Osteboller med persille og valnøtter.

Noen ganger står du på kjøkkenet og vet at det går veien. Det kan være du har sniksmakt, det kan være hevingen har gått over all forventning eller det kan bokstavelig talt være magefølelsen. Da jeg sto og fordelte fyllet utover leiven til disse bollene, hadde jeg et slikt øyeblikk. Jeg tror muligens til og med naboen kunne høre magen rumle.

Og hva kan tross alt gå galt når du forener gjærdeig, ost og en snarlagd persillesaus? Og så topper det hele med noen hakkede valnøtter? Rumler det hos deg òg snart, kanskje? 

 Det er kun èn viktig ting å huske på her, som jeg kan dele med dere fordi jeg (ikke overraskende) gjorde det feil: Ikke kjevl ut deigen like tynt som jeg har gjort på bildet over. Denne oppskriften er sjenerøs med fyllet, og da trenger du et litt stødigere underlag når du skal rulle deigen opp i en pølse. Men det er mitt eneste proviso - resten av prosessen er rimelig smertefri.

Det skal sies at dette selvfølgelig er mer omstendelig en den gjengse bolle, men det er verdt hver hakkede valnøtt og knuste hvitløksfedd. Og det skjuler seg en bonus i oppskriften: Du kan få ryddet ut av osteklokken/-skuffen/-forpakningene som ligger stuvet innerst i hjørnet av kjøleskapet. Min type vårrengjøring!  

Osteboller med persille og valnøtter
cirka 20 boller

8 dl siktet speltmel, pluss ekstra til utbaking
2 dl sammalt rugmel
1 pose tørrgjær
1 ts grovt salt
4 dl lunkent vann
Fyll:
2 dl finhakket persille, kurs- eller bladpersille eller en blanding
2 hvitløksfedd, delt i to på langs
1 ts grovt salt
inntil 1 dl olivenolje
200 g ost, bruk det du har i kjøleskapet (jeg brukte en blanding av kremost og Jarlsberg)
100 g valnøtter

Begynn med deigen. Bland meltypene, gjær og salt i en stor bakebolle, og tilsett vannet. Rør godt, og elt til en smidig deig. Tilsett mer siktet mel dersom deigen er vanskelig å jobbe med. Når du har eltet ferdig, setter du deigen til heving på et varmt sted i 1 time.

Imens lager du fyllet: Ha persille, hvitløk og salt i en morter, og knus alt godt sammen. Tilsett så litt og litt olivenolje, til du har en lett flytende konsistens (tynnere enn en pesto, tjukkere enn urteolje). Skjær osten i skiver og hakk valnøttene.

Når deigen har hevet ferdig, tar du den ut på et godt melet bakebord og elter den lett. Kjevle den ut til et rektangel (merk! la leiven være litt tjukkere enn på bildet over), ca 50 cm langt og 25 cm bredt. Stryk utover persillesausen med en slikkepott eller pensel, og fordel osteskivene over. Strø til slutt over valnøttene, og rull leiven forsiktig opp fra langsiden. Ha en deigskrape eller silikonslikkepott for hånden, til hjelp dersom deigen sitter fast i bakebordet. Når du har fått rullet det hele sammen til en pølse, skjærer du skiver 2 til 3 cm tykke og legger dem på bakeplater dekket med bakepapir. Ikke bry deg om skivene ser litt misfostret ut, smaken er like godt og de ser bare mer mystiske ut ferdig stekt! (Se bildet under.) Dekk emnene med klede og la dem etterheve cirka en halvtime. Imens forvarmer du ovnen til 225 grader.

Stek bollene i omtrent 15 minutter, til de har fått pen farge og osten er gyllen. Avsindig gode rett fra ovnen.

Pitabrød med grillet halloumi og friske urter.

Feta, oliven, kapers og blåmuggost inngår alle på en liste med matvarer som jeg har måttet streve for å like. I de fleste tilfeller tror jeg det beror på at jeg ofte valgte det billigste alternativet når jeg sto i butikken og skulle tvinge meg selv til å like noe. Er det ikke ironisk at det som regel er mens man er på sitt fattigste, altså student, at man får øynene opp for gleden ved å lage mat? Du kan sikle etter den mozzarellaen så mye du vil, men saldoen din er fremdeles kr. -103,50.

