Hedersplassen på påskefrokostbordet

Tomatsild må det være, til både jul og påske. Jeg legges under sterkt press for å servere det på andre/alle tider av året - idErik er helt VILL etter sild. Men jeg holder igjen, for at det fortsatt skal være noe å se fram til som er forbeholdt høytidene. Og selv om det foreløpig bare er palmelørdag, regner jeg påska og tomatsildglasset for åpnet.

Tomatsild er lett å lage, og akkurat denne oppskriften husker jeg at storesøster noterte i full fart fra Ingrid Espelid i Fjernsynskjøkkenet. Hun har deretter skrevet den inn i mammas oppskriftsbok med dato og det hele: 6. desember 1976. Da var jeg bare elleve år. Jeg turte ikke å smake på tomatsilda, men misunte storesøsknene mine litt som likte det så godt.

Oppskriften rekker til et stort glass; jeg bruker et 1-liters norgesglass (som ikke blir helt fullt).

Tomtatsild 
1 pk. kryddersildfilet (250 gram)
1 dl tomatpuré
2,5 dl sukker
0,5 dl olivenolje
4-5 ss eddik (obs: 7 %) - gjerne brun
1 dl kaldt vann
2-3 middels store løk
Noen laurbærblader; opprinnelig oppskrift sier 2, jeg bruker 4-5

Kryddersilden vannes ut som anvist på pakken. Ikke vann den ut for lenge - det må være litt "sting" igjen (ja, ikke stingsild, da, men du skjønner).
Skjær silden i jevne strimler litt på skrå.

Løken deles i to, skrelles og skjæres i tynne skiver.

Mål opp og bland alle ingrediensene til sausen. Om du vil spare oppvask, starter du med sukkeret, deretter vannet, så oljen og til sist tomatpureen (tomatpureen sklir elegant ut av desilitermålet når det er oljet på forhånd). Husk eddiken! Rør alt jevnt. Sausen kan med fordel stå på benken en stund før du "monterer" silden.

Legg et laurbærblad i bunnen av glasset. Deretter løk og sild lagvis; start med løk, avslutt med sild. Smyg laurbærbladene ned langs innsiden av glasset. Hell over sausen til slutt. Stikk en spisepinne eller lignende ned langs innsiden av glasset for å få sausen til å renne ned i bunnen.

La glasset stå på benken over natten. Snu det gjerne opp/ned noen ganger for å hindre at sausen skiller seg. Oppbevares deretter i kjøleskap.

Jeg vil anslå at silden er holdbar i minst to uker, skjønt dette foreløpig ikke er testet i virkeligheten. Den forsvinner mye fortere enn som så.

Her er det dobbel porsjon på gang, fra en julefeiring med fullt hus. Årets påske tilbringes i tosomhet, så det holder med én.

Praktisk info: Hold eggene delikate

Her kommer et praktisk, lite tips som gjør at eggeskiver holder seg delikate helt til du får spist opp den siste.

Du vet når du hardkoker mange egg for å ha til pålegg i noen dager, så blir det litt sigevann i bunnen av skåla som gjør de nederste skivene noe stusslige? 

Not anymore! idErik kom på den enkle, men o' så geniale løsningen: 

Legg ei bittelita skål oppned i bunnen av skåla før du legger de skivede eggene oppi. 

Voila! Eggene kommer ikke lenger i kontakt med væsken som dannes, og du slipper oppbløtte, grumsete skiver. Lurt!

Vi kjøper forresten alltid egg fra en lokal produsent, Tørresvik Gård, og får gode, kortreiste egg med herlig knallgul plomme. Gården produserer og distribuerer 300 tonn egg i året, og står nå foran en storstilt utbygging som skal sikre alle at hønene kan gå ut når vær og føre tillater det, og når hønene har lyst. Ekte frittgående!

Sjefen for hønseriet titulerer seg som eggleder, og har mye artig for seg. Følg gjerne gården på facebook for små smil i hverdagen.

Dilla på ripsgele

Jeg hadde noen konkrete mål for sommeren 2014. Ett av dem var å lære meg å lage ripsgele. Vi har i alle år nytt godt av mammas gavmilde forsyninger. Etter at hun døde for to år siden har vi spinket og spart på de glassene vi hadde igjen. På forsommeren spiste vi det aller siste, datert 2007.

Pappa tok oppdraget med å vanne, gjødsle og etter hvert legge nett over ripsbærbuskene sine. Jeg tok oppdraget med å plyndre dem - skulle det vise seg. Jeg fikk nemlig helt dilla på å koke ripsgele, og har nå fylt førtini glass! (Dette er jo også en finfin gave.)

Jeg fant ingen nedtegnelser om ripsgele i mammas oppskriftsbok. Heldigvis hadde pappa fulgt godt med, og kunne fortelle at mamma brukte ett kilo sukker pr. liter saft, og at hun gjerne hadde litt solbær sammen med ripsen. "Den som vil lage gele må ikke spare på sukkeret!" har vært et fast omkved.

