Det har vært fullstendig stopp i bloggingen.
Det er så mange som er så utrolig flotte blogger.
Det er vakre bilder.
Det er inspirerende bilder.
Jeg ble i tvil.
Jeg ville også ha en estetisk vakker blogg.
Jeg prøvde.
Resultatet ble aldri som jeg ville.
Jeg gav opp.
Jeg får ikke til de vakre bildene.
Hva gjør jeg?
Jeg lar herved bloggen være en arbeidsbok.
En kilde til å huske hva jeg har gjort og hvordan jeg har gjort det.
Mye har blitt gjort i året som har gått.
Jeg får begynne med en oppsummering.
Jeg begynner med noe som var viktig i fjor høst og som er like aktuelt nå og for hvert år.
Jeg jobber på en barneskole.
Flere ganger i året har vi en gjennomgang av glemmekassene.
Det er store mengder av klær, sko, ting som ingen kjenner seg ved.
Det som ikke blir hentet leveres til Fretex.
Man kan bare lure på hvorfor man ikke bryr seg mer om å finne tingene sine...
Sist runde med gjennomgang av glemmekassene var det flere refleksvester som aldri ble hentet.
Disse hadde ymse flekker på det gule, og var ikke egnet til å gi til Fretex.
Jeg tok de med meg.
Klipte av refleksbåndene.
Sydde refleksbåndene sammen til ulike former.
Satte på bånd og sikkerhetsnål.
Dermed kan refleksen brukes nok en gang.
Det ville vært så unødvendig om noe skulle skje i mørket bare fordi man ikke hadde refleks på.
Det er så lite som skal til for at du har tatt dine forhåndsregler.
Nå har jeg en refleks i alle jakkelommer og på noen vesker.
Og selvfølgelig bryr jeg meg om mine venner.
Så nå har mange av dem også fått flere reflekser.