Ostesnacks med tre typer strøssel.

Som nevnt i forrige innlegg, begynner bursdagen min å nærme seg med stormskritt. Jeg har invitert til middagsselskap og tror det blir et slags Midtøsten-tema matmessig, med fylte minipitabrød (feta, masse friske urter, de beste olivenene) til forrett og en Ottolenghi/Orangette-inspirert vinter-couscous til hovedrett. Dessert må jo være bursdagskake, og i år er planen: sjokolade. Ikke for første gang.

Der er imidlertid første gang jeg feirer med middagsselskap, i stedet for å gå ut og spise eller bare invitere til drinker og snacks. Jeg innser at dette er en sjokkerende innrømmelse for en matblogger, men faktum er at det kan være stress å lage mat til mange, og det kan være veldig fristende å la noen andre stresse med å rydde opp etter deg. Men nå, i mitt tjueniende år, har jeg jo tatt enda et steg på veien mot seriøst voksenliv: Jeg har fått oppvaskmaskin.

Så da må jeg jo nesten invitere på bursdagsmiddag.

 Men siden bursdagen er en torsdag, det vil si en vanlig arbeidsdag + tre retter å kose meg med å smelle sammen etter jobb, må det noe snacks til også. Det kan jo for eksempel hende at noen av gjestene kommer litt før og hjelper til med matlagningen? Eller med å drikke vin? Og hva med kokken selv? Hun har garantert lavt blodsukker og håndterer jo tross alt en kvass kniv, og bør dermed ha noe å tygge på. Ren middagsselskapslogikk. Vil jeg tro.

 Derfor! Er det ostesnacks på bloggen i dag. Disse ligger nå i fryseren, klare til opptining og gjennomvarming på torsdag. De er en form for butterdeig-aktige snurrer, som i prinsipp kan toppes med det du måtte ønske av frø eller krydder - jeg gikk for valmuefrø, karve og chiliflak.

Dette er en deig med mye smør, men som ikke krever smuldring - med andre ord, et lite mirakel. Alt kjøres rett og slett sammen i en kjøkkenmaskin (jeg brukte Kenwood-en min med K-vispen), kjevles og, trilles og stekes. Ingen avkjøling, ingen nedfrysing (før eventuelt etter steking!). Lavterskelsnacks, med andre ord.

Ønsk meg lykke til med middagsselskapet, det aner meg at jeg kan komme til å trenge det. Men i tilfelle krise har jeg altså noen knakende gode snacks å by på. Og et par flasker vin.

 Ostesnacks med tre typer strøssel
ca. 30 snurrer
inspirert av oppskrift i Småmat av Margareta Schildt-Landgren

4 dl hvetemel
1,5 dl siktet rugmel
125 g smør, romtemperert
1 ts salt
4 dl revet ost (jeg brukte vanlig Jarlsberg)
frø/krydder til strøssel (jeg brukte valmuefrø, karve og chiliflak)

Forvarm ovnen til 200 grader. Gjør klar to bakeplater med bakepapir.
Ha alle ingrediensene, bortsett fra strøsselet, oppi bollen på en kjøkkenmaskin, og kjør det hele til en jevn deig. Kjevle deigen ut til en tykkelse på 1/2 cm, og skjær strimler fra øverst til nederst på leiven (altså langs kortsiden - se bildet hvis du er usikker). Trill som du triller en kanelsnurr, og legg snurrene på bakeplaten. Strø over ønsket strøssel, og stek snurrene i omtrent 20 minutter, til de har fått god farge. Avkjøl noe, og server enten samme dag eller frys ned til senere opptining og gjennomvarming.

Popkorn-snacks med frø og nøtter.

Det har dukket opp en hamster i leiligheten min. Han var selvfølgelig invitert og er hjertelig velkommen, men det er unektelig underlig å ikke være alene her lenger: Plutselig er det noen som krafser. Eller sandbader. Eller er svært opptatt med å bygge tunneler. Dette er, tro det eller ei, nye takter innenfor disse fire veggene.

Jeg er kun hamsterpasser mens Martins opprinnelige eier er ute på reise - men er svært fristet til å gi ham et annet navn. Martin er liksom for platt for en hamster. Jeg har vurdert Winston, etter statsministeren. Eller kort og godt Gahr. Eller muligens Vlad. Det er så mange muligheter med en hamster.

Dagens innlegg er inspirert av min nyinnflyttede kompanjong, men bør selvsagt ikke gis som føde til hamstere (for mye salt). Som menneskeføde er denne snacks-blandingen derimot ypperlig, særlig med en øl. Det er litt tørkede urter involvert, jeg har brukt rosmarin men du står fritt til å velge din favoritturt. Jeg tror timian ville fungert utmerket. 

