Maislapper med avokadorøre og parmesan.

Det har sjokkerende nok - for meg - gått et helt år siden jeg var i Australia i seks uker og hadde en uhørt lang ferie for å besøke Brendan, hilse på kenguruer og generelt sett gjøre ting jeg ikke visste jeg kunne: snorkle, holde kvelerslanger, kjøre bil uten ABS, bake kaker i stekepanne, spise min egen kroppsvekt i mangoer plukket nøyaktig på bristepunktet til overmodenhet, sitte inne mange, mange, mange dager i strekk på grunn av monsunaktig regnvær, drikke kaffe på alle de beste kaffebarene i både Sydney og Melbourne, fly i 12 timer i strekk hele fire ganger på de seks ukene, være så glad for å oppleve nye ting med akkurat den rette personen (akkurat dette visste jeg forsåvidt utmerket godt fra før), bli brun. Sånn i tilfeldig rekkefølge.

Mens jeg var down under, delte jeg oppskrifter på guacamole, superenkle tortillachips, mangosmoothie med lime, og noen grønne lunsjwraps jeg fikk veldig lyst på akkurat nå, selv om ni-nyhetene snart kommer på tv-en og jeg ikke har så mye som et hint av hummus i huset. Men en av de aller beste tingene ved Australia fikk jeg aldri delt i fjor: Brunsj. Mer spesifikt: Maislapper fra Bill's i Sydney, en restaurant som jeg vet flere i matentusiastenes rekker kjenner til og der jeg feiret 27-årsdagen min med brask og bram i fjor (vel - bursdagsfrokost for å være mer presis, så braskefaktoren var vel heller lav). Bildebevis under:

Det tok meg et helt år å forsøke å gjenskape dem, og det kan jeg jo angre på nå: Det har jo betydd et helt års brunsjer uten varme og smørstekte, litt søte og litt salte lapper, med en såre enkel avokadorøre på toppen. Og så er det veldig kjekt å tenke på at man har fått i seg to porsjoner grønnsaker før klokken har passert tolv en søndagsmorgen. I tilfelle man inntok mer flytende føde kvelden før, for eksempel.

Som det går fram av bildene, var lappene til Bill litt mindre "lappete" enn mine - jeg mistenker at det var mindre mel i hans, og at jeg hadde vispet eggehvitene mine litt mer. Disse lappene er imidlertid ganske takknemlige, og du kan variere konsistensen etter eget ønske. Melmengden nedenfor er således et forslag, i tillegg kan du antagelig trygt bytte ut opptil halvparten med en grovere meltype om du ønsker det. Visper du eggehvitene mindre, blir lappene mer tyntflytende, men intet mindre velsmakende av den grunn.

På Bill's serverte de lappene med både salsa og avokadorøre, og har du tilfeldigvis noe salsa stående vil jeg sterkt anbefale en liten klatt på disse lappene. Alt i alt er dette på mange måter en smak av sommer - for meg vekker det i hvert fall minner om sandaler som klasker mot varme fortau og iste-pauser i skyggen av trærne i Sydneys botaniske hage. For andre kan jeg jo påpeke den solgule fargen - jeg tror nesten jeg har glemt hvordan solen ser ut her i februar-Oslo.

Til sist: Parmesanflakene er et lite must, de tilfører litt salt til helheten og er dessuten pene å se på - parmesan + potetskreller = de mest tilfredsstillende parmesanbitene. Mindre ork enn riving er det også. Sånn hvis du føler det er på tide med en ferie snart du òg.

Maislapper med avokadorøre og parmesan

to sjenerøse porsjoner eller tre mindre

Til lappene:
1 boks mais
litt hvetemel (jeg brukte ca. 6 ss)
2 egg, hviter og plommer for seg
salt og pepper
smør til steking

Til avokadorøren:
1 avokado
saften av 1 sitron
nykvernet pepper
extra virgin olivenolje

Til servering:
parmesan

Begynn med avokadorøren. Del avokadoen i to, ta ut steinen og fjern skallet. Skjær avokadokjøttet i små terninger og ha dem i en liten bolle. Klem over saften av en sitron, kvern over godt med pepper og tilsett to små klunker god olivenolje. Sett til side.