Billig-halloumi er skikkelig, skikkelig seigt. Og gummiaktig. Og litt som å spise sålen på en flipp-flopp. Inntil nylig var halloumi på nei-listen, altså matvarer jeg ikke ville kaste bort pengene mine på (er ikke student lenger, men oversetting er ikke akkurat et yrke belagt med gull). Så fant jeg skikkelig halloumi, halloumi laget kun på fåremelk. Og da var det gjort.

Det beste med denne oppskriften er at dersom du har en potte med urter i vinduskarmen, et bed fullt av velduftende persille, oregano, koriander, dill og annet grønt i hagen, eller bare en litt sliten bunt mynte liggende i kjøleskapet, er halve jobben gjort. Du velger selv hvilke urter du vil bruke (i hagen vår for øyeblikket er det koriander, flatbladet persille, mynte og gressløk som er mest produktivt), og det er helt greit å utelate de som befinner seg på din egen personlige nei-liste. Husk bare at du skal spise dem rå, slik at rimelig tykkbladede urter, som rosmarin, ikke egner seg aller best. 

Det er lettest å grille halloumien i en grillpanne, men har du fyr på grillen er det bare å slenge skivene den veien (det kan være en idé å olje grillristen litt først, så du er sikker på at du får skivene opp hele). Sist, men ikke minst, bruk en god olivenolje. Og ikke vær gnien. Dette er ikke sandalsåler i et pitabrød, men sommer mellom hendene.

Pitabrød med grillet halloumi og friske urter

fra Sarah Raven's Garden Cookbook av Sarah Raven

6 porsjoner, i teorien, jeg spiste to pitabrød til middag, med en grønn salat til

250 g halloumi

6 pitabrød

3 sjenerøse never friske urter (Sarah anbefaler dill, koriander og mynte)

god olivenolje

Varm en grillpanne over sterk varme. Skjær halloumien i 1 cm tykke skiver, og grill skivene til de har fått pene grillstriper og begynner å smelte. Grill så pitabrødene (er du heldig å ha flere grillpanner, kan du gjøre dette samtidig selvsagt, eller bruke en vanlig stekepanne) på begge sider. Ta bort stilkene på urtene. Skjær av toppen på pitabrødene, fyll med osteskiver og godt med urter. Ringle over olivenolje til slutt, og server.

Urtefocaccia.

Innimellom all eksamenslesingen til Brendan rekker vi å ha noen koselige, fullstendig avslappede øyeblikk. De blir ekstra spesielle når vi plutselig kommer på at om et par uker er (kryss fingrene!) gutten en vaskeekte lege.
Som nevnt tidligere liker jeg i slike øyeblikk, der ting settes i perspektiv og jeg begynner å lure på om oversetting er en fullverdig jobb (det er det! Man redder kanskje ikke liv, men man avstedkommer forståelse og tilegnelse av kunnskap. Som de sier på universitetet), å bake.
Man redder kanskje ikke liv gjennom det heller, men man metter i hvert fall noen munner og (liker jeg å tro) forlenger livet med et par sekunder gjennom å spre en salig lukt av nybakte bakevarer i heimen.

PS: Bruk de urtene du har i hagen/vinduskarmen, her er det rom for all verdens variasjon! Er du opptatt av sunnhet kan du selvfølgelig bytte ut noe av melet med sammalt hvete, men jeg tror italienerne ville sett skrått på deg. Men her på bloggen dømmes ingen!

Urtefocaccia

Fra Bread av Liz Herbert

1 brød

350 g hvetemel

3/4 ts salt

3/4 ts tørrgjær

4 ss extra virgin olivenolje

såvidt 225 ml lunkent vann

2 ss hakkede, friske urter (jeg brukte timian, oregano og basilikum)

1/4 ts havsalt

Ha mel, salt og gjær i en bolle. Lag en fordypning i melblandingen og hell i 2 ss av oljen og alt vannet. Bland til en myk deig. Ta deigen på et bakebord uten mel, og elt i åtte til ti minutter, til deigen er blitt smidig. La deigen hvile i ti minutter. Smør en springform på 23 cm (jeg brukte en liten langpanne i stedet). Trykk deigen ut i formen, dekk med klede og la deigen heve til dobbel størrelse, ca. en time. Lag små hull i deigen med fingertuppene, og ha hakkede urter i hullene. Drypp over resten av olivenoljen og strø på saltet. La deigen etterheve i 20 til 30 minutter, mens du forvarmer ovnen til 220 grader. Stek focacciaen i 20 minutter, til den er blitt gylden. Avkjøles på rist.