Du bør helst lage dette rett før du har tenkt å servere det (total tilberedningstid er ca. et kvarter), da varmt popkorn er, som vi jo alle vet, i en egen liga sammenliknet med kald og kanskje særlig ferdigpoppet. Men dersom tidsklemma har taket på deg, går det selvfølgelig an å erstatte med ferdigpoppet popkorn; bruk i så fall omtrent fem desiliter ferdigpoppet (det er vel omtrent én pose?). Uansett: Det er lørdag, du og hamsteren din har fortjent noe godt. Martin Gahr Churchill (hva tror dere?) har en ostebit i vente. God helg!

Popkorn-snacks med frø og nøtter

2 dl hasselnøtter

1 dl solsikkefrø

1 dl gresskarfrø

olje eller smør

1 ts tørket rosmarin eller andre urter

urtesalt eller havsalt

Forvarm ovnen til 250 grader. Gjør klar en bakeplate med bakepapir.

Varm opp 3 ss olje eller smelt 3 ss smør sammen med de tørkede urtene i en liten kjele. Når du begynner å kjenne duften av urtene, tar du kjelen av varmen og lar den stå med oljen/smøret oppi.

Popp popkornet: Varm olje i et tynt lag i en kjele med lokk. Ha oppi popkornkjernene, legg på lokket og la det poppe til det er ca. 15 sekunder mellom hvert popp. Ta av varmen og la stå.

Når ovnen er varm, har du hasselnøtter og frø på bakeplaten og sprer det godt utover. Sett inn i ovnen, og ikke forlat kjøkkenet. Den høye varmen vil riste særlig frøene veldig kjapt, kanskje så lite som to minutter. Ta ut av ovnen og ha over i en bolle. Tilsett popkornet, og ringle over urteoljen eller -smøret du laget tidligere. Smak til med urte- eller havsalt. Server.

Guacamole + verdens enkleste hjemmelagde tortillachips.

Vel framme i Australia, omtrent jetlag-fri og med begynnelsen av brun-, eller kanskje heller rosafarge på kroppen, og sannheten er denne: Jeg har ikke lyst til å lage mat.

Forut for turen planla jeg i detalj hvilke råvarer som ville være i sesong her nede og hva jeg skulle lage med dem, hvordan jeg skulle løse de umiddelbare problemene som alltid melder seg på et ukjent kjøkken, og hva Brendan sikkert ville ha lyst på av våre felles greatest hits. Jeg hadde en plan, opplegget var spikra, saken var biff.
Men så var den ikke det allikevel.

For når man plutselig går fra minus 20 og stiv kuling til pluss 30 og tropisk fønvind, da er det underlig lite som frister med å svette over stekeovnen. Da har man lyst til å iføre seg svært tynne plagg, stikke føttene i et par flipp-flopper og rett og slett ta inn over seg at man er nesten naken, ute, midt i februar.

Derfor blir første oppskrift fra Australia noe som tar nøyaktig ti minutter å smelle, eller heller mose, sammen, og som ikke krever verken stekeovn eller kokeplate (det vil si, guacamolen krever ingen varmebehandling, men hvis du vil lage tortillachipsene, krever de en hurtig omgang i stekepannen).

Dette er guacamole med litt å tygge på, du moser den med gaffel og får dermed det de mer trendy matmenneskene kanskje ville kalt et "rustikt" utseende. Personlig syns jeg det er ti ganger mer tilfredsstillende å faktisk spise guacamole, ikke bare slurpe den i seg som en hvilken som helst rømmedipp. Liker du imidlertid en jevn guacamole, er det ingenting i veien for å bruke stavmikseren på den.

Tortillachipsene lager du rett og slett ved å steke et par tortillaer lett i to spiseskjeer olje (jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er livredd frityrsteking ... et svakhetstegn i en matblogger, muligens?), det tar toppen fem minutter å gjøre et par myke butikkjøpte tortillaer om til sprø triangler, som er det perfekte bestikk til både guacamole og de bitene av tacoen som alltid faller tilbake på tallerknen.

Til slutt et Australia-postkort, til illustrasjon av min nåværende, noe tilbakelente sinnstilstand.

Guacamole
oppskrift inspirert av Bent Stiansen

2 avokadoer
1 halv rødløk
Én plommetomat eller to mindre tomater
1 fedd hvitløk
1 ts chilli, hakket, eller tilsvarende tørkede chilliflak
2 ss rømme
hakket koriander etter smak (kan også erstattes av flatbladet persille)
saften av en lime
salt og nykvernet pepper

Skrell avokadoene og ta ut steinen. Skjær dem i mindre biter. Hakk rødløk, plommetomat, hvitløk og chili ganske fint. Ha alt i en passelig bolle, tilsett rømmen og mos alt sammen til du har ønsket konsistens. Jeg liker  at det er en del biter igjen av avokadoen, men dette er helt opp til deg. Skvis limesaften oppi bollen, tilsett hakket koriander og smak til med salt og pepper (hvis nødvendig. Jeg syns smakene ofte er nok i seg selv i guacamole).

