En annerledes lefserull med purre, fetaost og sitron.

Potet og purre er en uforlignelig god kombinasjon. Det har muligens noe med at de liker seg i hverandres selskap også i jorda, ikke bare på tallerknen; eller omvendt, de trives sammen på tallerkenen nettopp fordi de er så gode kompiser i åkeren.

I november begynner man å se slutten på norske tomater, norsk selleri og den kjære, norske vårløken, men nå begynner det også å dukke opp litt jordete kasser med slanke, norske purrer i matbutikken. Barskere enn vårløken, mer forfinet enn en god, gammeldags gul løk: Purren såpass tøff at den tåler koking, såpass delikat at den kan stekes myk og pakkes inn i en potetlefse hvis kvalitet jeg kan stå for ett hundre prosent: Jeg har jo bakt den selv!

 Det tidligere nevnte flatbrødkurset (som også involverte lefser) gikk av stabelen sist helg, og nå har jeg fryseren full av godsaker og en IKEA-pose fullstappet med flatbrød. Nystekte med smør og nordmarkshonning var kanskje lefsas aller ypperste øyeblikk, ikke minst fordi jeg nettopp hadde kjevlet og stekt og luftet og brettet sammen lefser siden lunsj. Men en god lefserull er ikke å kimse av, og en utgave uten spekemat kan glede de som ikke vil spise kjøtt eller som kan trenge et avbrekk (hei, romjul!).

 Disse rullene vil funke utmerket som en forrett, en del av en buffé (holdt varme) eller en aldri så liten snacks til et glass juleøl eller en ganske så tørr hvitvin en kveld i adventstiden. Husk å se etter "ekte" fetaost i butikken, dvs. fetaost laget på saue- og geitemelk.

I kommentarfeltet på dette innlegget hos Matmisjonen finner du oppskriften på potetlefsene/lompene vi lagde på kurs. Har du takke og en dag til overs, kan hjemmebaking anbefales på det sterkeste! Men dersom tiden ikke strekker til, går det fint med kjøpelomper også, men prøv å få tak i de store, tynnere lompene (som gjerne er firkantede).

Lefserull med purre, fetaost og sitron
nok til en forrett / lett lunsj til to personer, enkelt å doble

2 store potetlefser/lomper (eller 4 små), hjemmelagd eller kjøpt ferdig
100 g ekte fetaost
1 ss olje (f.eks. solsikke)
1 ss smør
2 purrer
skall av 1/2 økologisk sitron
salt og pepper

Rens og vask purren, og skjær den i tynne skiver. Varm olje og smør i en stekepanne, og ha purreringene i. La det hele surre på middels varme til purren er myk, omtrent 10 minutter. Ta stekepannen av platen. Skjær fetaosten i små terninger, og vend terningene i purreblandingen. Bland inn revet sitronskall, og smak fyllet til med salt og pepper. Fyll én og én lefse med fyll, du får best fordeling ved å legge lefsen på en tallerken, bre fyll utover hele flaten og rulle forsiktig sammen. Du kan la rullen være hel, eller skjære den i kortere stykker, som jeg har gjort her (hint: det ser litt penere ut på tallerkenen). Server rullene mens fyllet er varmt. Du kan lage fyllet dagen i forveien, og så varme det i mikroen rett før du fyller lefsene med det og serverer.

Kikertsalat med purre, vårløk og valnøtter.

Innimellom føler jeg meg ganske teit når jeg i all hemmelighet er kjempefornøyd med meg selv for å ha lagt kikerter i bløt natten over, og så kokt dem en førti minutter til de er myke, i stedet for å bare finne fram boksåpneren og helle av den grumsete væsken fra en boks hermetiske kikerter. Er dette et tegn på lave standarder for selvtilfredshet? Burde jeg applaudere meg selv når jeg husker å pusse tennene om morgenen eller sette ut søppeldunken til tømming hver tirsdag? Hvorfor ikke? Å koke kikerter er ingen kunst, men folk skryter av verre ting i Facebook-feeden min.

