Stadig optimist;)

De som begynner å kjenne meg, har sikkert oppdaget at håndarbeid er ikke min sterkeste side;)
Veldig kjekt å begynne på noe nytt...men blir jeg lei, eller får problemer, så blir arbeidet liggende.

Siste gangen vi flyttet, for 20 år siden, hadde jeg en hel koffert med påbegynte håndarbeid med på flyttelasset;)
Så skrev jeg dette "diktet";

OPTIMIST!
Jeg begynte en gang å
-hekle noen grytelapper
-brodere et bilde
- sy en pute
-veve en billedvev
-strikke et par votter
-hekle et lappeteppe
-knytte en sengeforlegger
-lage et julebilde
-hekle en duk
-hekle et sjal
-strikke et lappeteppe

Og enda har jeg bare begynt;)

I går begynte jeg på en ny genser.......

Jeg har ikke forandret meg!
Her ligger fremdeles mange påbegynte småting....




Og nå har jeg begynt på 2 nye ting!
Genser til Morten!




Og babyjakke!

Men dette skal bli ferdig!
Lover;)
Stadig optimist:)))

"Kvardagstankar"

Alltid like kjekt når det kommer en ny bok i postkassen;)
Og denne var det ekstra kjekt å sette seg ned å lese;)


"Kvardagstankar i små system"

Artig samling av små hverdagsdikt. Noen t.o.m. skrevet på herlig Kvam dialekt. Då ble det ekstra mye latter i stuen siden vi leste hvert dikt høyt for hverandre:)))
Mye å kjenne seg igjen i her!

Her kommer to smakebiter:

FORELSKA.

Det her, det var på eit lokalt hotell.
Eg tenker det var ein laurdagskveld.

Eg traff ein mann, han var koseleg som få.
Me sette oss i eit hjørne for å prata då.

Han held meg i handa, var øm og fin,
plukka bort ein lokk frå nasetippen min.

Så kjøpte han ein liten drink til meg.
Eg følte nok han gav av heile seg.

Inn i augo mine han stirde så djupt.
Det var då han sa det, så kjempeglupt;

Eg har vore så forelska,
kan knapt vente.
Eg har vore så forelska
i syster di, Bente.

LARSEN.

Me set oss i sofaen,
eg og Larsen.
Eg kikkar på han,
han har aldri vore så brun og fin før.
Det liksom glinsar av han.
Gode Larsen!

Å, han dufter herleg,
sofakosing framfor TV.
Kaffi og sjokoladekaramell.
Endå det berre er onsdag.

Onsdag?
Bevares!

Eg slår Larsen
-tilbake i flaska.
Eg drikk då ikkje
-på ein onsdag!

Hihi:)))
Eg må bare legge til at forfatteren, Gro Valestrand, er datter til Gubben sin kusine;)
Her kan du besøke bloggen hennes;)

Hvorfor....

HVORFOR GRÅTER KVINNER..
En liten gutt spurte sin mor:- Hvorfor gråter du?-
Fordi... jeg er kvinne, svarte hun ham.-
Det forstår jeg ikke, sa han.
Hans mor ga ham en klem og sa:
- Og det kommer du heller aldri til å gjøre…


Senere spurte den lille gutten sin far:
- Hvordan kan det ha seg at mor gråter sånn uten
at det er en grunn til det?
- Alle kvinner gråter noen ganger uten at det er en grunn til det,
var alt hva hans far kunne si…


Den lille gutten vokste opp og ble til en mann,
stadig undrende over hvorfor kvinner gråter.
Til siste ringte han til Gud og da Gud kom til telefonen,
spurte mannen:
- Gud, hvorfor gråter kvinner så lett?

Gud svarte:
- Da jeg skapte kvinnen, skulle hun være noe helt spesielt!