Okei. Til verket! Jeg spurte også mine facebookvenner, og fikk flere nyttige tips derfra. Nå har jeg kokt tre ladninger, godt resultat hver gang, og anser sommerens oppdrag som utført: Jeg har lært meg å koke ripsgele!

Om plukkingen:
Mange legger vekt på at bærene ikke må være for modne.
Ta gjerne med noen nesten umodne bær.
Du trenger ikke være nøye - la de tynne stilkene følge med.
Vil du ha ekstra smak på geleen kan du bruke litt solbær sammen med rips. Til 4 kg rips tilsatte jeg ca. 600 g solbær.

Om rensingen:
Helt unødvendig! Er det ett og annet blad med i bøtta, er de bare med på å gi ekstra smak og stivelse.

Om emballasjen:
Ikke for store glass; 2-3 dl eller mindre.
Samle småglass gjennom vinteren (oliven, pesto, tapenade, tomatpure, fetaost, hapå etc er ypperlige)
Mangler du gjenbruksglass kan du kjøpe nye. Jeg har kjøpt småkrukker på Åhlens.
Alle glass må ha gummipakning eller gummibelegg inni lokket.
Husk å gjøre glassene klar før du setter igang; de må være gullende rene, uten etikett og kokes/varmes like før bruk. Her snakker vi hermetisering!
Gele kan alternativt fryses.

Om første koking:
Vei opp bæra slik at du vet hvor mange kg du har.
Du trenger en stor gryte. Bæra ruver godt før den "klapper sammen" av kokingen.
Bruk 2-3 dl vann pr. kg bær. (Jeg har brukt 2.)
Kok opp vann og bær. La småkoke i 30 minutter.
Sil av saften. Dette gjorde jeg ved hjelp av flere dørslag. Først et grovt, for å få ut alle stilker og store partikler, deretter mer og mer småmasket sil for å få saften så klar som mulig. (Det finnes spesialsiler til dette formålet, men du klarer deg fint med dørslag. Jeg prøvde også å sile gjennom klede, det gikk dårlig.)

Om sukkermengde:
Jeg finner jeg flere angivelser, alt etter hvor jeg leter. Første porsjon prøvde jeg meg på litt redusert sukkermengde. Da ble noe av geleen helt flytende. Den ble berget ved at jeg kokte den en gang til med mer sukker.
Etter det har jeg holdt meg strikt til anbefalingene som pappa har overlevert fra mamma og Ingrid Espelid Hovig: Ett kg sukker pr. liter saft! Perfekt resultat hver gang. Jeg kommer ikke til å eksperimentere mer med dette.

Om andre koking:
Mål opp hvor mye saft du har. Beregn sukkermengden ut fra det (se forrige punkt).
Nå skal saften kokes sammen med sukker. Ikke lag for store porsjoner av gangen! Det gjør ingenting om noe av saften blir stående og kjølne mens du lager resten ferdig. (Du kan sågar la saften stå til neste dag; du får like god gele, men innholdet av C-vitamin blir redusert). Jeg har laget av max 1,4 liter saft av gangen.
Kok opp saften.
Dra kjelen av platen.
Sukkeret tilsettes sakte. Rør hele tiden, og fortsett å røre til alt sukkeret er oppløst.
Nå skal saften/geleen koke i ett kvarter, UTEN omrøring.
Skum av noen ganger underveis.

Fylling av glass:
Glassene og lokkene (evt også løste gummipakninger) må være aldeles rene og skal ha kokt i vann i minst ti minutter. Hold dem kokende til du er klar til å fylle gele. (Du kan også sterilisere glass i stekeovnen - se her)
Bruk stekepinsett til å fiske opp glass fra kjelen; de lufttørker raskt.
Fyll dem med kokende varm gele. Sett på varmt, lufttørket lokk.

Oppbevar geleen kjølig. Den vil være holdbar i mange år.

PS: Gele kan blant annet brukes i noen himmelsk gode småkaker!

Melk + varme + tid = deilig gomme

For noen uker siden gjorde idErik og jeg en filmjobb på Universitetet i Nordland. Mens vi pauset i kantina kom en gammel skolevenninne bort og så liksomstrengt på meg. "Hanne, si meg en ting! Koker du ikke gomme?"

Jeg ble forbauset. Svaret var forsåvidt nei - men jeg visste jo ikke at det syntes utenpå at jeg var av det slaget. At jeg tilhørte dee ikke-gomme-kokende. Men så kom forklaringen:

"Jeg skulle koke gomme, og var helt sikker på at jeg skulle finne oppskrift hos deg. Men nå har jeg endevent og ristet pludrebloggen opp/ned, uten så mye som et lite gommetips. Det hadde jeg ikke trodd om deg," sa hun spøkefullt.

