Elisabeth viste meg hvordan.
Raskposene er utrolig snedige å ha ved siden av symaskina.
For dem som har sett det på bloggen min, er det kanskje noen som husker at jeg hadde bestemt meg for å være med i demonstrasjonstog.
Det så mørkt ut, men for ikke lenge siden gikk startskuddet for akkurat det jeg demonstrerte for; Det er nå vedtatt en forsøksordning med dyrepoliti i Sør-Trøndelag! Dette vil få stor betydning for dyrs velferd i Norge fremover!
Jeg er så stolt over å ha vært en bitteliten brikke i dette.
Har du hørt om Siri Martinsen før? Det er ikke på grunn av fornavnet hun er min store helt, men innsatsen hun har gjort og gjør for dyrevelferd i Norge. For noenogtyve år siden var jeg engasjert i dette temaet. Etter jeg fikk barn ble det travle år med utdanning, små- og store barn, og det tidligere brennende engasjementet kom litt i bakleksa. Litt etter litt har det kommet tilbake, og jeg kunne vagt huske Siri Martinsen fra den gang. I alle disse årene har hun utrettelig stått på dyrenes side, uten sentimentalitet, men med solid fagkunnskap. Alltid ryddig, saklig, tydelig.
Her et innlegg på Noahs facebookside: NOAHs leder Siri Martinsen ble kåret til ”Månedens tåkelur” i desember, for hennes klare tale i pelsdyrsaken.
Kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese velger hver måned ut ”Månedens tåkelur” – en tittel som går til ”en person som har vært eksponent for forbilledlig klar tale” denne måneden. Hensikten med kåringen er å ”heve kvaliteten på det offentlige ordskiftet, og vaksinere samfunnet mot tåkeprat i det offentlige rom”. Martinsen ble kåret til månedens tåkelur i desember 2014 med denne begrunnelsen:
Ble du nysgjerrig etter å høre litt mer om hva Siri Martinsen og Noah står for? Da kan du kikke her. Uansett, merk deg navnet, det kommer mer fra den kanten!
For en lykke at noen bryr seg om sånne som oss!