Pulsvanter av restegarn og vinterbilder fra der det er skikkelig vinter

Restegarn er som vanlig en kilde til inspirasjon og kreativitet. Det er en forsvinnende liten mengde garn som går med til et par med pulsvarmere, men litt blir det, da.

Videre serveres en bildekavalkade etter gårsdagens sparktur med tilhørende fotosafari. Nyt vinterbildene fra Vingelen og Tolga - stedet der det fremdeles er vinter og gnistrende sparkføre selv etter dagens klimaendringer.

Aller først meg selv - på sparktur.

 

Gamle garder i Vingelen

 

Og tror du ikke vi møtte på et hestefølge .. 

- som var på vei til kirka for å hente årets første brudepar..

 De tre siste bildene er fra Tolga kirke - tatt fra litt uvanlige vinkler.  

For en vakker vinterdag! 

Vår i anmarsj

 

Noe så deilig! 

At våren er i anmarsj, mener jeg. 

 

Det er fremdeles skarpt i lufta, så varme pulsvanter er ikke å forakte. 

Dette er ekte restegarnstrikking. 

Det morsomste av alt.

Det blir som det blir. Mønsterbordene blir så store som de små garnnøstene rekker. 

 

Et sikkert vårtegn er når jeg  drar frem igjen alt av hageblader, og det er ikke få. Jeg leser og stirrer på bildene. Er det noe jeg kan prøve her? Jeg har mange planer for hagen i år også. Den blir aldri ferdig. Det plantes og flyttes, enda hagen ikke er store flekken. Jeg kan tippe sånn cirka 80 kvadratmeter eller noe. 

 

Det er visst en del som ikke kan fordra gule blomster. Jeg hører ikke til dem. Jeg er så glad i alle verdens farger. Det skal være mange farger i hagen vår. Så får jeg jobbe med at det ikke blir rotet, da. Jeg skal nok få det til!   

 

 

Jeg gleder meg til å plante enda mer på det nye inngangspartiet. 

  

Blomstene er fra fjoråret. Kuleprimulaene formerte seg villig. De er utrolig flotte der de står, og kommer som en av de første på våren.  

Men før jeg går videre vil jeg komme med en liten oppfordring: Ta med deg litt søppel på din vei! 

Jeg putter en brukt brødpose i jakkelomma og rasker med meg ett og annet når jeg er ute og går. Brusboksene er verstinger, glassflasker likeså, og som en god nummer tre kommer all plastikken. 

Husk at alle monner drar, og hvis alle hadde i hele Norge hadde plukket opp tre ting hver så snakker vi! Mange er redd for smitte og møkk, jeg er mye mer redd for forurensning..

Jeg er en optimistisk pessimist så det kan godt hende vi klarer å redde kloden.

Håper det!

Her gjør vi et sprang til påskeferien: Nydelige forhold, som dere ser! 

 

 

Ønsker alle en fin påskeuke, enten dere er hjemme eller på fjellet, eller et helt annet sted!

Hilsen Siri

- Slippe å tenke mens man strikker

 

Jeg falt for fristelsen til å kjøpe noe nytt garn. Slik jeg så ofte faller for fristelsen. Igjen og igjen og igjen. Det betyr at garnlageret aldri minker. Bare byttes ut med noe nytt, og som regel litt mer enn jeg hadde fra før. Uansett, det ble noen nøster med melert garn. Og det garnet er det ingen vits å strikke mønster av, for fargene skifter jo av seg selv. Jeg kan bare strikke i vei, og slipper å tenke på mønster og fargeskifte. Det var deilig for en stakket stund.   

 Elisabeth, pulsvantene dine er ferdige! Bare kom og hent, men husk å ta med deg sysakene så vi kan få oss en trivelig systund. 

 

Resten av pulsvantene blir nok gaver. 

Og sannelig ble det et par til meg selv også. Ikke verst!

Hilsen Siri

 

Mønsteret til pulsvantene er selvkomponert. Omtrent dette mønsteret la jeg ut som gratismønster for lenge siden. Jeg sier omtrent, fordi jeg har endret på vrangborden og endret litt på mønsteret. Det er gledelig å se at det fremdeles, etter så lang tid, nesten daglig besøk på denne siden. 

