Utfordring: Slik ser det ut hos oss akkurat nå!

Kjøkkenet vårt slik det så ut da jeg stod opp i dag. Ingen rydding har foregått her. Jeg skulle til å ta ut av oppvaskmaskinen da jeg kom på å ta noen bilder. Tallerkenen står igjen på gulvet etter at Mabel fikk rester av gårsdagensmiddag. Kjeler på ovnen, glass på øya og masse oppvask på benken. Vedovnen er full av div vertøy. Det flotte smykket (urk) av en kaffetrakter står ved siden av KA ved vinduet. (Mannen min ønsker seg ny kaffetrakter til jul. Det har jeg bestemt..)

I går fikk jeg nytt vidvinkelobjektivet og stativ til kamera i posten. Det måtte jo testes. Jeg trenger en del mer trening og gode tips for å ta bra bilder med dette objektivet. Mye merkelig vinkler her.. På en annen siden kan jeg nå endelig ta bilder av hele rom.

Kjøkkenet fra en annen vinkel.

 

Ser dere at jeg har fått med et dyr på hvert bilde?! Heldig med den.

Stua ser mye mer rotete ut fra andre kanten.. Ungene har en kiste til leker (til venstre i bildet) og nå er den så full at lokket ikke går igjen. Den hadde jeg ikke tenkt til å vise frem, men la gå. Skal man realitetsblogge så får man gjøre det skikkelig.


Her kan dere se at lekene ikke bare fyller kisten, men har beveget seg utover hele hjørnet i stua. De er nå på vei helt bort til sofa’n. Spørs om noen små (og store) må ta et tak her før helga.

Her er faktisk alle tre kattene med. Diesel (stripete) er ikke helt blid på Chianti (hvite). Chianti prøver så godt han kan å late som ingenting. Han vil helst bort i sofa’n å legge seg. Anton titter nysgjerrig fra puffen.


Dette bildet her vil jeg ikke kommentere… Sånn ser det egentlig ut i vårt hus og det på en god dag. (Dvs ofte er det mye værre enn det her.. Vær forberedt..)

Det har seg sånn at huset sjelden er like ryddig som det kan fremstå på bilder i interiørblogger. Enten så tar man (les. jeg) bilder av et lite område og rydder det. (Dvs skyver rotet ut av bildet..) Ellers så rydder jeg og vasker for å ta bilder. Passer på å ta bilder da et rom er ryddig for å bruke det i en senere anledning. Hvis dette skal være effektivt må huset ryddes og bildene tas før barna kommer hjem fra skole og barnehage. Å rydde mens man har barn i hus er som å måke snø i snøstorm. Lyset er også veldig viktig for å få bra bilder. På vinterstid bør helst bildene tas rundt  kl 12. Ikke lett å være interiørblogger. Hihi!

Jeg vil nå utfordre andre interiørblogger til å realitetsblogge! Legg inn linken til bloggen din i linkedingsen under og link til mitt innlegg i bloggen din. Tar du utfordringen?! Hvordan ser det ut i huset ditt akkurat nå?? (Ikke lov å rydde)

Jeg har nå åpnet for anonyme kommentarer igjen. Nå kan alle kommentere! Jeg vil jo så gjerne besøke deres blogger også.

Anton–den største rampen noen sinne.

Anton begynner å vokse til. Han er veldig mye kattunge. De to andre kattene våre får stadig “juling” av denne tassen her. Musefanger deluxe. Spissmusa tar han med inn for å vise oss eller legger den under sofa’n til “modning”…

Selvom han er veldig rampette er han også den kattungen vi har hatt som er mest glad i kos. Han skal helst ha kos hele tiden. (Når han ikke lekesloss..) Den mest høylytte malingen har han også. Litt av en kar denne her.

I dag legger vi endelig på resten av taksteinen. Skal bli spennede å komme hjem for å se hvordan det ble. (Jeg har vært i butikken – krudt). Vi har noen herlige høstdager nå. De skal nytes til det fulle!

Ønsker dere en flott høst-helg!!

“Anton the Man”

Denne lille rampen ble født den 14. april. Gabriella fikk komplikasjoner og det hele endte med et keisersnitt. Anton og en hvit bror var da allerede født. En kattunge til ble tatt med keisersnitt. Dessverre så døde de to andre kattungene etter få dager.

Anton er en skikkelig heldiggris og skal bli her hjemme sammen med oss. Gabriella var en litt usikker første gangsmor, men nå takler hun morsrollen med glans.

De andre kattene er en smule skepisk til Anton, men han er en tøffing. Mabel (Am.staff) må skygge banen når han setter bredsiden til. Gleder meg til å se hvordan han blir når han blir voksen. Tror han kan bli en stor og flott hannkatt!

