Ugleputer til julegaver

Det er ikke godt å vite hvem som har mest glede av det - jeg, som lager alle raritetene, eller de som får det jeg lager. 

Jeg er tidlig ute i år, og allerede i gang med julegaver. Det er ikke bare enkelt. Alle har det de trenger, og de færreste vet hva de ønsker seg. Da er det litt moro da, å kunne by på noe som ikke finnes i noen butikker.  

Sånn som disse ugleputene som jeg har tenkt å gi til de aller minste gutta i slekta. Jeg kom over en kjempefin tutorial på denne bloggen, og falt for den litt slakke puta.

Til kroppen har jeg brukt stoff etter en ola-skjorte. Dette stoffet er både mykt og ganske tynt så det passer bra til en slik pute. Jeg tok meg på tak og sydde glidelås bak og lagde innerpute av et gammelt dynetrekk. Jeg tror det hadde gått helt fint å bare fylle puta for jeg tror nok også putefyllet hadde tålt noen runder i vaskemaskina. Uansett, disse ble av det grundige slaget.

- også en uglepute må ta seg en pust i bakken..

Jeg liker spesielt godt å lage ting hvor jeg virkelig får boltre meg med forskjellige farger. Merkelig hvor fort tiden går mens man prøver ut hva som passer best sammen. 

Takk for alle hyggelige kommentarer etter forrige innlegg med hekleteppet. Teppet klarte dessverre ikke komme seg til finalen i Pinnekrokens konkurranse. Da blir det bare å vente på neste sjanse og se om vinnerlykken blir større da! 

Ønsker dere alle en riktig fin kveld. 

Hilsen Siri

Noen nye kosedyr

Jeg er ikke ferdig med dongeridyrene. Det er så kjekt å bruke opp litt av de små stoffrestene. Og kroppene blir stort sett laget av dongeri eller cord alt etter som jeg har for hånden.

Ingen løse deler som kan puttes i munnen gjør dem trygge å leke med for små barn.

Fra hodet og ned til tærne måler de 26 cm, og bredden er 26 cm. fra fingerspiss til fingerspiss. De er kanskje mindre enn de ser ut på bildet? 

I vei til nettbutikken bærer det. Nettbutikken er forøvrig et forsømt område. Det tar tid å laste bilder og det er den viktigste grunnen til at jeg ikke legger inn nye varer så ofte. Dersom noen ønsker å kjøpe noe som ikke ligger til salgs i nettbutikken er det bare å sende en mail. Det kan godt hende jeg har den/de for salg. 

Jeg klarte å få røtter på to av avleggerne jeg fikk på hagelagsmøtet jeg var på tidligere i vår. Men den jeg ønsket meg aller mest, nemlig Mårbacka fikk jeg ikke til. Sånn er livet, man kan ikke få til alt. På en blogg som heter "Pelargonier for kropp og sjel" fant jeg ut hvilke pelargonier jeg har vært så heldig og få. Den bakerste av plantene bærer det klingende navnet Pelargonium "Appleblossom Rosebud" og den hadde påfølgende undertekst:

Hortorum, zonale. Rosenknopp. Foredler: Ukjent. Gammel hybrid fra ca 1870.

En av de vakreste av de vakre. Det er gjerne denne som vekker ha-begjæret for første gang. Kan ikke si noe på det;) Nydelig rosenknopp blomster i lyserosa, lysegrønt og hvitt.

Det skal jammen bli spennende å se blomstene som nå er i ferd med å springe ut!

Den neste har et flott bladverk. Jeg fant den igjen på samme blogg, og fant ut av den heter Pelargonium "Tricolor", og slik var beskrivelsen:

Exotica. Hortorum. Tricolor.

Nydelig trefarget bladverk. Doble blomster i laks/orange som passer perfekt til bladverket. Sunn, kompakt plante som ikke trenger beskjæring

Jeg skjønner godt at enkelte begynner å samle på pelargonium....

Dette er selvsådde plommetomatplanter. Jeg sådde noen frø fra noen søte, saftige gode tomater jeg kjøpte på nærbutikken. Det blir spennende å se om jeg får dem til! Men hvorfor i all verden tok jeg ikke vare på navnet, tro? 

Riktig god tirsdagskveld, alle sammen!

Hilsen Siri

Tildakaniner i sarte farger

 

 

Det er en stund siden jeg lagde disse, men bildene har ikke vært lagt ut før. Begge Tildakaninene har for lengst fått et nytt hjem et sted på Sørlandet etter først å ha vært med på basar.