- Jeg gjorde hennes skuldre sterke nok til å bære verdens byrder;
og dog myke nok til å kunne yte trøst…


- Jeg ga henne indre styrke til å kunne utholde å føde barn
og til å stå imot de avvisninger som mange ganger
vil komme fra hennes barn…

- Jeg ga henne en hardhet som tillater henne å fortsette
når alle andre gir opp,
og til å passe sin familie selv under sykdom
og utmattethet uten beklagelser…

- Jeg ga henne følsomheten til ubetinget å elske sine barn,
selv når hennes barn har såret henne dypt…

- Jeg ga henne styrke til å kunne lede sin ektemann
gjennom hans mangler og skapte henne fra hans ribbein
slik at hun kunne beskytte hans hjerte…

- Jeg ga henne kunnskap til å vite at en god ektemann
aldri gjør sin hustru vondt,
men prøver noen ganger hennes styrke og
hennes beslutning om å stå ved hans side uten å vakle…

- Og endelig ga jeg henne en tåre hun kunne felle…
Den er hennes eksklusivt til å bruke når det er behov for det.

- For ser du:
Det vakre ved en kvinne er ikke de klærne hun har på seg,
ei heller den kropp hun har,
ei heller måten hun ordner sitt hår.
Enhver kvinnes skjønnhet skal sees gjennom hennes øyne,
fordi det er hoveddøren til hennes hjerte
- det sted hvor kjærligheten bor ♥

Fant dette på FB, men vet dessverre ikke hvem som har skrevet det!

Ønsker alle en god dag!

Joey i våre hjerter!

Tusen takk for alle klemmer og varme ord fra dere!
Det varmer!

Døden vil alltid være brå og uvelkommen!

Mest sannsynlig hadde Joey et drypp siste natten...
Han gikk i ring på gulvet, med feber og et hjerte som slo fort...
Rett før jul fikk han diabetes. Men hadde kanskje hatt det en stund:(

12-13 år fikk Joey. Og 8 år fikk vi med han;)
Våre hunder har alle blitt eldre, så vi hadde trodd vi skulle få mere tid...

Fra halv 8 - 4- hver dag - var det bare han og meg.
Tomheten og stillheten er stor!

Har skrevet et lite dikt til Joey.



Til Joey!

Tårer på min pute
jeg savner en venn så god.
Men alle gode minner
er i våre hjerter no.

Hver kveld så ber jeg englene
å kysse deg god natt.
Og sender varme tanker
for tiden vi har hatt.

Så tenner jeg et lys
og hvisker ømt min venn,
jeg håper vi en vakker dag
skal møtes igjen!

Turid



Under etiketter : "Dyrene våre", kan dere se flere bilder og lese om Joey. Her er også historien om da vi fikk han "En hippie fra Osterøy";)

Koser meg;-)

Jeg koser meg med skanning av gamle bilder om dagene.
Her ser dere meg og min yndlingssøster. Vi er like skjønne ennå..hihi;-)
(Jeg er lillesøsteren.)


Fikk en ny (for oss), "gammel" cd til jul, av Terje Nilsen, som jeg også koser meg med om dagene. Mange nydelige viser med flotte tekster.
Min favoritt er nok "Baren på Logen", hvor han tapte hjertet sitt midt i Bergen..hihi. Men Fine ord på denne:


Gledeståra

Hvis alle tåra
va' gledeståra
og alle rynka
va' spor av smil
og hjerteblodet
i alles åra
va' varmt og reint
og fritt for hat og tvil
og ingen sulta
og ingen sørga
og ingen grudd seg te' neste dag
og Eden blomstra
kor enn man snudd'sæ,
og alt va' alle te' behag.

Hvis alle visste
at hele verden,
va' alles verden
ja, mer enn det
som passasjera
på himmelferden
som vara mye lenere
enn vi e' med,
på himmelferden
mot evigheta
bak uendelige år og mil
der alle tåra e' gledeståra
og alle rynka e' spor av smil

Vi disser i Bergen ;-)

Her i Bergen disser vi!
Andre steder i landet husker de eller føyse eller hva vet jeg... Fortell!
Og har dere evnt noen sanger, regler som dere sier/synger? Det kunne være artig å få høre!


