Så ble jeg skuffet, faktisk litt skuffet FØR den første jordmortimen hadde begynt..på flere måter.
Ved henvendelse dit for en måneds tid siden for å bestille time til min svangerskapsuke 24 ble det gjort VELDIG tydelig at jeg ringte altfor tidlig for jeg måtte ikke tro at hun hadde kapasitet til å ta imot noen før de var i uke 24.
Det svarte jeg at jeg var klar over, men at jeg kun ville ringe for å bestille time til min uke 24, ettersom hun kun er å treffe på tlf. en dag pr.uke.
Jeg ble litt overrasket å bli snakket sånn til. Jeg er ikke vant og heller ikke komfortabel med at folk har en nedlatende tone som i tillegg kan være noe belærende, noe som opplevdes i denne samtalen.
Vel, jeg møtte opp med blanke ark i dag morrest med avtale kl.9.00
Klokka 8.55 var jeg på plass på venterommet og leste i et blad mens jeg ventet.
Slik var det også da klokka var 9.05...
...og 9.15.
Da kom en hesblesende dame i 30årene inn og lurte på om jeg hadde noen avtale der.
-Ja jeg hadde time til jordmor kl.9.00, svarte jeg høflig, men veldig klar over at klokka var 9.15.
-Å jeg beklager, jeg ble heftet i et møte. Kom bare inn du, svarte damen tilbake og jeg bestemte meg for at jeg skulle glemme hva klokka var.
Da jeg kom inn var hun veldig lite forberedt på å ta imot noen på kontoret. Vesker og jakker var overalt og hun måtte praktisk talt rydde av et par stoler for at vi i det hele tatt skulle ha et sted å sitte.
Imens sier hun:
-ja jeg ser jeg har satt av bare en halvtime til deg. Og det kvarteret som er igjen av din time regner jeg med å bruke på å gå igjennom helsekortet ditt
(som er et ark med diverse opplysninger om meg og min samboer, tidligere svangerskap og fødsel, helseopplysningene mine samt blodprøve- og urinsvar i tillegg til blodtrykk og noen få stikkord om hvordan tilstanden ved hver kontroll er)
Jeg kjente da at irritasjonen steg voldsomt og at jeg følte meg til bry. Men greide å la være å vise min irritasjon, også litt fordi jeg ble veldig overrasket over at hun virket så lite interessert.
Hun gikk igjennom og spurte et par spørsmål som var i forhold til mine opplysninger på arket. Nikket og snakket litt med seg selv.
Etter 2minutter ringer kontortelefonen hennes.
Hun bøyer seg litt over meg fordi den står halvveis bak meg og svarer.
Innholdet i samtalen er svært sensitivt, og det er snakk om opplysninger som kun burde vært mellom de to som snakker i telefonen. Ikke at hun nevnte navn eller noe, men det det handlet om passet ikke for alle ører.
Hun snakker i ca.5minutter og klokka er nå 9.25.
Da hun er ferdig i telefonen er hun tydeligvis ferdig med å snakke med meg om det som står i helsekortet og hun går i gang med blodtrykksmåling.
Etter 3forsøk finner hun ut at apparatet er i stykker og hun må løpe over på legekontoret for å låne ett der.
Blodtrykket er ikke identisk med det som ble målt hos legen for 4uker siden og hun rynker på pannen. Men ved den kontrollen før der igjen er blodtrykket nesten identisk og jeg vet at legen har sagt ved hver kontroll at jeg har et fint blodtrykk.
Men jordmor er tydeligvis ikke fornøyd, selv om det ligger helt på det gjennomsnittlige.
(ja etter mye blodtrykksmåling og feil blodtrykksmåling i første svangerskap føler jeg at jeg har grei oversikt over hvordan blodtrykket mitt pleier å være og det ligger innenfor det som har vært normalt hos meg tidligere idag også.)
Hun sier ikke mer om blodtrykket, men jeg forstår det sånn på henne at det skulle helst vært helt identisk med det forrige.
Etter et kjappt mål av magen for å se hvor stor livmoren er i forhold til det den skal være i denne perioden av svangerskapet og et kjappt lytt på forsterlyden spør jeg om hun kan kjenne hvordan hun ligger der inne.
-Ånei det er da ALTFOR tidlig å kjenne, svarer hun litt belærende. - Jeg kjenner da bare livmora di på dette tidspunktet!
Jeg kjenner jeg blir så skuffet, ettersom fastlegen min på kontrollen for 4uker siden glatt kunne fortelle meg hvordan hun lå der inne og dermed kunne gi meg et "bilde" på hvor kroppsdelene befant seg.
Og han er lege, og ikke jordmor og dermed ikke er spesialist på svangerskap.
Det var rett før jeg sa noe om at jeg var skuffet over hele jordmortimen, men jeg var så perpleks at jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. I tillegg kjente jeg at skuffelsen var så stor at tårene ikke var langt unna (ja jeg er noe mer nærtagende nå) og jeg hørte at det satt folk ute på venterommet og tanken på å gå ut dit med tårer i øynene var lite fristende. Derfor sa jeg ingenting.
Til slutt var det noe småtteri hun spurte om og det var tydelig at det var ikke beleilig for henne at jeg har fastlege i Trondheim istedetfor her hvor jeg bor. At jeg hadde vært på ultralyd i Trondheim var heller ikke helt etter hennes plan. Hun spurte hvor jeg skulle føde og da jeg svarte Trondheim så jeg hun ble helt rød i toppen og hun svarte tydelig irritert:
- ja da er det iallefall ingen vits i å tilby det omvisning på fødeavdelingen!
Til slutt avsluttet hun med at om jeg ønsket flere kontroller hos henne fikk jeg ta kontakt.
Da jeg svarte at jeg gjerne ville avtale det nå, ettersom den er bestemt i hvilken svangerskapsuke den skal være viste hun tydelig at hun syntes det var unødvendig.
Jeg ble så skuffet over denne damen og måten hun snakket og behandlet meg på at det frister faktisk veldig lite å gå tilbake. Jeg hadde virkelig behov for å snakke med en jordmor om enkelte ting og hadde sett veldig frem til denne timen.
Men jeg lovte meg selv at jeg skal ta en kontroll til hos henne, så får jeg se hvordan det da går...
Jeg har en tendens til å bli litt irritert og vanskelig legge sånne opplevelser bak meg...
Men en dårlig opplevelse var det uansett!
Det beste var at alt inne i magen var ved det normale
:o)