Du lager maislappene ved å ha en boks maiskorn i en stor bolle, tilsette de to eggeplommene og nok mel til at du kan røre det hele sammen til noe som ligner en røre - uappetittlig nok vil det se ut litt som oppkast (jeg tok et bilde, men det passer seg ikke på en matblogg). Krydre røren med salt og pepper. I en annen bolle visper du eggehvitene - jeg stivpisket dem nesten for å få en luftig resultat, men du trenger ikke nødvendigvis gå så langt, det holder at de bare får litt luftbobler i seg. Vend eggehvitene godt inn i maisrøren. Varm en stekepanne på god varme, smelt en sjenerøs klatt smør i panna og ha en stor spiseskje røre i. Jeg fikk plass til tre om gangen i min stekepanne. Stek lappene gyldne på begge sider, og server dem med avokadorøren og parmesan som du river i tjukke flak med potetskrelleren.

Rislapper.

Det er vel i tidligste laget å legge slagplaner for advent og romjul allerede nå, men i likhet med lefserullene fra forrige innlegg, er rislapper et triks det kan være kjekt å ha i ermet. Her i huset blir det ikke lille julaften uten risengrynsgrøt (på samme måte som det ikke blir julaften uten kakao etter gavene), og da er det ikke utenkelig at en stakkarslig liten rest med grøt blir liggende igjen i gryta. Heldigvis trenger du bare to skarve desiliter med grøt for å lage rislapper til frokost eller dessert en dag i romjula. Eller en dag i november, om du er som meg og ikke sparer all grøtspisingen til kun én dag i året. Bestemor har f.eks. grøtdag hver lørdag - det er hennes tacofredag.

Nå er det vel ikke så mange som kunne tenke seg restene etter fredagens tacofest til lørdagsfrokost, men dersom du har grøt til middag, er frokosten neste dag spikra. Riktignok er ikke dette helsekost, men frokostblanding eller dens varme fetter havregrøt spiser man jo til frokost alle de andre dagene (eller?), så å unne seg en rislapp på morgenen i ny og ne, det burde gå an. Sunnere enn knelende nachos er det hvertfall. Og så smaker det så mye bedre til morgenkaffen.

På mange måter er disse en slektning av havrepannekakene jeg lagde for omtrent et år siden (november = pannekaketid?). Men rislapper er selvfølgelig et mer særnorsk fenomen, naturlig nok fordi risgrøten er det. Men konseptet er det samme, du får deg en svært så velsmakende frokost og slipper dårlig samvittighet for å ha kastet mat. Vinn-vinn, med andre ord.

PS: Du kan prøve å bytte ut kardemommen i oppskriften under med f.eks. frø fra en kvart vaniljestang, eller utelate det helt og heller ha bittelitt salt i røra i stedet. Forandring fryder.

Rislapper
omtrent 6 små rislapper, enkelt å doble dersom du har nok grøt til overs

2 dl kald risengrynsgrøt
2 egg
30 g siktet speltmel eller vanlig hvetemel
1 ts sukker
1/4 ts malt kardemomme
1/2 ss smør, til steking

Rør sammen kald grøt, egg, speltmel, sukker og kardemomme til en røre. Smelt smør i en stekepanne på middels høy varme, og ha røre i med skje (én spiseskje røre gir en fin og passe tykk rislapp med en diameter på ca. 10 til 15 cm - om du lurte). Stek lappene pent gyldne på begge sider, og server nystekte med syltetøy.

Staffordshire oatcakes [havrepannekaker med gjær].