 

 

 

 Som alle vet har kaniner en tendens til å formere seg. De brune kaninene "ble født" først.  

 

 

For lenge siden var det noen (jeg husker ikke hvem) som lurte på om det er nødvendig å kjøpe Tildasminke eller om det går like fint å bruke vanlig sminke. 

 

Jeg har testet det ut. 

 

Kaninen kledd i brunt har fått låne litt av min rouge, mens den i rosa har fått på seg Tildasminke. Jeg synes det gikk greit enten jeg brukte den ene eller den andre, men det var litt lettere å legge på "Tildasminken."

 

Konklusjon: Man kan utmerket godt bruke sin egen sminke, men kan med fordel koste på seg ekte Tildasminke dersom man skal sy mange figurer som trenger litt farge i kinnene.   

 

 

 Takk, nok en gang for alle koselige kommentarer! Jeg leser og studerer med stor glede og engasjement! Velkommen også til nye følgere og alle som legger meg til i blogglista. Det er dette som gir blogglivet mening!

 

.  

 

Helt til slutt en liten, vintertrøtt hilsen fra Ingrid og Mattis. 

 

 

Ha en riktig fin kveld

 

Hilsen Siri

To kloke ugler

Merkelige greier! Jeg gledet meg så inderlig til å bli ferdig med eksamen slik at jeg kunne dra fram symaskina igjen. Det var ikke måte på hvilke prosjekter jeg var klar for å sette i gang. Nå er tiden kommet, og hodet er fullstendig renset for idèer. Merkelige greier!

   

Da får jeg vise frem noe jeg har laget før eksamen, da. Et par nye ugler. De er mistenkelig lik de to jeg hadde fra før, men stoffene er forskjellig.

Sømbeskrivelsen finnes du hos Lises myke pakker.

Ket fikk uglene. Nå står de og pryder en sjenk på sørlandet et sted.

Nå skal jeg sitte i sofaen og la eksamensnervene sive ut av kroppen. Om noen dager er det full fres med symaskina igjen - tror jeg..

Jeg vet det ikke blir det samme som en personlig hilsen, men jeg har allikevel behov for å kringkaste en stor takk for alle de hyggelige kommentane dere kommer med! Noen er faste "bidragsytere" og andre kommer med noen slengere i ny og ne. Jeg setter like stor pris på alle tilbakemeldingene jeg får. Så vet dere det!  

Dermed er det klart for en stor

torsdagshilsen fra

Siri

Uglenytt

Det er mange lager ugler for tiden. De blir heklet og sydd og gudvethva, men hva vet vi egentlig om dette dyret?

Min faktakunnskap om nevnte dyr er ikke spesielt imponerede. Vel, jeg stiller meg laglig til for hugg i og med at jeg har tenkt å dele barnelærdommen min med dere:

Ugla sier "uhu", den ser i mørket, spiser mus og sitter i all hovedsak på en gren (og da har jeg sett på bilder at den sitter der gjerne med et par ugleunger på rad og rekke ved siden av. Forresten så tror jeg at dette er noe som kun finnes på tegninger og muligens ikke har med det virkelige livet å gjøre.)

Dett var dett! 

Alle kan gå inn på Wikipeia og lete opp faktakunnskaper, men denne gangen slipper du billig unna fordi jeg har gjort jobben for deg. Jeg har nemlig laget et lite sammendrag med de aller viktigste ugleopplysningene.

Værsågod:

Æresord og kors på halsen, jeg kopierer ALDRI bilder av andre uten å spørre om lov. Bare denne ene, ene gangen... Det første jeg fant ut var nemlig at uglene har en egen facebookside. Jeg har altså tyvlånt bilde fra uglene personlig. Beklager, men jeg syntes bilde var så morsomt! 

Men nå kommer altså alle fakta som alle bør vite om ugla:

De fleste uglene er nattaktive. Ugler jakter hovedsakelig på små pattedyr, insekter og andre fugler, men noen arter har spesialisert seg på å jakte på fisk. De finnes på alle verdens landområder bortsett fra Antarktis, mesteparten av Grønland, og noen avsidesliggende øyer (Jeg lurer på hvorfor de ikke finnes på Antarktis, mesteparten av Grønland og noen avsidesliggende øyer??)