Verdens enkleste tortillachips
Det er enkelt å doble oppskriften hvis du har mange munner å mette

2 ss solsikkeolje
2 maistortillaer
havsalt

Varm oljen i en stekepanne over ganske sterk varme, skjær tortillaene mindre triangler (som om du skulle skjære opp en pizza). Når oljen er varm, har du så mange triangler du får plass til i ett lag i stekepannen, oppi. Det tar kun noen minutter å brune dem, så pass på og snu dem når de har fått en gyllen farge og brune flekker på den ene siden. Stek videre til den andre siden også er blitt gylden, og trianglene har blitt sprø. Legg ut noen ark tørkerull på kjøkkenbenken og la chipsene renne av på disse. Kvern eller strø over litt havsalt mens de fortsatt er varme. Fortsett med resten av trianglene, og server.

Granolaruter.

24 timer på et fly er ikke det som frister mest med ferie i Australia, for å si det forsiktig. Jeg har lite erfaring med lange flyreiser, og har derfor dårlige forutsetninger for å stålsette meg på optimalt vis. Det jeg imidlertid har skjønt, er at man aldri kan være sikker på å få mat som frister, og at det dermed kan være lurt å ta sine forholdsregler. Det kan jo oppstå forsinkelser, lange timer i avgangshallen eller akutt lave blodsukkernivåer (altså surmuling), og da kunne man ønske seg noe relativt næringsrikt og godt som passer fint i håndbagasjen. Hallo, granolaruter.

Jeg har laget granola før, og det har jo tatt litt av, denne frokostblandingen du baker i ovnen ... Jeg tror ikke det er mange matblogger uten en oppskrift på granola, og hvorfor ikke? Det er godt, en fin avveksling fra brødskiva om morgenen, og nå også grunnlaget for ypperlig reise- eller skitursnacks.

Rutene er ikke ren helsekost, selvfølgelig. Det er både honning, smør og sirup i (jeg skulle gjerne brukt kun honning, men glasset var plutselig tomt!), men det fine er at alle de andre ingrediensene, havregrynene, nøttene, frøene og den tørkede frukten, sikrer at du ikke trenger en særlig stor bit for å stille snackssulten.

Du kan endre sammensetningen av nøtter, frø og frukt til din egen smak og innholdet i kjøkkenskapene. Jeg er ikke så fryktelig glad i tørket frukt (noe som er svært ironisk siden jeg er sammen med en brite, selve folkeferdet til forkjempelse for tørket frukt i enhver form), så brukte kun en liten neve tørkede aprikoser, og fylte på med linfrø, skivede mandler og usaltede pistasjnøtter. Velg favorittene dine, de kommer ikke til å smake verre i ruteform enn de gjør au naturel.

Og god tur! Enten du skal down under eller ut i skisporet.

Granolaruter
inspirert av oppskrift fra smittenkitchen.com

160 g havregryn

110 g sukker

40 g havremel (kjør 40 g havregryn i kjøkkenmaskin til du får mel)

½ ts salt

½ ts kanel

5 dl tørket frukt, nøtter og frø (min blanding besto av sesamfrø, tørkede aprikoser, skivede mandler, usaltede pistasjnøtter og linfrø)

75 g smør, smeltet

½ dl honning eller sirup + 2 ss

1 ss vann

Forvarm ovnen til 180 grader. Bruk en liten ildfast form, klipp til en strimmel bakepapir til å dekke bunnen og de to kortsidene, og smør de sidene som ikke er dekket med bakepapir. Bland de tørre ingrediensene i en bolle. Rør sammen de våte ingrediensene i en annen bolle, og ha dem oppi de tørre. Rør godt, til alt klumper seg og det ikke er noen «tørre» biter, og trykk så blandingen jevnt ut i den klargjorte formen. Du kan bruke baksiden av en øse til hjelp. 

La formen stå i ovnen i 30 til 40 minutter, til det har blitt god farge på toppen av havreblandingen. Avkjøl blandingen helt før du skjærer den i biter av ønsket størrelse.

Myke pretzels med hvitløkssalt + sennepsdipp.

Det er ikke tilfeldig at det er pretzels på bloggen i dag. Helt siden jeg delte oppskriften på nordnorske vannkringler før jul, men egentlig helt siden jeg snublet over dette bildet, for altså omtrent et år siden, har jeg gått og tenkt pretzelspretzelspretzels. Jeg har lest om dem, siklet på bilder av dem, tenkt tilbake på en pretzel jeg spiste i New York da jeg var 17 og på jakt etter huset Fran Fine bodde i i The Nanny (takket være Internett, er slik informasjon aldri langt unna). Og jo mer man lærer om pretzels, jo klarere blir det at det ikke finnes én ultimat pretzel-oppskrift. Det finnes mange.