Visse aspekter ved det engelske kjøkken irriterer meg. Høyest på lista står den utstrakte bruken av tørket frukt, den uforklarlige hangen til brød bakt på luft og kjemiske tilsetningsstoffer, og lime pickles. Det har imidlertid vist seg at engelskmennene faktisk har peiling på ett måltid, og det er frokosten. Jeg refererer ikke til  the fry-up, Brendans favorittfrokost og et av mine punkter på den ovennevnte lista, men godsaker som engelske muffins, crumpets (et bakverk jeg stadig forsøker å mestre, med varierende hell) og min nyeste frokostoppdagelse, Staffordshire oatcakes.

På super'n her borte finner du oatcakes i fleng, men da er det snakk om harde kjeks, ikke myke pannekaker. Dette er heller ikke bare-bare-pannekaker, det er gjærbaserte pannekaker, som skal heve en halvtime eller natten over, alt etter hva som passer deg best. På lørdagsmorgenen syns jeg alltid det er tilfredsstillende på en litt kneggende selvgod måte å kunne hente fram noe som ble forberedt kvelden i forveien, og som er klart til å smelles i ovnen eller stekes i panna mens kaffen koker. Og ja, det går fint å sette en rundstykkedeig eller røre ihop en pannekakerøre selv etter fredagspils på puben. 

En av hovedfaktorene i min kjøkkenfilosofi går ut på at dersom du lager noe av ingredienser du gladelig ville spist hver for seg, kan ikke sluttproduktet bli så altfor gærent. Her steker du luftige pannekaker som du etterpå topper med en skive skikkelig god skinke (har du noen skinkeskiver igjen fra en skinkestek, er dette virkelig stedet for dem) og så river litt skikkelig god ost over, som får smelte forsiktig inn i pannekaken. På bildene ser du gruyère, en særegen, men nydelig ost som modnes i  huler (eller hulelignende omgivelser) og som sveitserne har et svært sterkt eierforhold til. Liker du ikke gruyère, står du fritt til å velge en annen fast, hvit ost du setter pris på. Til sammen blir disse tre komponentene en frokost som er litt britisk, litt sveitsisk og enhver lørdagsfrokost verdig. 

Staffordshire oatcakes med skinke og gruyère

fra Alice's Cookbook av Alice Hart

åtte oatcakes, som antakelig er nok til fire passe sultne frokostgjester

Liker du best noe søtt om morgenen, kan du prøve deg med syltetøy som fyll, og vil du ha en interessant og mettende forrett kan du smøre litt rømme på hver pannekake, og legge noen strimler røkelaks og noen gressløkfjon oppå før du ruller sammen. Server Staffordshire oatcakes rykende varme.

10 g fersk gjær el. 1 ts tørr gjær
1/2 ts sukker
175 g havremel (altså havregryn malt med kjøkkenmaskin)
75 g sammalt hvete fin
75 g hvetemel
1/2 ts salt
300 ml varm melk
smør til steking
8 tykke skiver skinke
200 g gruyère eller annen hvit, fast ost, revet

Løs opp gjær og sukker i 175 ml varmt vann, og la det stå fem minutter. Bland meltypene og saltet i en bolle,  og tilsett så gjærblandingen. Spe litt om litt med 200 ml varmt vann pluss melken, til du får en litt tykk røre. La den stå i minst tretti minutter, eller dekk bollen med plast, sett den i kjøleskapet og la røren stå natta over.
Når du er klar til å steke, smelter du en liten smørflis i en stekepanne, har en øse røre i panna og beveger godt på panna for å spredt røren utover og lage en passelig tynn pannekake (se øverste bildet for tykkelsen på mine, de er tykkere enn crêpes, tynnere enn amerikanske pannekaker). Stek til kaken er gyllenbrun på undersiden, snu den deretter over og stek på andre siden. Du har nå valget mellom å lage hver pannekake klar etter hvert, eller ferdigstille dem når alle åtte kakene er stekt. Uavhengig av hvilken metode du velger, går du fram slik med skinken og osten: legg en ferdigstekt pannekake i panna på svak varme, ha en skive skinke og en liten neve revet ost på, og la pannekaken steke videre til osten er begynt å smelte. Brett pannekaken sammen, det enkleste er som en burrito; brett to av sidene inn mot midten, og la de overlappe hverandre.