Det fine med å koke kikerter selv, er at du kan sette på en hel masse på én gang, og så dele dem opp i mindre porsjoner, fryse dem og dermed alltid ha fiks ferdigkokte kikerter for hånden, for eksempel når du får lyst på litt hummus. Eller kikertlapper. (Kikertlappene deltar forresten i Matbloggsentralens kjøttfri mandag-utfordring, som du kan stemme i i morgen.) 

Det har figurert en del salater på bloggen i det siste, av den enkle grunn at jeg ikke kan få nok av dem. Det er så mange muligheter, og det er også alltid noe som må brukes opp i kjøleskapet, og mange salater (særlig gryn-/bønnebaserte) tar gladelig imot det meste du sender i deres retning. Vårløken som figurerer her, var spesielt sliten (hvorfor blir det alltid noen stakkars spinkle vårløk igjen i bunnen av kjøleskapet?), men kom til heder og verdighet igjen på et blunk, i celebert selskap med storebroren purre og litt krydret yogurtdressing. Tilfredsstillelsen jeg får ved å få tømt kjøleskapet for rester, er omtrent på nivå med den jeg får når jeg koker kikerter. Så da vet du det. På selveste kvinnedagen.

 Kikertsalat med purre, vårløk og valnøtter
inspirert av 101 Cookbooks
antall porsjoner avhenger av hva salaten brukes til (lunsj, tilbehør til hovedrett)


100 g kikerter, lagt i bløt natten over, avrent og kokt i nytt, friskt vann i omtrent 40 minutter, til de er møre

1 ss olivenolje
1 liten purre, vasket og skåret i tynne skiver
1 fedd hvitløk, most
revet skall av 1 sitron
120 g yogurt naturell eller gresk yogurt
1 1/2 ts karrikrydder
1/4 ts finkornet havsalt
en liten neve hakket, frisk koriander
3 eller 4 vårløk, skåret i små skiver
en neve valnøtter, tørristet

Varm oljen i en stekepanne, og ha de kokte kikertene oppi. La dem steke til de begynner å bli gylne, en fem minutter. Tilsett purren og la den surre med i mellom 7 og 10 minutter, til den er myk og har blitt brunet litt. Tilsett hvitløk og revet sitronskall når det er ett minutt igjen av steketiden. Ta stekepannen av platen og la det hele avkjøles mens du lager yogurtdressingen. 

Ha yogurt, karri og salt i en liten bolle, rør sammen og smak eventuelt til med mer salt eller krydder. Ha mesteparten av korianderbladene og vårløkskivene i stekepannen med kikertblandingen, og rør inn dressingen. Ved servering strør du over resten av korianderbladene og vårløken samt de ristede valnøttene.

Potetlapper med smørstekt purre.

Det er altså romjul. De siste dagene har stort sett bestått av ribbe, multekrem, julepølser og en variasjon over nevnte tema. Pluss hjemmelaget daim, da. Og en juleøl. Eller to. Vi skriver fjerde juledag, eller 29. desember om du vil, og med to dager igjen til årets siste heisalag kan det være greit med et aldri så lite avbrekk. For å få igjen appetitten, naturligvis. Julen er en kjøttfest bestående for veldig mange (meg inkludert) av svinekjøtt, storfekjøtt og fjørkre til den store gullmedalje. Det er ikke nødvendigvis bare fordi vi har lyst på kjøtt, men fordi julegjestene våre gjerne forventer å finne noe annet enn salat og suppe på julebordet. De dagene i romjula vi ikke har gjester eller er invitert bort selv, syns jeg derfor det er aller best med noe annet, en annen smak, en annen konsistens. Og enda bedre: Romjula byr på opptil flere muligheter til å eksperimentere med rester fra gårsdagens eller kanskje til og med julaftens utskeielser, og skape nye favoritter av dem.

Jeg har vokst opp med lærdommen om at det er stor skam å ha for lite mat når du ber folk på middag, og jeg må innrømme at jeg får lyst til å gjøre opprør når mamma skreller tre kilo poteter til et selskap på seks. Men la julefreden senke seg! Se potetene bli kokt! For da kan du diske opp med disse lappene en av de påfølgende formiddagene, en formiddag da det ikke er et snev av svor i lufta.