Pretzels burde ikke være så spennende, men her sitter jeg og skriver om dem og merker pretzel-sulten gnager. Amerikanerne elsker dem, tyskerne elsker dem, de har et festlig navn og de er fantastisk følge til en iskald halvliter. Sånn en fredagskveld. What's not to like, for å si det på fagspråket.

Amerikanerne liker å ha noe å dyppe sine pretzels i, som det går fram av bildet jeg linket til ovenfor. Gjerne noe med sennep, og da er det ikke vanskelig å takke ja for denne Dijon/Colmans/Bergby-entusiasten. Dippen her er kremet, krydret og litt søt av honning, og siden pretzels stort sett bare smaker fantastisk salt og hjemmebakt og lite annet, kommer sennepsdippen inn som et aldri så lite sideshow.

Det fins både myke og helsprø pretzels, og jeg tenker ikke å gi meg etter denne litt mykere utgaven. Jeg har nemlig også prøvd meg på sprø mini-pretzels som knaser ordentlig, og det er ikke utenkelig at de ender opp i disse trakter i løpet av januar. Og så er de så søte og små, litt arbeid å trille ut men intet mindre enn en triumf å sette på snacksbordet ved neste festlige anledning. Forsettelse følger, med andre ord.

Etter en uke med suppe, tenkte jeg det var på tide å komme med noe som har litt tyggemotstand. Og smaker godt til øl. Velbekomme! Eller bare: Skål.

PS: Det er greit å lage dippen først, for den skal stå og godgjøre seg i kjøleskapet en stund uansett. Pretzels smaker imidlertid godt uten dipp også, eller med en annen dipp, for eksempel en hvitløk-rømme-kombo.

PPS: I dag er ferske(n)muffins, og dermed jeg, ukens matblogger i papirutgaven av VG! Jeg maser om både kålrot-frites og stekepanner, så løp og kjøp!

Sennepsdipp

2 dl gresk yogurt

1/2 dl sennep (jeg brukte Dijon)

1 ss honning

Visp sammen ingrediensene og sett i kjøleskapet en stund før servering.

Myke pretzels med hvitløkssalt

1 1/4 ts tørrgjær

2 dl lunkent vann

ca. 7 dl mel, pluss ekstra til utbaking

1 1/2 ts salt

2 ts sukker

havsalt til topping

hvitløkspulver/-salt til topping

2 1/2 ss natron

2 1/2 cups varmt vann

Ha mel, tørrgjær, salt og sukker i en bakebolle. Bland godt, ha i vannet og elt til en jevn deig som er litt seig. Del deigen i to, form hver del til en bolle og legg de to bollene på et stekebrett dekket med bakepapir påstrødd litt mel. Dekk med oljet plastfolie, og la heve i en time, eller til deigbollene har hevet til dobbel størrelse.

Løs opp natron i varmt vann i en middels stor bolle. Forvarm ovnen til 200 grader.

Slå ned de to deigbollene og del hver bit i fire deler (totalt skal du nå ha åtte emner). Trill hvert emne til en pølse på omtrent 50 centimeter. Trekk endene oppover slik at du får en U-form, og tvinn endene rundt hverandre to ganger. Trekk den tvinnede enden ned til "bunnen" på U-en, og trykk den lett på plass. Gjenta med resten av emnene. La pretzel-emnene heve i 10 minutter, og dypp så hver av dem i natronvannet og legg dem på bakeplaten igjen. Strø godt med havsalt og hvitløkssalt på. Stek pretzelene i 15 til 20 minutter, til de er blitt gyllenbrune. Du kan servere dem umiddelbart eller la dem avkjøles på en rist. De kan varmes opp i fem minutter ved 180 grader, men er best nybakte. Server gjerne med dippen over, og kanskje noen sylteagurker på siden. Og muligens en øl.

En annerledes lefserull med purre, fetaost og sitron.

Potet og purre er en uforlignelig god kombinasjon. Det har muligens noe med at de liker seg i hverandres selskap også i jorda, ikke bare på tallerknen; eller omvendt, de trives sammen på tallerkenen nettopp fordi de er så gode kompiser i åkeren.

I november begynner man å se slutten på norske tomater, norsk selleri og den kjære, norske vårløken, men nå begynner det også å dukke opp litt jordete kasser med slanke, norske purrer i matbutikken. Barskere enn vårløken, mer forfinet enn en god, gammeldags gul løk: Purren såpass tøff at den tåler koking, såpass delikat at den kan stekes myk og pakkes inn i en potetlefse hvis kvalitet jeg kan stå for ett hundre prosent: Jeg har jo bakt den selv!

 Det tidligere nevnte flatbrødkurset (som også involverte lefser) gikk av stabelen sist helg, og nå har jeg fryseren full av godsaker og en IKEA-pose fullstappet med flatbrød. Nystekte med smør og nordmarkshonning var kanskje lefsas aller ypperste øyeblikk, ikke minst fordi jeg nettopp hadde kjevlet og stekt og luftet og brettet sammen lefser siden lunsj. Men en god lefserull er ikke å kimse av, og en utgave uten spekemat kan glede de som ikke vil spise kjøtt eller som kan trenge et avbrekk (hei, romjul!).