Potetlapper med smørstekt purre.

Det er altså romjul. De siste dagene har stort sett bestått av ribbe, multekrem, julepølser og en variasjon over nevnte tema. Pluss hjemmelaget daim, da. Og en juleøl. Eller to. Vi skriver fjerde juledag, eller 29. desember om du vil, og med to dager igjen til årets siste heisalag kan det være greit med et aldri så lite avbrekk. For å få igjen appetitten, naturligvis. Julen er en kjøttfest bestående for veldig mange (meg inkludert) av svinekjøtt, storfekjøtt og fjørkre til den store gullmedalje. Det er ikke nødvendigvis bare fordi vi har lyst på kjøtt, men fordi julegjestene våre gjerne forventer å finne noe annet enn salat og suppe på julebordet. De dagene i romjula vi ikke har gjester eller er invitert bort selv, syns jeg derfor det er aller best med noe annet, en annen smak, en annen konsistens. Og enda bedre: Romjula byr på opptil flere muligheter til å eksperimentere med rester fra gårsdagens eller kanskje til og med julaftens utskeielser, og skape nye favoritter av dem.

Jeg har vokst opp med lærdommen om at det er stor skam å ha for lite mat når du ber folk på middag, og jeg må innrømme at jeg får lyst til å gjøre opprør når mamma skreller tre kilo poteter til et selskap på seks. Men la julefreden senke seg! Se potetene bli kokt! For da kan du diske opp med disse lappene en av de påfølgende formiddagene, en formiddag da det ikke er et snev av svor i lufta.

Purren jeg har laget til, var et forsøk på å dekonstruere den klassiske potet- og purresuppen, og gjøre den litt mer festlig og ørlite granne mer fargeglad. Lappene må slett ikke på død og liv serveres med purre, men passer ypperlig til rester av ribbe, juleskinke eller en strimmel bacon, dersom du ikke er blitt kjøttlei enda. Noen spiser dem med tyttebærsyltetøy, de er gode rett fra panna akkurat som de er (fettete fingre et must), eller du kan kjøre på med litt gravlaks eller rakfisk, og da har du plutselig en ganske elegant forrett eller nattmat du kan by hvem som helst. Dæsjen med crème fraîche er bare der fordi det jo tross alt enda er jul.

Smørstekt purre
nok til lappene nedenfor

1 slank purre, delt i to, renset godt og skåret i tynne skiver
1 fedd hvitløk, finhakket
olivenolje og en klatt smør til steking
en klype tørket eller frisk timian
salt og nykvernet pepper

Varm olje og smør i en stekepanne på middels varme, og ha i hvitløken. Fres til den er gyllen. Tilsett så purren, timian, salt og pepper. Skru ned varmen, og la purren surre i omtrent et kvarter, til den er helt myk. Ha purren over på et fat og hold den varm mens du steker potetlappene.

Potetlapper
fire porsjoner, sånn omtrent

350 g kokte poteter, revet på råkostjern (grov side)
2 egg
6 dl melk
3 dl hvetemel
1 ts salt
nykvernet pepper etter smak og behag
smør til steking
crème fraîche til servering (valgfritt)

Bland egg, halvparten av melken, hvetemel, salt og pepper til en glatt røre. Tilsett revet potet og resten av melken. Brun smør i en stekepanne og bruk en skje til å ha røre i. Dersom du syns konsistensen er tynn, og vil ha tjukkere lapper, tilsetter du litt mer mel. Lappene blir gode selv om de er litt tynne, og da kommer også poteten mer til sin rett. Stek lappene pent brune på hver side, dette tar en fire til fem minutter.