Ugler har store forovervendte øyne og ører, et haukelignende nebb og vanligvis en iøynefallende sirkel av fjær rundt hvert øye. Ugler har kikkertsyn, og deres store øyne sitter fast i skallen, slik at de må snu hele hodet for å se andre veier. Til gjengjeld kan de snu hodet 270 grader til begge sidene. Ugler er langsynt, og kan dermed ikke se noe som er noen centimeter foren øynene deres. I lite lys, er langsynet deres utrolig bra.

"Ugler har store forovervendte øyne...
og vanligvis en iøynefallende sirkel av fjær rundt hvert øye."

Mange ugler kan også jakte bare ved hjelp av hørselen i totalt mørke. Forskjellige uglearter lager forskjellige lyder, en av hver er godt gjenkjennbar, et utdratt «hoo» (var det ikke "uhu", da?) . De store sirklene rundt øynene hjelper til å styre lyden som kommer langt borte fra, til ørene. På noen arter er faktisk ørene plassert usymmetrisk slik at den lettere skal kunne høre hvor lydene kommer fra.

Uglens kraftige klør og skarpe nebb gjør det mulig for dem å rive byttet i stykker før de spiser det. Det meste av det uglen spiser blir derimot slukt helt (også jeg som trodde uglene var snille..)

Mine ugler er i allefall snille...

Det er Elisabeth som har spesialisert seg på ugler. Og det Elisabeth har spesialisert seg på kan jeg nyte godt av... Jeg anbefaler en svingom innom bloggen hennes for å se de flotte ugleputene (med beskrivelse av glidelåssøm i samme puter - kjekt og greit). Elisabeth har i sin tur hentet syveiledning fra Lises Myke Pakker. En veldig god syveiledning!

Tusen takk, alle sammen som har kommentert innleggene mine. På grunn av noe krøll med pcen min så bruker jeg så lang tid på å svare dere om dagen at min tålmodighet ikke strekker til. Jeg blir uansett veldig glad for å høre fra dere!

Velkommen også til nye følgere som kommer til! Hurra!

Søndagshilsen fra Siri

 

- Ei grå mus

Det finnes så mange nydelige kosedyr å få kjøpt i butikken. Det er umulig å nå opp til naturtro sauer og katter og hunder og bamser og gud-vet-hva. Men kanskje har det blitt litt for mye av dem? Jeg har med tiden funnet ut at de hjemmelagede er vel så fine. Det er bare fint at de ikke er helt perfekte. Med sine små skavanker blir de ekstra sjarmerende. Jorunn sin blogg inspirerte meg til å finne frem hekleoppskriftene mine igjen. Det ble et morsomt gjensyn med den lille, grå musa fra 80-tallet. 

Den gang heklet jeg flere sånne til slektninger og små venner. De drasset rundt på musene.

Nå har disse ungene blitt store, og har unger på samme alder som den de var i den gang..

Et av disse gylne øyeblikk
når du finner igjen
noe du hadde glemt..

Spørs om det ikke blir flere.
Jeg har masse garn som skal brukes opp..

En dag og to sauer

Elisabeth og jeg arrangerer sydag. Det er trivelig å sy sammen med Elisabeth (LisaSol) som er like syinteressert som meg. Og sammen kan vi gå på prosjekter som vi nok gjerne skulle få gjort, men som vi liksom aldri kommer i gang med på egenhånd.

Slik som disse sauene. Tildabøkene inneholder bilder og mønstre av de flotteste skapninger, og vi har planlagt å prøve oss på hver vår sau.

Elisabeth er konsentrert om oppgaven. Vi har alt vi trenger for en fin sydag. I tillegg til alle sysakene hører minst èn kanne med kaffe med..

Jeg er i gang ved symaskina. Drøyt halvveis er vi klar for første runde med fotografering av prosjektet.

- Men denne karen minner da mistenkelig om en pingvin på antarktis? Kan dette noensinne bli en sau?

Jeg lurer på om jeg ikke skal prøve meg på å gjøre om mønsteret littegrann og se om jeg kan få til en pingvin også?

 Vi går ufortrødent videre..

- Og her er`n: EN SAU!

Hva vi oppdaget?
A) - at det loer mye når man syr med frottè (det kommer jeg snart til å komme med et tips i forhold til..)
B) - (vi grudde oss litt for all håndsømmen mot slutten, men oppdaget) - at det ikke gjør noenting om man syr med "stygge" sting for hånd i frottè. INGENTING av det vises!