Jeg måtte medgi at jeg riktignok hadde forsøkt gommekoking, men det var mange år siden, og at jeg også hadde tenkt lenge på å gjøre et nytt forsøk.
Og se nå hva som hender. Denne spøkefulle refsen var alt som skulle til!
Jeg har bladd i mammas håndskrevne kokebok. Ganske som jeg trodde: Ingen gommeoppskrift. Dermed ble det et realt sveip på nettet, innom diverse tradisjonsmatsider. Det er utrolig mange måter å koke gomme på! Jeg endte med å hente inspirasjon både hist og pist. Jeg endte med en litt for søt gomme. Det måtte jeg kompensere med mer kulturmelk enn jeg først hadde sett for meg. Neste gang skal jeg både være mer forsiktig med sukkeret og bruke litt mindre kulturmelk. Men saftig og smakfull og god - det ble den!

Gomme - ca. seks små bokser

1,8 dl H-melk
1 l kulturmelk
1,5 dl kremfløte
3 dl sukker (dette ble litt søtere enn nødvendig)
5 skiver gudbrandsdalsost (kan sløyfes)
1 krm salt
1 krm kardemomme
2-3 dl rosiner
Rikelig kaneldryss når gommen er kommet i boks

Bruk svak varme og kok opp H-melka under omrøring. Når denne koker, røres kulturmelka inn under visping. Du vil da se at melka blir grynete - det kalles at melka blenges.
Tilsett sukker, fløte og evt brunost. La det hele koke i time etter time...
Det er viktig at du koker uten lokk; væsken skal fordampe underveis.
Det skal boble synlig i gryta. Du trenger ikke røre hele tiden, men la det heller ikke gå for lang tid mellom hver gang du sjekker gryta.

Jeg satte igang mitt gommeprosjekt litt vel seint på kvelden. Da jeg la ut et hjertesukk på facebook (se over), fikk jeg flere gode råd:
Du kan avbryte kokinga, sette gryta kaldt over natta og fortsette neste dag (Takk for tipset - det var nettopp det jeg gjorde. Gikk helt fint.)
Du kan halvkoke gommen og fryse ned på melkekartong - da er det lett å lage nykokt gomme "når som helst"
Du kan koke gommen ferdig og fryse den i passe porsjoner UTEN kanel. Etter tining koker du den opp med et par ss melk, hell den i skål og dryss med kanel. Voila! Nykokt gomme.
Du kan "jukse" ved å sile av litt av væsken. Det blir nydelige brød om man bruker myse som deigvæske.

Mysedybden - et nyord skapt for anledningen - skal krympe til under det halve før gommen er ferdig. Farge og fasthet kommer etter hvert. Smak til med kardemomme og salt. Jeg leser at noen også lar en kanelstang koke med i gommen.
Mot slutten av koketiden bør du passe gryta nøye. Senk temperaturen. Jeg lot rosinene koke med den siste halve timen, mens gommen bare småboblet. Det er ikke stas om rosinene koker i stykker.

Jeg anslår at denne porsjonen kokte i ca. fire timer til sammen, med da hadde jeg altså kjølt den ned underveis.

Du skal avslutte kokingen før gommen har fått den konsistensen den skal ha som pålegg. Gommen fastner når den blir kald. (Bildet med den gule slikkepotten i gommegryta er tatt like før jeg avslutter kokingen.)

Den gommen som skal spises de nærmeste dagene, kan du ha i en lav serveringsskål. Resten heller du i emballasje som egner seg for frysing eller for å gi bort - nesten ingen koker gomme lenger, så dette er en flott gave. Du gir rett og slett av din tid! Gi gommen et realt kaneldryss på toppen. Avkjøl helt før du setter på lokket.

Smaker godt på brødskiver og vafler, og er uunnværlig som tilbehør til gammeldagslefser.

Gode smaker

Halvgrovt rundstykke.Morrpølse. Norzola. Ripsgele. Jeg lover at dette er snadder!

Solskinn på glass

Akkurat i dag er det sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Og på kavringen.

Lemoncurd - eller sitronsmør som vi kanskje kan kalle det på norsk - er et friskt, solgult pålegg som er lett å lage.

Her er oppskriften jeg har justert meg fram til:

Lemoncurd - 2 små glass

1 dl saft av sitron

finrevet skall av 1 sitron (vaskes godt, helst økologisk)

5 dl siktet melis

2 egg (helst de med ekstra gul plomme)

75 g ekstrasaltet meierismør, i små terninger

2 ts vaniljesukker

Alt unntatt smør og vaniljesukker kokes sakte opp til det tykner. Pass gryten og rør underveis.

Når massen har tyknet, tar du kjelen av platen og røret inn smør og siktet vaniljesukker. Rør til alt smøret er smeltet og blandingen er jevn. Helles på rene glass og avkjøles.

Hjemmelaget lemoncurd holder seg to-tre uker i kjøleskap.

Smaker veldig godt på rundstykker, lyse kavringer, Frukost-knekkebrød og Sætres små speltkjeks. Den kan også brukes i kaker og desserter; det skal jeg komme tilbake til.