Purren jeg har laget til, var et forsøk på å dekonstruere den klassiske potet- og purresuppen, og gjøre den litt mer festlig og ørlite granne mer fargeglad. Lappene må slett ikke på død og liv serveres med purre, men passer ypperlig til rester av ribbe, juleskinke eller en strimmel bacon, dersom du ikke er blitt kjøttlei enda. Noen spiser dem med tyttebærsyltetøy, de er gode rett fra panna akkurat som de er (fettete fingre et must), eller du kan kjøre på med litt gravlaks eller rakfisk, og da har du plutselig en ganske elegant forrett eller nattmat du kan by hvem som helst. Dæsjen med crème fraîche er bare der fordi det jo tross alt enda er jul.

Smørstekt purre
nok til lappene nedenfor

1 slank purre, delt i to, renset godt og skåret i tynne skiver
1 fedd hvitløk, finhakket
olivenolje og en klatt smør til steking
en klype tørket eller frisk timian
salt og nykvernet pepper

Varm olje og smør i en stekepanne på middels varme, og ha i hvitløken. Fres til den er gyllen. Tilsett så purren, timian, salt og pepper. Skru ned varmen, og la purren surre i omtrent et kvarter, til den er helt myk. Ha purren over på et fat og hold den varm mens du steker potetlappene.

Potetlapper
fire porsjoner, sånn omtrent

350 g kokte poteter, revet på råkostjern (grov side)
2 egg
6 dl melk
3 dl hvetemel
1 ts salt
nykvernet pepper etter smak og behag
smør til steking
crème fraîche til servering (valgfritt)

Bland egg, halvparten av melken, hvetemel, salt og pepper til en glatt røre. Tilsett revet potet og resten av melken. Brun smør i en stekepanne og bruk en skje til å ha røre i. Dersom du syns konsistensen er tynn, og vil ha tjukkere lapper, tilsetter du litt mer mel. Lappene blir gode selv om de er litt tynne, og da kommer også poteten mer til sin rett. Stek lappene pent brune på hver side, dette tar en fire til fem minutter.

Server lappene med smørstekt purre, og ha en liten klatt med crème fraîche på toppen. Lappene smaker best helt nystekt, men røra kan stå en liten stund i kjøleskapet (én dag ville jeg satset på, maks).

Cock-a-leekie.

Før du ler av overskriften, vil jeg be pent om at du leser litt om Burns Night.

Deretter kan du nyte litt velklingende skotsk poesi:

Fair fa' your honest, sonsie face,

Great chieftain o' the puddin-race!

Og så er det på tide å begynne å helle innpå whisky.

Etterpå kan du jo for moro skyld forsøke å sitere de ovenstående linjene på nytt. Whisky gjør underverker for elokvensen.

Eller ta deg litt suppe? Tradisjonelt skal Burns Night Supper inkludere haggis (som er inspirasjonen til verselinjene ovenfor), og bevares, du kan få min porsjon. Cock-a-leekie er Burns Night-mat for pyser, men det er helt greit.

Sviskene er viktige her, de runder av smaken, og selv om jeg hater svisker, tør jeg påstå at de bør tas med. Jeg plukker dem ut etterhvert som jeg spiser, men du kan selvfølgelig spise dem om du er en ihuga svisketilhenger. Som Brendan.

Og dersom du lurer på hvorfor en sviskehater valgte å lage en suppe med svisker i, har jeg bare én ting å si: 

Haud yer wheesht!

Cock-a-leekie
fra Seasonal Food av Susannah Blake
fire porsjoner


100 g byggryn
1,2 l kyllingkraft (jeg er ikke så fin på det, og brukte buljongterning)
1 laurbærblad
1 ts tørket timian
3 store purrer, skåret i skiver
400 g kokt kyllingkjøtt, skåret i biter eller strimler
100 g svisker, skåret i mindre biter
nykvernet pepper


Ha bygg, kraft, laurbærblad og timian i en stor kjele, kok opp, legg på lokk og la det småkoke i 25 minutter, til byggen er mør. Tilsett purre, kylling og svisker og la det putre videre i 10 minutter, til purren er myk. Krydre med nykvernet sort pepper, og server. Brød og smør er selvsagt tilbehør.