Liten omgjøring i hagen fra tidlig i sommer

August er fremdeles sommerferie, september forsvinner i en grøt av høstferie, hverdag, litt sommer og litt høst. Men når vi har kommet forbi midten av oktober, må vel til og med jeg innse at det er høst på ordentlig.

Rett før vi kjørte nordover på sommerferie, gjorde vi et par endringer i hagen, som har vist seg å bli veldig fint. Rett nedenfor terrassen, utenfor kjøkkenvinduet, hadde vi et område som det aldri ble noe orden på. Det var ikke nok jord til at gress kunne vokse der, og vårt tyrolerhus har et takutspring som gjør at jorda sjelden får vann der. Vi har naturtomt, og i løpet av de syv årene vi har bodd her, har vi fått frem mer og mer av fjellet under lyng og jord rundt på tomta.

Vi bestemte oss for å fjerne jorda som kun var et gjørmehøl for barn og bikkje å leke i, og flyttet jorda nedover på tomta. Sånn fikk vi litt mer jord der vi trengte det, og fikk fjernet den tørre jorda. Vi brukte stein som dukket opp under gravingen til å avgrense sonene litt, før vi slang på gress- og blomsterengfrø.

Den stakkars gravplassen etter drivhuset fikk også litt omsorg, med noen fine stauder og litt pynt. 

I samme slengen lagde vi en fin sittebenk av noe overskuddsmateriale vi hadde, og fikk tettet igjen et gammelt blomsterbed som nabokatten brukte som privat toalett. Lillebror skar ned de store rabarbrabladene, også lagde vi rabarbrapai etterpå.

Det ble så fint å få litt orden på det vi ser på hver dag fra kjøkkenvinduet! Rent og pent berg istedenfor gjørme, med plass til fine krukker og blomster.

Jeg hadde virkelig ingen forhåpninger om at det skulle bli noe av blomsterenga vi sådde, men da vi kom hjem fra ferie, hadde det kommet masse fine blomster, i tillegg til tykt, fint gress. Til og med valmuer i foskjellige farger hadde vi fått! Så nå håper jeg at det frøer seg, så jeg får nye blomster til neste vår.

Jeg har fått en valmue i hagen!

Noe av det vakreste jeg vet er endeløse sletter med røde valmuer en sommerdag i Danmark.

De siste årene da vi har vært på ferie i Danmark, har jeg vært helt besatt av disse åkrene.

Jeg har lenge forsøkt å få valmuer i min hage, men enten har jeg ikke funnet en staude på hagesenteret, eller så har det bare ikke villet seg når jeg har sådd.

Men før ferien nordpå kom vi hjem fra en helg i Gøteborg, og hva tittet opp av bedet rundt "gravplassen" til Klubbhuset? Èn enslig, vakker rød valmue! Den ene var akkurat avblomstret og hadde mistet nesten alle kronbladene sine, men jeg så at det var flere knopper.

Da jeg kom hjem fra ferien i helgen, ser jeg at det har vært ganske mange valmuer, for kronbladene ligger strødd rundt bedet. Og blomsterengen vi sådde før vi dro har faktisk blitt noe av, og der er det flere rosa valmuer! Så utrolig vakre!

Jeg skal få tatt noen ordentlige bilder av blomsterengen, men foreløpig kan jeg nyte denne fine enslige valmuen i hagen min.

Peoner i regn

Her jobbes og planlegges det for å kunne dra på ferie om en uke, og jeg har ikke ord for hvor etterlengtet denne ferien er!

Det blir lange dager på jobb, i tillegg til at vi handler inn og forbereder alt som skal nordover. Ikeaordren er satt i bestilling, noe bagasje er sendt nordover allerede, og noe står klart i boden for pakking i bilen. Vi mangler noen ting som skal bestilles med levering direkte til sommerhuset, det må vi gjøre tett opptil at vi kjører neste uke.