Server lappene med smørstekt purre, og ha en liten klatt med crème fraîche på toppen. Lappene smaker best helt nystekt, men røra kan stå en liten stund i kjøleskapet (én dag ville jeg satset på, maks).

Havrepannekaker.

Havregrøt til overs fra frokosten i morges? 

Forrige uke foretok jeg to eksperimenter med frokostrester i bakst, og kan fornøyd rapportere at begge er ypperlige måter å gjøre morgenens overflødige grøt til samme dags kveldskos på, eller frokost dagen derpå for den saks skyld. Først bakte jeg et brød, med fenikkelfrø og havregryn strødd på toppen – det har forsvunnet i Brendans matpakke. (Og ja – Brendan er konvertert til matpakkens verden; visstnok fordi det har en slankende effekt. Jeg sier bare takke meg til rødbetesalat, jeg.) Deretter bladde jeg litt i et par kokebøker jeg har liggende framme på stuebordet for øyeblikket, blant dem Good to the Grain, en bok du ikke kan ha unngått å komme i kontakt med dersom du leser amerikanske matblogger. De har lovprist boken opp i skyene, og jeg er da ikke laget av tøffere materiale enn at jeg også tydde til Buy with 1-Click på Amazon (for øvrig den skumleste knappen på verdensveven), etter å lest omtrent tjuefem glødende anmeldelser med tilhørende fristende oppskrifter. Man er da ikke fremmed for litt gruppepress!

Boken har noen ingredienser jeg stusser fælt på - hva skal jeg for eksempel bruke teff-mel til? Og hva er egentlig teff-mel? Men denne oppskriften på pannekaker stammer imidlertid fra kapittelet (de er delt inn etter meltype) om havremel, som du enkelt lager selv ved å kjøre havregryn i kjøkkenmaskinen til det er finmalt. Enkle løsninger, det er tingen.

Siden hver lørdag er synonymt med pannekakefrokost her i huset, har jeg endt opp med å kunne dele noen andre godbiter rundt omkring på bloggen, men akkurat disse har en ekstra fordel: Grøten gjør dem skikkelig mettende, en kvalitet andre pannekaker gjerne mangler. Og når pannekakene har havregrøt i seg, så er de jo nesten helsekost? Eller?

Havrepannekaker
fra Good to the Grain av Kim Boyce
ca. 10 ganske store og lubne pannekaker

50 g havremel (eller samme mengde havregryn, kjørt i kjøkkenmaskinen til mel)
90 g hvetemel
2 ss sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
3 ss smeltet smør
3 dl helmelk
1 kopp havregrøt (jeg brukte litt mer, nærmere to kopper, uten problemer)
1 ss sirup
2 egg

Sikt de tørre ingrediensene i en bolle, og ha i det som blir igjen i sikten også. Visp sammen smør, melk, havregrøt, sirup og egg til det hele er godt blandet. Bruk en slikkepott til å vende inn de våte ingrediensene i de tørre, slik sikrer du luftige pannekaker. Røren blir tykk, litt klumpete og har en hullete overflate. Du bør bruke røren omgående, ellers blir den fort for tykk (da sper du med litt mer melk). Varm en stekepanne eller takke på middels varme, og pensle den med smør. Når du begynner å se små bobler på overflaten, og pannekakene begynner å se litt "tørre" ut, kan du snu dem med en stekespade og steke videre på den andre siden. Ha ferdigstekte pannekaker på et fat som du putter i stekeovnen (på så lav temperatur som ovnen tillater), slik at pannekakene holder seg varme til du har stekt ferdig og er klar til å servere dem. Syltetøy og gresk yogurt er snadder på toppen. Er du Brendan, bruker du kniv og gaffel, er du meg, vasker du deg heller på hendene etterpå.