 Disse rullene vil funke utmerket som en forrett, en del av en buffé (holdt varme) eller en aldri så liten snacks til et glass juleøl eller en ganske så tørr hvitvin en kveld i adventstiden. Husk å se etter "ekte" fetaost i butikken, dvs. fetaost laget på saue- og geitemelk.

I kommentarfeltet på dette innlegget hos Matmisjonen finner du oppskriften på potetlefsene/lompene vi lagde på kurs. Har du takke og en dag til overs, kan hjemmebaking anbefales på det sterkeste! Men dersom tiden ikke strekker til, går det fint med kjøpelomper også, men prøv å få tak i de store, tynnere lompene (som gjerne er firkantede).

Lefserull med purre, fetaost og sitron
nok til en forrett / lett lunsj til to personer, enkelt å doble

2 store potetlefser/lomper (eller 4 små), hjemmelagd eller kjøpt ferdig
100 g ekte fetaost
1 ss olje (f.eks. solsikke)
1 ss smør
2 purrer
skall av 1/2 økologisk sitron
salt og pepper

Rens og vask purren, og skjær den i tynne skiver. Varm olje og smør i en stekepanne, og ha purreringene i. La det hele surre på middels varme til purren er myk, omtrent 10 minutter. Ta stekepannen av platen. Skjær fetaosten i små terninger, og vend terningene i purreblandingen. Bland inn revet sitronskall, og smak fyllet til med salt og pepper. Fyll én og én lefse med fyll, du får best fordeling ved å legge lefsen på en tallerken, bre fyll utover hele flaten og rulle forsiktig sammen. Du kan la rullen være hel, eller skjære den i kortere stykker, som jeg har gjort her (hint: det ser litt penere ut på tallerkenen). Server rullene mens fyllet er varmt. Du kan lage fyllet dagen i forveien, og så varme det i mikroen rett før du fyller lefsene med det og serverer.

Krydrede, panerte kyllingvinger.

 

Kyllingvinger og såpeserier hører for denne 86-modellen nøye sammen. Noen lykksalige lørdagskvelder da jeg var mindre, kjøpte mamma ferdigmarinerte vinger, så lagde vi oreganostrødde hasselback-poteter, skrudde på De syv søstre på TV2 og nikoste oss. Det var innimellom en pose potetgull involvert også. Dette er et av mine beste matminner, og det har lite å gjøre med kyllingen og potetgullet, og mye mer å gjøre med at (1) her fikk jeg bestemme hva vi skulle spise, og (2) vi satt for én gangs skyld ved salongbordet og spiste, ikke ved kjøkkenbordet. TV-middager var ellers strengt forbudt, og det gjorde de få lørdagsmiddagene foran skjermen til rene festaftener. Jeg håper og tror at dersom jeg får barn, vil jeg ikke bli en kjøkken-nazi, men la dem få velge selv én gang iblant.

Forhåpentligvis vil de ha god smak. Og være selve glansbildet på lydighet.

Jeg har aldri fått helt dreisen på kyllingvinger i mitt eget kjøkken, og jeg tror det henger nøye sammen med kvaliteten på råvaren. Kyllingvinger med lite kjøtt og alt for mye bust er ikke tingen, men i slakteren min i Cambridge har jeg endelig funnet en pålitelig kilde til vinger med mye kjøtt, lite bust - og den evinnelige vingespissen, som må skjæres av (men som så passer ypperlig til å lage kraft av). 

Sist søndag tapte England mot Italia på fotballbanen, men jeg vant kampen mot smakløse kyllingvinger: Vingene smøres først inn med en knallgul saus full av sennep, som gir et skikkelig smaksmessig spark i baken (som selvsagt er parkert foran tv-en, som seg hør og bør). Så panerer du med en blanding av ristet brødrasp og skarp ost, før det hele plasseres i ovnen og stekes til du har kyllingvinger med sprø skorpe, saftig kjøtt og enhver unnskyldning til å bruke hendene til å spise med. Brendan brukte selvsagt kniv og gaffel, som han jo gjør enten han setter til livs steik eller scones. Det er et nytt matminne, som slett ikke er ueffent.

(Her tar Brendan i en kyllingvinge med fingrene, kun for kameraets skyld ... Takk, kjære!)