Det spirer og gror

Nå har endelig alt kommet i jorda i drivhuset. Jeg har sådd redikker, gulrot, flere salattyper, sukkererter, agurker og tomater. I tillegg har jeg plantet jordbærplanter.

 

Jeg har sådd i pallekarmer og lagt gulv av resirkulerte teglsteiner.

 

En av de blå stolene fra loppemarkedet har også fått plass her. Neste år skal jeg prøve å få sådd i kasser inne så jeg kommer i gang litt tidligere. Jordbærene skal flyttes ut eller plantes i ampler. Jeg tar veldig gjerne i mot lure tips om planting og div i drivhuset!

Vi har litt trøbbel med dreneringen på gårdsplassen og plenen. Sevfølgelig har jeg klart å plassere drivhuset slik at det renner en bekk rett igjennom.. Mannen min gravde en liten renne foran og på ene siden for å lede vannet vekk. Vi har masse vi må gjøre i sommer. Dreneringen er en av tingene vi bør gjøre…

Jeg har tatt en hel serie bilder av disse to. De er tydelig veldig fasinert av hverandre. Rart å se.

God lørdag!

Chianti – min lille bamse

Her kommer en bildeserie av min lille (?) Chianti! Han er en rasekatt av rasen skogskatt.

Her roper jeg på han. Da kommer han løpende som en pil.

Han er en pratende katt. (Til mannens forargelse..)

Han følger meg over alt. Det hender seg vi er ute å går en liten tur også. Ellers er vi ofte å finne i sofa`n eller i senga. Han er med meg!

En mus?? Han jakter masse og tar flere mus hver dag.

Tar du bilde av meg?? Er jeg ikke fin?

Her har vi gamlefar. Han er en god lærermester!

Som hund og katt

 

Mabel sitter foran ovnen og varmer seg. Hun skulle nok helst ha ligget ned, men kurven er litt vel liten til det. Denne kurven er egentlig til kattene. Her kommer grunnen til at hun ikke ligger i sin egen kurv:

Den er nemmelig opptatt. Der ligger det en katt og smiler.

For dyreelskere! *Bilderas*

Chianti er ikke lenger en kattunge, men en rampete ungdom. Han nyter ungdomstiden med leking og kosing med resten av gjengen. Dette teppet er en stor favoritt.

Gabriella kan også være rampete. Her har hun hele lyset i munnen. Farlig! Juletreet ble stående med lys kun i toppen resten av jula..

Så herlige sammen! Jeg er veldig glad vi fikk begge samtidig. De har masse glede av hverandre. De er av rasen Norsk skogskatt. Gabriella er fra Alneskatten, mens Chianti er fra Micandelia. Gabriella til venstre. Det er nå veldig lett å se forskjell på de. Gabriella er en lady. Hun er lett og elegant. Chianti har lagt seg ut veldig og har fått masse tyngde. Han veier nå en kg mer en Gabriella. (Begge er født i juli)

Er jeg ikke pen?

Gabriella er skikkelig fotogen. Derfor blir det ofte masse bilder av henne.

Her har vi gammel`n! Navnet er Diesel. Han var gatas skrekk da vi bodde i byen. Nå har han stort sett uteterritoriet for seg selv. Han har hatt en del skader, men har heldigvis klart seg bra. Han har et øre som er splittet på midten, ingen framtenner igjen i overkjeven og en knekt hoggtann. I tillegg har han en kul på frambeinet etter å ha hatt et brudd som grodde litt skeivt.

Han er en huskatt med litt for mange poter. Det er fem poter på alle fire bein. Dvs en for mye på hver pote. Det gir veldig mye ekstra slagkraft. Ikke rart de andre kattene skygget banen.. Dette er sjefen i huset. Am.staffen har ingenting å stille opp med mot disse.

 

Også har vi hunden, Mabel! Denne lille koseklumpen her er bare snill! Elsker å posere for kamera!

Jeg fryser!

Herlige små!

Disse to skjønningene skal flytte til oss! Vi gleder oss masse! De er begge av rasen Norsk Skogskatt.


Dette er Micandelia`s Chianti. Han har nå blitt 12 uker (5 uker på bildet) og har fått de nydeligste grønne øyne! Bildet er lånt fra Micandelia (link i bildet). De har masse herlige katter med like herlige avkom!


Alneskatten`s Gabriella er født 11 dager før Chianti (hvis jeg ikke har regnet feil). Bildet er lånt fra Alneskatten (klikk på bilde for å komme til nettside.) Nettsiden er verdt et besøk. Alneskatten`s Batman er grunnen til at jeg ble hektet på skogskatt! Han er pappa til Gabriella, mens mamma`n til Chianti er kullsøster til Batman.

Nå gjenstår det bare å tenke ut en måte å få de fra Bergen og hjem til oss. Det er dessverre en altfor lang kjøretur for meg for øyeblikket.