Fleskepannekaker + ertesuppe.

Ordet "flesk" er ikke akkurat den største appetittvekkeren det norske språket har å by på. Assosiasjonene går fort mer i retning av bilringer og slankekurer enn fristende mat, og jeg tror det er derfor jeg alltid har vært skeptisk til fleskepannekaker. For hva er det egentlig å være skeptisk til? Bacon og pannekaker i skjønn forening er jo ikke noe å være redd for. Selv om det kan få bilringene til å skjelve.

Som vanlig når det kommer til tradisjonsrike retter, liker jeg å henvende meg til selve guruen, kvinnen i mitt kjøkkenliv, persille- og torsketungeentusiasten framfor noen. Mamma kjøpte Ingrids matminner til meg på årets mamutsalg (hun kjenner meg godt, min kjære mor), og i den boken skriver Hovig at hun ikke ser noen grunn til at ikke dagens unge skal kunne fristes av disse "lubne, eggegule kakene". Jeg vil gjerne få rekke hånden i været og si at jeg er nå blitt omvendt, og at jeg også mistenker på det sterkeste at den største baconelskeren jeg kjenner også kommer til å sette stor pris på denne herligheten når jeg er tilbake i Cambridge og kan videreføre tradisjonsrik, norsk pannekakefilosofi også der.

I mellomtiden blir det nok flere middager med fleskepannekaker og ertesuppe her i vinter-Oslo. Mer varmende kosemat skal du lete lenge etter!

Klassisk følge til fleskepannekaker er jo ertesuppe, så du finner også oppskrift på det nedenfor. Husk å legge ertene i bløt dagen før du planlegger dette herremåltidet!

Fleskepannekaker
fra Ingrids matminner
ca. 3 porsjoner

Jeg brukte vanlig bacon, og trengte dermed ikke å koke ut flesket som beskrevet i oppskriften nedenfor. Hvis du også bruker bacon, kan du hoppe rett til tredje avsnitt etter at du har laget røren.

1 1/4 dl hvetemel
1/4 ts salt
5 dl melk
4 egg
finklipt gressløk
ca. 200 g lettsaltet sideflesk

Ha melet og saltet i en helt tørr bolle. Tilsett 3 1/2 dl av melken og rør til røren er glatt. Ha i resten av melken. Visp så i ett egg om gangen. La røren svelle i minst 30 minutter. Bland i finklipt gressløk. Skjær flesket i skiver og del skivene i 2 til 3 cm brede biter.

Hvis flesket er svært salt må det kokes ut. Legg fleskebitene i stekepannen og fyll på kaldt vann. Gi fleskebitene et godt oppkok. Sil vannet av og tørk fleskebitene i kjøkkenpapir. Gjør stekepannen ren.

Stek fleskebitene lysebrune. Legg flesket på en tallerken. Ha litt av fettet i stekepannen og øs en god øse røre over. Stek kaken på svak varme til den er lys brun på undersiden, snu den, og stek den på den andre siden. Fordel litt av flesket over og brett kaken i fire. Stek resten av røren på samme måte. Server med ertesuppe (oppskrift nedenfor).

Ertesuppe

loc.ibid

4 til 6 porsjoner

4 dl gule erter, ca. 350 g

vann + 1 ss salt, til bløting

kaldt vann

1 løk

1/2 ts timian

salt kjøttkraft (jeg må ærlig innrømme at jeg brukte buljongterning ...)

1/2 purre

pepper

La ertene ligge i bløt i saltet vann natten over. Tøm ut bløtevannet og skyll ertene. Fyll på nytt kaldt vann så det dekker ertene godt. Kok opp. Skum godt. Ha i grovhakket løk og timian, og la ertene småkoke til de er møre, 1 til 1/2 time. Bland i salt kraft (eller buljong) til suppen er passe tykk. Finsnitt purren og la den koke med de siste 10 minuttene. Smak suppen til med pepper, og reguler saltsmaken med den salte kraften, eller smak til med salt. Kjøttrester fra svineknoker, eller annet salt kjøtt, kan skjæres i små terninger og blandes i. Eller bland i en kjøttpølse i terninger. 