Krydrede, panerte kyllingvinger
antall porsjoner avhenger av hvordan du serverer, som snacks til fest metter de sikkert 8, til middag med salat og potetbåter, omtrent 4

• 1,5 kg rå kyllingvinger (dersom vingespissen er på, skjærer du den av)
• 1,2 dl dijonsennep
• 1 ss solsikkeolje
• 2 ts hvitvinseddik eller sidereddik
• 1 1/4 ss engelsk sennep (Colman's) eller annen skarp sennep, eller 1 1/4 ts Colman's sennepspulver
• 1/4 ts cayennepulver
• 2 dl brødrasp, ristet i tørr stekepanne til gyllenbrunt
• 2 dl revet ost, jeg brukte en godt moden cheddar
• 
  
• Forvarm ovnen til 230 grader. Gjør klar to stekebrett (smør dem eller legg på bakepapir dersom de ikke er non-stick). Visp sammen dijonsennep, olje, eddik, engelsk sennep eller sennepspulver, og cayenne i en bolle. Bland sammen brødrasp og ost på en tallerken med kanter. Ta så én og én kyllingvinge og pensle den først med sennepssausen, før du trykker den tykke, kjøttfulle siden av vingen godt ned i brødraspet med ost. Plasser vingene på stekebrett. Når et brett er fullt, og ovnen varm, setter du det inn og steker i omtrent 30 minutter, til paneringen er sprø og vingene gjennomstekt. Vingene kan serveres varme eller ved romtemperatur. 

Sennepsristede potetbåter.

 Jeg har et partytriks. Det heter sennepsristede potetbåter.

Du kan vel si jeg haler dette trikset fram av den noe slunkne flosshatten oftere enn jeg bør: Hvem vil vel dra på fest med en gjeng poteter, når de kan svinge seg i valsen med bruschetta og kanapeer og yppige asparges innpakket i pancetta? Potetbåter er for rene veggpryden å regne til sammenlikning.
Men! Disse gir den gjengse potetbåt slinger i valsen! (Sukk.)

Til saken: Disse potetkløftene tilhører vel grovt sett samme familie som kålrot-frites, en annen ovnsbakt rotgrønnsak i snacksformat, men dette er ikke en konkurranse: Der kålrotstavene er søte og myke av ost og rosmarin, er disse båtene krydrede og skarpe i smaken, akkurat slik god sennep skal være. Knaser litt gjør det også når du biter i en, det er de små sennepsfrøene som eksploderer og bare gjør ting bedre. Og øltørsten større.

Denne oppskriften ser stor ut, men båtene får fort bein å gå på, og blir det noen til overs på lørdagskvelden, er de fin-fine som en liten appettittvekker før søndagssteken (kanskje med et glass IPA?). Etter min mening er de like gode kalde som varme, men de mister jo noe av sprøheten i skinnet etter en natt i kjøleskapet, så det kan være verdt å hive dem i ovnen en ti minutter rett før servering, dersom du får noen til overs. Alternativt kan du invitere meg på besøk, så blir de nok borte, skal du se.

Sennepsristede potetbåter
inspirert av oppskrift fra Smitten Kitchen
antall porsjoner varierer ut fra hva du skal bruke potetbåtene til; snacks eller middagstilbehør

1,2 dl grov sennep
2 ss extra virgin olivenolje
2 ss smør, smeltet
2 ss sitronsaft
3 fedd hvitløk, finhakket
1 ss tørket oregano eller kongsgress
1 ts finrevet sitronskall
1 ts havsalt
1,3 kg rimelig små poteter, jeg brukte pimpernell, skåret i båter

Gjør klar en rist i øvre og en rist i nedre del av stekeovnen, og forvarm til 220 grader. Kle to bakeplater med kant med folie. Visp sammen sennep, olje, smør, sitronsaft, hvitløk, oregano, sitronskall og salt i en stor bolle. Ha potetbåtene oppi bollen, kvern godt med pepper over og bland godt, slik at potetene blir trukket med sennepsblandingen. Fordel potetene blant de to bakeplatene, og dersom det blir noe sennepsblanding til overs, lar du den være igjen i bollen. Spre potetene utover slik at de ikke overlapper. Stek i 20 minutter, og bytt deretter om på de to bakeplatene og stek videre i omtrent 25 minutter, til potetene er møre, lettere oppblåste og blitt litt sprø på utsiden. Jeg synes de er like gode kalde som varme. Har du ingen festlig anledning i sikte (men det har du vel, nå som vi nesten skriver mai måned?), er de ypperlig følge til en saftig biff, pølser eller det tidligere nevnte ølet.

Kålrot-frites.

Min ivrige lesning av amerikanske matblogger har gitt meg et visst innblikk i hvordan det kulinariske året ser ut over dammen. 4. juli er selvsagt nasjonaldagen deres (akkompagnert av grillmat og kaker bakt med sjenerøse mengder rød og blå konditorfarge), så følger Labor Day i september (gjerne i samband med en variasjon over temaet piknik), Thanksgiving i november og hannukah og julefeiring (kalkun! kalkun!) i desember, og så, i begynnelsen av februar, er det plutselig fritt fram for osteladde og friterte matvarer av diverse sort, ølflaskene dukker opp på ellers så alkoholfrie hjemmesider og referanser til tilsynelatende tilfeldige arter fra dyreriket melder sin ankomst (Go Hawks! Go Tigers! Go Badgers! osv.). Da er det Super Bowl.

