Oktoberbergknapp blomstrer i oktober, men er fin hele sesongen.
Knoppene er hvite i et par måneder før den blomstrer med rosa blomster, og bladverket er friskt og spennende. Den kommer ganske sakte om våren og passer godt sammen med tidlige planter.
Den er lett å forøke, en avbrukket gren kan settes i jord og den roter seg fort.
Oktoberbergknapp trives best i sol/halvskygge, i næringsfattig og veldrenert jord. Den tåler tørke.
Tiltrekker sommerfugler og humler.
Planten blir ca. 50 cm høy.
Ikkje alle kveldar har vore som denne..
Men dei som har vore gjer at ein minnast tider som var..
Eg tenkjer på foreldra mine som såg sola
gå ned bak desse fjella i mange, mange år..
Barndomsheimen min, der eg bodde i 16 år..
Der fekk eg mine fyrste erfaringar i livet..
Eg er SÅ takksam for alt dei lærte meg og
alt dei gav meg som livsvisdom..
Dei har vore med å forme meg til den eg har blitt..
No er eg eldste gjenerasjon og den som må gi mine
born visdom til si livsreise..
Dette fekk tankane mine til å streife innom ein sang
som dei fleste tenkjer høyrer til i Jula..
Men den er like sann i Juli :-)
......................................................................................................................................................
Deilig er jorden
prektig er Guds himmel
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre riker på jorden
går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldrig forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!
Skal tru kva Bestefar hadde sagt
om han hadde sett kva som står på trappa vår?
Tenk å bruke ei av melkespannene hans
til å ha blomar i!
Eg syns det er fint med gjenbruk :-)
Tenk for eit slit det var i gamle dager..
Melkespannene skulle fyrst fyllast
og fraktast til melkerampen,
når dei var tømt vart dei frakta tilbake
på melketrilla..
Så skulle dei reingjerast før dei skulle fyllast igjen..
Ein stadig rundgang som varte
i mange, mange år..
No er den tida slutt i mi slekt
og spanna står på trappa
og minner om ei tid som var...
måsereir i nabolaget
ikkje ulikt våre byggverk
fyrst legg dei grunnmur av grove greiner
vi bygg ofte med stein eller tre
så til slutt finn dei mjukare materiale
som kan verje og lune dei små
vi kjøper det beste av dyner og puter
ei viktig oppgåve det å ta vare på dei minste
Bilete funne her
- å sjå ei mor stå ved kista til sin eldste son,
sjå smerten i augene dine..
- å sjå ei kone som mista mannen ho hadde vore gift med i
over 25år, kjenne på den djupe avmakta du føler..
- å sjå og høyre den yngste sonen halde ei gripande minnetale,
om ein far som alltid var nær sønene sine..
- å sjå deg der du stod ved grava og visste at alt er over no..
...............................................................................
Så ta da mine hender
Melodi: Julie von Hausmann / Tekst: Peter Waage
Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem!
Jeg kan ei gå alene,
nei, intet sted.
Hvor du meg fører ene,
jeg følger med.
La intet mer meg skille
fra nåden din,
og gjør meg ganske stille,
o Jesus min.
Ved dine føtter ene
er barnet trygt,
på deg, på deg alene
min tro er bygt.
Selv om jeg ei fornemmer
din sterke hånd,
min salighet dog fremmer
din gode Ånd.
Så ta da mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem.
Sorg går ikke over.
Den tar bare en annen form.
En sorg ligner på havet.
Til å begynne med er bølgene veldig krappe.
Så kommer dønningene,
men det blir aldri mer havblikk.
Iben Sandemose
.................................................................................................
Midt i sorga etter pappa fekk eg ein telefon i dag
som satte meg heilt ut..
I natt døde eit søskenbarn av meg berre 53år gamal...
Ord blir fattige...
Tankane mine går til tante, søsken, kone og to born...
Kvil i fred kjære KJ!