Viser innlegg med etiketten små fortellinger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten små fortellinger. Vis alle innlegg

søndag 23. februar 2014

Mappe til kortstokkene og blogganbefaling


 


For en god stund siden sydde jeg dette "spilletuiet." Bildene av det har egentlig bare ligget og godgjort seg på harddisken. 

 

Her er det plass til flere kortstokker, et yatzyspill, eller noe annet man trenger å holde styr på. Fint å ha det samlet på ett sted!

At sauer er all-righte dyr vet de fleste fra før, men etter min mening er kua minst like all-right. Og her har altså kua fått pryde fremsiden på etuiet.

***
Det begynner å bli mange år siden det var kyr på hjemgården min. De voldte både sorger og gleder. Sorger fordi det var så mye arbeid med dem, dag ut og dag inn. Ferietur med campingvogn og hotellopphold og sånne ting kunne vi se langt etter. Det med campingvogna var min store drøm. At hele familien kunne dra på campingtur! Og om jeg lot drømmen virkelig ta av kunne jeg drømme meg helt til Danmark.

Vel, det var litt om sorgene, men gledene var også tilstede.

Spesielt et minne har jeg: Jeg er seks år og er med bestemor og kusine Aud, som var rundt 15 år, på setra. I likhet med alle andre på den tiden håndmelket vi alle kyrne. Vi var ferdig med fjøsstellet for kvelden, men jeg hadde ikke lyst til å gi meg. Bestemor var ikke skvetten av seg, så hun fant frem mjølkekrakken og plasserte meg med den snilleste kua av dem alle. En eldre, klok ku ved navn Byga. Der fikk jeg lov til å fortsette å sitte og håndmelke alene mens bestemor og Aud gikk inn og ordnet kveldsmaten. Jeg måtte være bittelita i forhold til det store dyret, men Byga sto rolig og tygde drøv - eller "ørta" som det heter på min dialekt. Vi hadde det riktig bra, begge to. Og i min erindring kom jeg inn med et lite spann som var halvfullt med melk.    



Og siden jeg begynte å lengte etter setra og sommer og sol legger jeg vet et par bilder derfra som ble tatt sist sommer. Her er min far og min kusine Aud i en gemyttslig passiar på trappa. 

***

Noen av dere som har fulgt meg og bloggen min en stund vet at jeg har en spesiell forkjærlighet for nye bloggere. Det hender jeg kommer over nye bloggnavn på statistikken, og da må jeg sporenstreks gå inn på disse bloggene for å se hvem som skjuler seg bak det nye navnet. 
 
I løpet av de siste dagene har det dukket opp to blogger som jeg vil vie litt ekstra oppmerksomhet her. 
 
Den første er fra Tyskland og den finner du her. 
Den neste er en norsk, den er rykende fersk og skjuler en dame som er flink til å sy, nemlig Livihus. 
 
Min anbefaling er: Ta deg en tur innom disse!
 
Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin helg.
 
Hilsen Siri



tirsdag 7. mai 2013

En sorgens dag




Sorgen og gleden går side om side.

Det er nesten ikke så vi kan tro det.
Mattis er død. Og før jeg skriver noe mer: Vi vet ikke helt hva som forårsaket at han lå død like utenfor huset vårt en dag.

Siden Mattisgutten har vært min trofaste maskot på bloggen siden jeg startet opp for godt og vel to år siden føler jeg behov for å lukke denne epoken med et eget innlegg. Jeg skal prøve å gjøre det uten å menneskeliggjøre Mattis for mye, han var jo en katt.

Vår katt!

Mattis har vært en del av vår hverdag i sju år. 
Den første vi kikket etter om morgenen og den siste vi så etter om kvelden.


Foruten at han har krydret både det ene og det andre innlegget på bloggen min, har han også innehatt hovedrollen noen ganger. Han debuterte i innlegget hvor jeg forteller om den gangen han kom til oss en sommerkveld for snart  syv år siden. -En vettskremt, forkommen og bitteliten skapning. Videre fikk han spalteplass i påska for to år siden hvor han ble siktet for angivelig å ha gått til angrep på påskepynten min. Etterhvert prøvde han seg i èn dag som interiørbloggerkatt. Slik gikk det! For ikke å snakke om den gangen han uforskyldt og helt utilsiktet kunne ende opp som en verdenssensasjon.

- Både folk og dyr er sliten etter en lang arbeidsdag...


Det skulle blitt så mange flere fortellinger.



- Alle katter kunne trengt en Ingrid.


Mattis har gitt oss så mange gleder!


Jeg sender en stor takk til en god venn.

***