Før vi drar prøver jeg å få hagen til å bli så på stell som mulig etter at Klubbhuset (drivhuset) forsvant med vinden i fjor høst. Vi har hatt et lite hageprosjekt her i vår, og nå står peonene i full blomst og markblomstene spretter opp overalt. Målet er å få mer og mer av hagen dekket med blomster som klarer seg selv, og jeg syns vi er på god vei!

En skikkelig fin regnskur med tilhørende tordenvær, sol og regnbue gjorde hagen enda finere i kveldinga.

 Måtte den neste uken gå fort, men allikevel inneholde nok timer i døgnet til å rekke over alt.

---

Året 2018 i bilder

Nok et år er gått, og man begynner å tenke, bevisst eller ubevisst,  - hva har jeg gjort dette siste året?
Sånn egentlig?

Det er lett at hele året drukner i klesvask, matpakker, lekser, rutiner og hverdag. Og jobb. Mye jobb.
Men så tenker jeg et lite hakk videre og innser at året faktisk har inneholdt så mye mer. Vi har feiret fine bursdager, vært på cruise i Middelhavet, reist til Milano, Budapest, kjøpt sommerhus, satt opp (og mistet) et drivhus, hatt en førsteklassing til og ikke minst har vi hatt mange, fine hverdager. Hverdager hvor sola har skint skarpt inn i stua, hverdager med latter, lekeslåssing, filmtitting og gjennombrudd på lesefronten.

Jeg har spolt meg gjennom året i bilder, og har lyst til å lage en kort (eller lang) oppsummering her.

Begynnelsen av året inneholdt morgener med tente lys, flere bursdager og tur på hytta. En deilig jobbtur til Milano satte standarden med masse sol og varme.

Våren gikk stort sett med til å bygge drivhus, ordne i hagen og å ha verandadøra åpen så mye som mulig. Vi kunne begynne å ane konturene av den fantastisk varme sommeren vi hadde i vente.

Sommerferien begynte rimelig bra på verdens største cruiseskip. Vi var hele storfamilien på tur, og startet i Barcelona, stoppet innom Palma, Marseille, Porto Venere, Civitavecchia, Napoli og Capri. En helt fantastisk tur som vi aldri kommer til å glemme.

Noen uker senere kjørte vi nordover mot mitt barndoms paradis; Tysnes.
Her tilbragte vi late dager med fisking, turer i fjellet og i fjæra, vi levde livet i et rolig tempo med baking og sløving. Da vi siste uken før vi reiste hjem også fikk kjøpt nøyaktig det sommerhuset vi har siklet på i et par år, var lykken komplett! Nå blir det oppussing til sommeren, og planene er allerede godt igang. Eget innlegg om det fine sommerhuset vårt kommer.

Hjem fra ferie til et uttørket drivhus jeg med nød og neppe klarte å bringe tilbake til live. For deretter å miste det i den verste stormen på Romerike på over 30 år. Det eneste som stod igjen var fundamentet, alt annet hadde vinden tatt. Jeg klarte å redde sitrontreet mitt, tomatplantene og en del krukker, men det var alt. Tomatplantene fortsatte sitt liv innenfor terrassedøra, og ga en fin avling utover høsten.

Jeg var helt knust, og har vel egentlig ikke kommet meg over det enda. Jeg har store planer om et nytt drivhus, men det blir kanskje ikke i år.

Høsten kom og gikk med magiske farger, høstferie på fjellet, Halloween, uteklær, vottetrøbbel og cherrox. Høsten syns jeg var som en grøt hvor jeg stort sett gjorde det jeg kunne for å holde hodet over vann. En av de aller fineste helgene var da jeg og Einar fikk en frihelg på Spa i Larvik. En helt nydelig helg.

Julen kom med den verste forkjølelsen noen av oss har hatt på lang tid. Fire av fire var slått ut, men vi klarte å gjennomføre det viktigste allikevel.

Det er lett å glemme at året består av 365 dager, og at ingen dager er helt lik den forrige. Selv om det fort kan se sånn ut. Jeg gleder meg til 2019 og alt det rare, morsomme, teite, slitsomme og kanskje triste dette året vil bringe med seg.