargene er Røsslyng (som jeg ikke finner på fargekartet akkurat nå - er den gått ut mon tro?) og malte mandler.

Jeg har strikket størrelse small, og stort sett fulgt mønsteret. Den hvite kanten på vrangborden glemte jeg helt, og lot være å rekke opp. Jeg brukte nesten to hele nøster av hovedfargen, dvs nesten 200g, og kun 116 g av den lyse.

Jakka er strikka rundt, med klippekant, og klippet opp på toget fra Kristiansand til Oslo nylig. Garnet er ren ull og ikke supervaskbehandlet, så jakka ble klippet opp uten søm av noe slag. For å skjule klippekanten, sydde jeg på et pent bånd, fra Hønemors fryd i Mandal.

Så da er det bare å mase på Pinneguri for å få mønsteret ferdig... Jeg tror hun har en kø av mønstre, som skal ferdigstilles, noen venter på hverdagskjolen også, så ikke mas så mye, dere! Den kommer nok.

Og her strikker jeg

Sigrid viste fram hvor hun strikker for litt siden. Merete hengte seg på. Siden har mange andre vist fram hvor de strikker.

Jeg strikker gjerne på kurs og møter og andre steder, men tross alt mest hjemme. Strikkestashet mitt er spredt rundt her og der - jamfør bloggens navn.

Ofte blir det jo i sofaen foran TV'en, men ellers er dette min yndlingsstol, der jeg gjerne strikker når jeg hører på podcast. Sist lyttet jeg til siste episode av Stickpodden. 

I dag er det teststrikk for Pinneguri, Damejakka Bislettbekken. Detaljer på Ravelry.

Hjemme igjen

For et snaut år siden fikk jeg prøvestrikke et vognteppe for Pinneguri, "Vognteppet Fair Isle". Nydelig mønster i nydelige farger, spør du meg, nøye plukket ut av designeren. Hun har også tatt vakre bilder av teppet, ta en titt her. Og nå er teppet kommet hjem til meg igjen!

Jeg har ingen vogn og ingen baby, men teppet er så fint at jeg vil ikke gi det fra meg. Noen av de andre teppene fra vognteppemønstrene til Pinneguri, er gitt bort, men så snill er altså ikke jeg. Kanskje et barnebarn kan få glede av det en gang i framtida, men foreløpig varmer det mine føtter, og jeg synes det blir vakrere jo mer jeg ser på det, nesten så det gløder i gulfargene. Bildet over stemmer ganske bra med virkeligheten fargemessig. Bildet under viser mønsteret i svart-hvitt, en nyttig øvelse for å se på kontraster lys/mørk når man strikker med farger. 

A propos farger - jeg har slengt med med på Regnbuestrikk i februar, også i regi av Pinneguri. Det skjer i Ravelrygruppa hennes. 

Bli med du også, da vel! Les mer på bloggen til Pinneguri.

Vakkert vognteppe

.. designet av Pinneguri, strikket av meg. Fargene er valgt av designeren, les mer om det her. Garnet er Jamieson Spindrift, som likner på Jamieson & Smith 2 ply jumper weight, som jeg ble veldig glad i på Shetland. Garnene er ganske like, og kommer i utallige farger. Spindrift er kanskje litt mykere. Kanskje. 

© Ann Myhre

Jeg likte mønsteret veldig godt, det var lett å huske, og passe interessant. Selv om jeg var litt lei da jeg nærmet meg siste stripe. Men se så nydelig det er! Jeg strikket det i vår, og hadde nesten glemt hvor vakkert det var da Pinneguri nylig publiserte mønsteret. Bildet over er tatt av henne, et par av mine bilder under er ikke riktig så fine, så jeg tok meg den frihet å låne et bilde. Liker du mønsteret, kan du kjøpe det her, for den nette sum av 30 kr.  

Jeg har ingen baby til teppet - men det matcher da sofaen...