Pannekaker med valmuefrø + sitrussirup.

Det blir liksom ikke lørdag uten lørdagsfrokost. Det finnes ingen fast helgefrokostmeny her i huset, selv om Brendan stort sett lager en fry-up hvertfall én av dagene. Pannekaker til frokost tror jeg begynte som en slags rebelsk utagering som følge av at jeg flyttet hjemmefra: Pannekaker! Til frokost! ZOMG! (eller liknende) Nå er det imidlertid blitt et velkjent rituale, noe trygt og velsmakende som jeg vet både Brendan og jeg setter pris på, og som ikke trenger å ta like lang tid som å bake rundstykker eller lage granola.

Et uutforsket territorium for meg når det kommer til frokostpannekaker, er imidlertid pålegg. Pannekakepålegg. Topping? Garnering? Stort sett bruker vi syltetøy, innimellom lager jeg eplekompott, som regel er det yogurt naturell med i bildet. I helgen prøvde vi imidlertid noe nytt, et perfekt vintertilbehør: en gyllen, ganske fresk sitrussirup, kanskje mer kompott eller mos (men ikke helt marmelade), med biter av appelsin og sitron. Pannekakeoppskriften var også et eksperiment, en nykommer på kjøkkenet, men to frokostspisende sjeler ble i sannhet enige om at disse to funnene, de var kommet for å bli.

Jeg syntes det hørtes rart ut med solsikkekjerner i pannekaker, og var bekymret for at jeg skulle sette morgenkaffen i halsen når jeg intetanende (vel, ikke helt ...) fant harde frø midt i de nystekte pannekakene mine. Ikke vær skeptisk: Det er helt strålende. Jeg tror hemmeligheten ligger i å riste dem godt før de has i pannekakerøren. De skal anta en dyp, gyllen ... øh, glød. Solsikkeglød.
Mottoet må bli det motsatte av hva det bør være for selvbruningskrem: Vær gæren og la det stå til med én grad mørkere.

Pannekaker med valmuefrø + sitrussirup 
Fra 101 Cookbooks

PS: Sirupen min måtte putre en god stund før jeg var fornøyd med konsistensen. Konsistens er imidlertid en smakssak (bokstavelig talt). Putre til du er fornøyd.
1 eller 2 appelsiner, skrelt og delt i mindre biter (jeg brukte 1)
1 sitron, skrelt og delt i mindre biter
80 ml agavenektar (Elise foreslår å erstatte med 0,6 dl sukker og 60 ml lønnesirup hvis du ikke har tilgang på agavesirup)
240 g sammalt hvete fin (eller vanlig hvetemel)
1 ts bakepulver
1/2 ts natron
1/2 ts fint havsalt
40 g valmuefrø
60 g solsikkefrø, godt ristet
535 ml kefir
2 store egg, sammenvispet
2 ss smør, smeltet

Du lager sitrussirupen ved å ha appelsinbiter, sitronbiter og agavenektar i en liten kasserolle på middels lav varme. Kok til det blir en jevn masse, og la sirupen deretter småkoke i en fem-seks minutter. Ta av varmen.
Du lager pannekakerøren ved å blande de tørre ingrediensene i en bolle, og deretter tilsette kefir, egg og smør. Rør sammen, men ikke bli for ivrig. Røren kan gjerne være klumpete.
Varm en stekepanne (eller takke) på middels varme, ha litt smør i og stek pannekakene til de er pent gylne. Server med sitrussirupen og eventuelt litt smør. Vi hadde i tillegg litt yogurt naturell til, og ser ikke noe galt i det. Kaffe er også viktig.

Siris frokostpannekaker.