Vi synger:
Disse på lisse,
hvor langt skal du disse?
Like til Amerika
og hjem igjen til mamma og pappa..og mormor og bestefar og onkel....

Ja her fortsetter vi med alle kjente og kjære som ungene kjenner.
Så "reglen" kan bli ganske så lang ;-)

Så kom snøen...igjen!

I dag våknet jeg, og så ut vinduet....og hva så jeg? Jo det var full vinter i Bergen igjen!
Lyst og fint! Hvis bare veiene er bare, så er det jo nydelig;)

Dikt av Olaf Bull.

Hvad er det at sne?

Hele himlens væsen,

hele rummets længsel

stormer ned i det!

---

Kanske ogsaa vi

er af dem, som skulde

ventende og fri

hvile os i kulde?

Den gladaste dama

Dette innlegget ble helt anderledes enn jeg tenkte på forhånd. Jeg syns denne sangen til Herborg Kråkevik er så nydelig. Tenkte jeg ville dele de fine ordene med dere. Så ser jeg i tekst-heftet at sangen er skrevet til en dame som hette Ingrid Wiggen. Slo opp på nettet og fant masse om denne fantastiske damen som dessverre døde 31. mars i år, 34 år gammel.

Denne nydelige sangen har Herborg Kråkevik skrevet …til Ingrid.

Den gladaste dama

Ho lever kvar dag som om den var den siste
Ho smiler som om det var noko ho visste
Og køyrer ho bil, så er det ein rosa
Ho les berre dikt, har’kje stunder til prosa
Ho treng ikkje planleggja tur nummer to
Når ho er på den fyrste
Nei, ho gler seg til no
Og ho kler seg i festkjolen måndag til fredag
For ho kjenner ein frist og ho kallar han d-dag

Ho er den gladaste dama eg kjenner
Ho strålar som om ho var tent
Ho sydar og boblar og brenner
Frå ei kjelda eg aldri har kjent
Ho er den gladaste dama eg kjenner
Eit makalaust menneskesinn
Men ho teljer sine dagar,
Sine timar og minutt
For ho veit;
Ein dag er det slutt

Ho minnar oss om at me må vera glade
Og takksame uansett korleis me har det
Om vinden som vaiar i voldsomme tre
Eit alvor me alle må leva med;
Me har dette livet, ein dag og eit år
Me får våre perler og me får våre sår
Me har ikkje lov til å gå her og deppa
Me har ikkje lov til å ynskja å sleppa

Rommet er kaldt
Kvitt overalt
Systre som steller
Vener som gret
Veit at det kjem
Veit det er nære

...

Ingrid Wiggen var jenta som klarte å hjelpe andre kreftrammede samtidig som hun selv kjempet mot sykdommen. "Lyset" er sluknet, men minnene om jenta i den rosa minien vil vare evig.

Sommeren 2006 tok en liten gjeng initiativet til å samle inn penger for å kjøpe en bil til sin kreftsyke venninne, Ingrid Wiggen. Nærmere 200.000 kroner ble samlet inn. Vennene kjøpte en rosa Mini One. I tillegg kunne aksjonen overrekke en sjekk på 30.000 kroner til Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.Tanken var at Ingrid skulle bruke bilen så lenge hun trengte den. Deretter skulle bilen selges, og pengene gis videre til Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.

Bildet av "gladjenten" i snøen, er datteren min i fjor vinter!

Godt sagt!

Jeg kom nettopp over dette diktet av Andre' Bjerke som jeg har lyst til å gjengi her:

Du skal vær tro.

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte
ved deg ga tone
Når din egen puls
ga rytme til handling
Når du var ett med det
som sitret i deg

Da var du tro!

En annen favoritt er solen av Edvard Munch. Tok med det også jeg.
Ha en flott dag!