 

Med litt andre farger ble de slik.

 

Det har blitt en del innlegg med selvkomponerte pulsvanter siden jeg begynte å blogge i 2011.

 

Jeg er i mitt ess når jeg boltrer meg med garn og farger. 

  

Ønsker alle dere alle en fin dag.

Hilsen Siri

Pulsvanter og stær

Det er litt mildere i været, og det er ikke lenger nødvendig å sette vottepar på vottepar for å slippe neglesprett. 

Da er det praktisk med pulsvanter. 

Før du leser resten av innlegget vil jeg legge ut en viktig tilbakemelding jeg fikk fra en Berit: 

"Heisann!
Et lite tips fra en annen fuglmater: 
Meiseboller bør tas ut av plastnettingen (og puttes i en dertil egnet holder), småfuglene kan etter sigende hekte fast overkanten på nebbet, slik at de blir skadet. Jeg har ikke sett det selv, men ornitologer hevder det er tilfelle." 

Jeg fortsetter oppfordringene om å sørge for store og små skapninger i vinterværet fortsetter. Maten jeg legger ut forsvinner i forrykende tempo, så det tyder på at fuglene er sultne og trenger mat selv om kulda er på vikende front. 

 Jeg har aldri tenkt over at stæren er en flott fugl, men bare se her på de flotte fargene og det fine mønsteret på fjærene!

Godt vintervær til alle sammen!

Hilsen Siri

Jeg holder det gående..

- på et vis..

Bedre å gi ut innlegg enn å la dem bli liggende på vent fant jeg ut.

Her er et par pulsvanter jeg strikket i det siste.

 

 

 

Og et kjapt bilde av Ingrids deilige cup-cakes.

 

Hilsen Siri

 

 

Late dager på hell, del 2, pulsvanter og Norgesreklame

Elisabeth fikk velge seg et par pulsvanter etter å ha deltatt i kreftaksjonen vår.

Hun valgte et par hvite som er strikket i babyull. 

Jeg fortsetter å vise noen flere bilder fra ferien.
Det er en fin måte for meg å arkivere noen av bildene på også.
Altså; Èn uke hver sommer feires det Olsok på Tolga. Det er fullt av aktiviteter hele uka, og dette året hadde noen kreative damer funnet ut at de ville lage utstilling over dåpskjoler, bryllupsantrekk og andre kjoler til "penbruk."   

Ikke visste jeg at min mor i alle år har spart på konfirmasjonskjolen til meg og min søster. Jeg kan huske at jeg som fem av nitten jenter i klassen nektet å bruke bunad (!) Min søster, som konfirmerte seg ett år før meg, banet, som så ofte før, veien. Hun argumenterte heftig for at dette var et fornuftig kjøp - om ikke lenge kunne vi jo gifte oss i samme kjolen....

Noen år etter begynte jeg å samle og sy egen bunad. Det tok et par år før jeg hadde alt..

Og bryllupp, nei, det lot vente på seg..

Som den observante leser du er, så skjønner du selvsagt at min mor til slutt ikke så noen annen råd enn å gi etter og vi fikk kjøpe den fine, hvite lerretskjolen med volanger og greier. Jeg tipper det var enda et hakk verre å argumentere for den knallgule kjolen til venstre...    

Det er ikke bare på Tolga at Olsok feires.

I Tylldalen er det Olsokspel hvert år. I år var Simen bror (til venstre) med som skuespiller. 

Bygdefolket venter på pilgrimene som er underveis og kommer hvert øyeblikk.





Finere kulisser finner man neppe....

Vi har forflyttet oss til Oslo, og er turister i egen by. Her med operaen i front.

Og her er utsikt fra operaen.

Oslo`s stolthet og landemerke: Holmenkollen.

Fritt for ikke å hoppe!



Også i Oslo er det landlige innslag. Her fra Frognerseteren med flott utsikt over byen.

En varm og rolig ettermiddag ved Vervenbukta.

Sommeren er på hell.

Jeg håper Elisabeth blir fornøyd med pulsvantene. Jeg har strikket haugevis i alle forskjellige varianter og her kan du se dem. 

Ukens blogganbefaling: Pulsvantemodellen Elisabeth så klart!

Lag deg en rikgit god sommerdag!