Min eneste Super Bowl-relaterte referanse er et vagt minne om Janet Jacksons pupp på TV. Akkurat dette minnet dukket forunderlig nok opp da jeg sto på kjøkkenet og tilberedte disse non-pommes-frites, som vi vel kan kalle kålrotstaver på godt norsk. De så så amerikanske ut der de lå, tilsynelatende sunne, men med et godt trekk av revet parmesan og olivenolje, servert på kjøkkenpapir og med litt ketsjup og øl i bakhånd. (Ketsjup er ikke avgjørende her, forresten. Et godt strø med havsalt er imidlertid the bomb. Som de sier.) 

Kålroten er en beskjeden grønnsak, men den gyllengule fargen den får etter en omgang i ovnen, er nærmest overdådig. Rå kålrot innbyr ikke til fest; ovnsbakt kålrot med rosmarin og parmesan innbyr til en runde på dansegulvet. Eller en kveld foran TV'n.

Kålrot-frites, kålrotstaver eller non-pommes-frites
fra et løst klipp sakset fra en ubestemt utgave av Olive
snacks for to sultne ølhunder, enkel å doble

1 kålrot
1 ss olivenolje
1 ss hakkede rosmarinnåler
40 g + 1 ss revet parmesan
to fedd hvitløk, skrelt og most
litt smør, skåret i små terninger
havsalt og pepper

Forvarm ovnen til 220 grader. Skrell og skjær kålroten i staver, omtrent i pommes-frites-størrelse. Ha dem i en stor, ildfast form, og tilsett olje, 40 g revet parmesan, rosmarin, havsalt og pepper. Bland godt, hiv oppi hvitløksfeddene, fordel smørterningene over og strø den siste spiseskjeen med parmesan over det hele til slutt. Stek i 35 minutter totalt; snu stavene etter halvgått tid. Nytes nystekte, gjerne med et ekstra strø havsalt på.

Potetlapper med smørstekt purre.

Det er altså romjul. De siste dagene har stort sett bestått av ribbe, multekrem, julepølser og en variasjon over nevnte tema. Pluss hjemmelaget daim, da. Og en juleøl. Eller to. Vi skriver fjerde juledag, eller 29. desember om du vil, og med to dager igjen til årets siste heisalag kan det være greit med et aldri så lite avbrekk. For å få igjen appetitten, naturligvis. Julen er en kjøttfest bestående for veldig mange (meg inkludert) av svinekjøtt, storfekjøtt og fjørkre til den store gullmedalje. Det er ikke nødvendigvis bare fordi vi har lyst på kjøtt, men fordi julegjestene våre gjerne forventer å finne noe annet enn salat og suppe på julebordet. De dagene i romjula vi ikke har gjester eller er invitert bort selv, syns jeg derfor det er aller best med noe annet, en annen smak, en annen konsistens. Og enda bedre: Romjula byr på opptil flere muligheter til å eksperimentere med rester fra gårsdagens eller kanskje til og med julaftens utskeielser, og skape nye favoritter av dem.

Jeg har vokst opp med lærdommen om at det er stor skam å ha for lite mat når du ber folk på middag, og jeg må innrømme at jeg får lyst til å gjøre opprør når mamma skreller tre kilo poteter til et selskap på seks. Men la julefreden senke seg! Se potetene bli kokt! For da kan du diske opp med disse lappene en av de påfølgende formiddagene, en formiddag da det ikke er et snev av svor i lufta.

Purren jeg har laget til, var et forsøk på å dekonstruere den klassiske potet- og purresuppen, og gjøre den litt mer festlig og ørlite granne mer fargeglad. Lappene må slett ikke på død og liv serveres med purre, men passer ypperlig til rester av ribbe, juleskinke eller en strimmel bacon, dersom du ikke er blitt kjøttlei enda. Noen spiser dem med tyttebærsyltetøy, de er gode rett fra panna akkurat som de er (fettete fingre et must), eller du kan kjøre på med litt gravlaks eller rakfisk, og da har du plutselig en ganske elegant forrett eller nattmat du kan by hvem som helst. Dæsjen med crème fraîche er bare der fordi det jo tross alt enda er jul.

Smørstekt purre
nok til lappene nedenfor

1 slank purre, delt i to, renset godt og skåret i tynne skiver
1 fedd hvitløk, finhakket
olivenolje og en klatt smør til steking
en klype tørket eller frisk timian
salt og nykvernet pepper

Varm olje og smør i en stekepanne på middels varme, og ha i hvitløken. Fres til den er gyllen. Tilsett så purren, timian, salt og pepper. Skru ned varmen, og la purren surre i omtrent et kvarter, til den er helt myk. Ha purren over på et fat og hold den varm mens du steker potetlappene.