Frokost har alltid vært et måltid jeg har hatt et ambivalent forhold til. Jeg har vokst opp med den erkenorske frokosten: Brødskive med pålegg og et glass melk. Brødet har variert, pålegget har variert, til og med melken har noen ganger variert (fra Lett til Ekstra lett! Og så var det jo fra Nesquick til Oboy... Selv om jeg må innrømme at jeg ofte spiste vel så mye pulver som jeg faktisk drakk sjokolademelk. Dette skjedde selvfølgelig i smug. Selv om mamma sikkert syntes sjokoladepulverforbruket til tider var vel høyt sett i sammenheng med hvor mye faktisk sjokolademelk som ble laget). Men følelsen min har forblitt den samme: Frokost er ikke en højdare måltidsmessig. Når jeg flyttet hjemmefra og på hybel, skulle man kanskje tro at jeg valgte å bryte denne frokosttradisjonen, hvis jeg allikevel ikke var en spesielt stor tilhenger av den. Men neida, brødskive og melk fortsatte å være det jeg våknet opp til, og nå helt etter eget valg. Innimellom kunne jeg skeie ut med rundtstykker (men det gjorde jo mamma også ofte hjemme!), og mot slutten av førsteåret ute begynte jeg å kjøpe frokostblanding. I løpet av året i England gikk det mest i havregrøt, brødet her på de britiske øyer er ikke mye å skrive hjem om (ikke en gang i bloggen sin) og sisteåret av bachelorgraden besto frokosten enten i grøt eller müesli, mens brødet figurerte med jevne mellomrom. Men det var flyttingen til Cambridge, og i enda større grad det å komme ut i arbeidslivet, som endret frokostvanene mine på en uventet måte: Jeg lærte å sette pris på å lage en spesiell frokost de dagene i uken som folk i arbeid setter mest pris på: Lørdag og søndag.

Så nå, når jeg har vandret hjem fra fredagspilsen og kjenner at det skal bli godt å legge hodet på puten og tenke at nå følger 48 timer uten oversetting, pleier jeg før jeg pusser tennene å fullføre et annet ritual: Lage pannekakerøre.

Pannekakene jeg lager, minner lite om pannekakene jeg fikk servert hjemme (det er ingen som kan lage like gode pannekaker som mamma uansett), men de er annerledes på en god måte, på flere måter: For det første er de såpass sunne at det går an å spise flere til frokost uten å få dårlig samvittighet, og for det andre er de del av en ny tradisjon, en tradisjon jeg har laget helt selv. Og i det ligger mye av gleden med disse pannekakene. "Vanlig" glede, og sjokkerende nok for en som aldri har satt stor pris på dagens første måltid, matglede.

Siris frokostpannekaker
Originaloppskriften er engelsk, med mål i cups. Jeg har konvertert til desiliter for enkelhets skyld.

litt mindre enn 5 dl havregryn (4,7 dl for å være nøyaktig)
ca 1 dl mel
1 1/2 ss sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 stort beger yoghurt naturell (500 ml)
2 egg
2 ss smeltet smør

Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Visp sammen yoghurt, egg og smør i en annen bolle. Ha denne blandingen oppi de tørre ingrediensene, og rør sammen til en røre. Dekk til bollen og la den stå i kjøleskapet over natten, eller minst to timer. Stek på middels varme i litt vegetabilsk olje, cirka to minutter på hver side.*

* Jeg steker ofte uten olje, smøret i røren samt en non-stick stekepanne gjør oljen unødvendig, og pannekakene enda sunnere. Vinn-vinn med andre ord.

Man kan ha hva man vil på dem. Brendan liker dem best med honning, jeg liker dem best uten noen ting, syltetøy er et godt alternativ eller friske bær hvis du har. Disse pannekakene er ikke de vakreste pannekakene på denne jord, men de er såpass gode at man trygt kan si at det er det indre som teller.