Potetlapper
fire porsjoner, sånn omtrent

350 g kokte poteter, revet på råkostjern (grov side)
2 egg
6 dl melk
3 dl hvetemel
1 ts salt
nykvernet pepper etter smak og behag
smør til steking
crème fraîche til servering (valgfritt)

Bland egg, halvparten av melken, hvetemel, salt og pepper til en glatt røre. Tilsett revet potet og resten av melken. Brun smør i en stekepanne og bruk en skje til å ha røre i. Dersom du syns konsistensen er tynn, og vil ha tjukkere lapper, tilsetter du litt mer mel. Lappene blir gode selv om de er litt tynne, og da kommer også poteten mer til sin rett. Stek lappene pent brune på hver side, dette tar en fire til fem minutter.

Server lappene med smørstekt purre, og ha en liten klatt med crème fraîche på toppen. Lappene smaker best helt nystekt, men røra kan stå en liten stund i kjøleskapet (én dag ville jeg satset på, maks).

Dippkjeks + salsa.

Det er en meget god grunn til at det har vært stille på bloggen i det siste: Jeg har rett og slett hatt noen skikkelig uinspirerte uker på kjøkkenet. Når jeg har prøvd meg på noe som virket spennende, som appellerte til meg på papiret (eller skjermen), har resultatet blitt heller platt. Ingenting å skrive hjem om, ei heller noe å skrive en blogg om.

Det er da vi fort ender opp med takeaway, en ølboks hver og siste episode av Spooks på iPlayer ved middagsbordet.

Denne helgen var jeg derfor bestemt på å komme meg på kjøkkenet, lage noe ordentlig og værsågod KOSE MEG underveis. Trivelig, ikke sant? Men innimellom må man utøve litt selvdisiplin, og jammen så kom det, på søndagsettermiddagen, litt av et gjennombrudd.

Si hei til min nye favorittsnacks.

Dette er en oppskrift hentet fra selve kronprinsessen av kjøkkenkos her i England, Nigella Lawson. Nigella er ikke en kokk jeg har hatt noe forhold til, faktisk hadde forholdet vart mindre enn 24 timer da jeg puttet disse kjeksene i ovnen; jeg plukket nemlig opp en av hennes mange bøker, How to be a Domestic Goddess, på en bruktbutikk på lørdag. Det ble £3,50 jeg ikke angrer på å ha støttet en god sak med.

Men Nigella arbeider ikke alene, i dette tilfellet samarbeider hun utmerket med ingen ringere enn Bent Stiansen. Jeg vet, dette er ingen forutsigbar kombo. Men huhei hvor det går! Nigellas "hot discs", som hun beskriver som en mellomting mellom tortilla og mini-popadums, og Stiansens salsa med ketsjup (!) kommer sammen og reddet søndagskvelden da jeg virkelig trengte det.

Jeg vet denne kombinasjonen høres noe spesiell ut, men jeg oppfordrer på det sterkeste til et forsøk! Nigella anbefaler imidlertid også andre dipper, bl.a. guacamole og chutney, som jeg mistenker kan funke vel så bra. Eller hva med hummus? Kjeksdeigen er en drøm å jobbe med, og salsaen kan du lage når det passer, og så la den stå og godgjøre seg noen timer eller natten over, til du er klar for litt seriøs tv-snacks. Regn på ruta er bare et pluss.

Bent Stiansens salsa
fra Stiansen til hverdags av Bent Stiansen

5 godt modne plommetomater
2 ss hakket sjalottløk
1 ss revet ingefærrot
1 hvitløksfedd, hakket
1 ts chili, hakket
2 ss frisk koriander, hakket
2 ss ketsjup
saften av en lime
salt

Skjær tomatene i små terninger og bland med sjalottløk, ingefærrot, hvitløk, koriander, chili og ketsjup. Smak til med lime og salt, og la stå og godgjøre seg en god stund, et par timer er passe, over natten enda bedre.

Dippkjeks, Nigella Lawsons "hot discs"
cirka 75 kjeks
fra How to be a Domestic Goddess av Nigella Lawson

250 g hvetemel
1 ss salt
1 ts kajennepepper
1/2 ts malt koriander
1/2 ts malt spisskummen
25 g kaldt, usaltet smør
revet skall av en lime
ca. 1 dl varm melk (jeg trengte ca. 1 ss ekstra)

Forvarm ovnen til 220 grader. Bland melet og alle krydderne i en bolle, smuldre så i smøret. Rør inn revet limeskall, og tilsett deretter melken. Deigen skal være myk, men fast (hvis du skjønner hva jeg mener). Del den i to, og kjevle ut den ene halvdelen så tynt som mulig. Stikk ut kjeks og plasser på bakeplater med bakepapir. Stek kjeksene i omtrent 5 minutter (mine tok 7), og de er ferdige når de er blitt pent oppblåst og har fine, brune flekker. Kjevle ut resten av deigen på samme måte.