Stikkelsbærkake med smuldrelokk.

Dette er det beste, kanskje nest etter fool, du kan lage med stikkelsbær. De er som skapt for en kake med smuldrelokk, nettopp fordi de er såpass sure at de trenger et beskyttende lag mel, sukker og smør både over og under seg. Men da skinner de til gagns.

Den "nye" leiligheten min (det er vanskelig å fatte at jeg snart har vært boligeier og gjeldsslave et år allerede!) har en aldri så liten stikkelsbærbusk rett utenfor vinduet, og selv om bærene i akkurat denne kaken er fra kolonihagen, via fryseren, ser jeg fram til den lille bærhøsten som akkurat nå rødmer på spreng der ute. Planen er stikkelsbærsyltetøy - selv om jeg må medgi at jeg fortsatt har et glass igjen av 2014-årgangen (bringebær, riktig nok!) i kjøleskapet. Men plutselig finner jeg på å lage en bakewell tart, og vips så minker syltetøybeholdinger under smertegrensen. Og det går jo ikke an, i verdens rikeste land.

Men nok om syltetøy og rikdom (går det ikke uansett ut på ett?). Denne kaken er det beste jeg har bakt på en lang stund, og skal gjøre tjeneste som bursdagskake for en god venninne denne julikvelden. Og ja, hun er forberedt på at det mangler et stykke - bloggen er kilde til så mange slags unnskyldninger!

I skrivende stund sitter jeg og venter på det døgnet med regn som skulle komme kastende over Oslo i dag - har ennå ikke sett en dråpe. Koker te og tenker at jeg kunne vært i kolonihagen. Men så ble det jammen blogging i stedet, og det på dagen nesten to måneder siden forrige innlegg. Siden unnskyldninger om tilforlatelig blogging er SÅ 2009, så jeg får nøye meg med å si at det er godt å være tilbake i dette grensesnittet nok en gang. Med kake.




Stikkelsbærkake med smuldrelokk
inspirert av oppskrift i Nigel Slaters The Kitchen Diaries vol. II

300 g stikkelsbær
180 g smør, romtemperert
90 g sukker
90 g brun farin
2 egg
80 g mandelmel
150 g hvetemel
1 ts bakepulver
noen dråper vaniljeekstrakt
Til smulene:
80 g smør
110 g hvetemel
2 ss sukker

Forvarm ovnen til 180 grader og kle bunnen av en springform (22 cm) med bakepapir. Rens stikkelsbærene godt og sett til side. Ha begge sukkertypene og smøret i en mikserbolle, og la mikseren piske i ca. 8 til 10 minutter, til smørblandingen er luftig og lys brun. Visp eggene lett sammen før du har dem oppi smørblandingen mens mikseren går. Vend inn meltypene, bakepulver og vaniljeekstrakt. Ha røren i formen og glatt ut overflaten. Strø stikkelsbærene oppå.
Du lager smulene ved å smuldre smør og mel sammen før du tilsetter sukkeret. Deretter drypper du noen dråper vann oppi bollen og rister litt på den - deigen skal nå klumpe seg litt. Fordel smulene over stikkelsbærene og stek kaken i omtrent en time (min trengte en time og ti minutter). Test med en kakepinne, det skal ikke henge igjen deig på den når du trekker den ut av kaken. Avkjøl litt før du tar kaken ut av formen.

Smuldrekake med epler, pærer og kokos.

I det øyeblikket man observerer den første fruktflua svime rundt på kjøkkenet, er det på tide å foreta en inspeksjon av fruktfatet. Ikke uventet var forfallet i full sving der da jeg sto opp i morges, og dermed utviklet søndagen seg fra male-soverommet-dag til å inkludere et ekstra husmorpoeng eller tre. 

Min nye lokalbutikk er en Kiwi, og strategisk plassert som den er, komplett med fasadedekkende plakat av Tina Nordström, på tvers av gaten fra busstoppet mitt, er det fryktelig lettvint å stikke innom der en snartur etter jobb, uavhengig av om jeg faktisk trenger noe eller ikke. Tina forteller meg liksom at jeg bør forkaste middagsplanene mine og heller konsultere Kiwis lille grønne. Det er en del paralleller å trekke her til den lokale Asda-en i Cambridge, utover fargeskjemaet, men der satset de mer folkelig med overdimensjonerte plakater av helt normale Asda-ansatte i uniform.

Men, jeg har faktisk Kiwi (og muligens Tina?) å takke for denne kaken, og den er såpass god at jeg tilgir dem alle spontankjøpene de har lurt meg til siden jeg plutselig ble nestennaboen deres. Originaloppskriften finner du her, men tosca-referansen er jeg litt skeptisk til. Det er ikke en mandel i sikte, men derimot flust med frukt og store mengder kokos. Kokostoppingen ble mer som et smuldrelokk i mine øyne, og ikke det grann mindre fantastisk av den grunn. 

I tillegg til epler var det også noen pærer i fruktkurven min som hadde sett bedre dager, men har du kun epler går du for det. Har du også et soverom å male, bevilger du deg også et ekstra stykke. Eller to.

 PS: Jeg brukte en hjerteformet kakeform, men de peneste stykkene av denne kaken får du garantert med en firkantet form, for den er ganske "løs" i konsistensen pga. relativt mye frukt i forhold til røremengde. Tips slutt.

Smuldrekake med epler, pærer og kokos

én kake, gjerne i en firkantet form (ildfast eller paiform)

Kake

50 g smør

2 store epler

1 stor pære

2 egg

2 dl sukker

2 dl hvetemel

2 ts bakepulver

Kokostopping

50 g smør, romtemperert

1 dl sirup

1 1/2 dl fløte

1 1/2 dl sukker

5 dl kokos

Forvarm ovnen til 175 grader. Smelt smøret til kaken og avkjøl. Imens smøret avkjøler, skjærer du frukten i store biter (jeg lot pærene ha skallet på, men skrellet eplene - du gjør som du vil!). Lag eggedosis av egg og sukker, vend inn mel, bakepulver og det avkjølte smøret. Ha røren i en smurt form (gjerne firkantet, det er enklere å skjære pene stykker av akkurat denne kaken i en firkantet form). Fordel fruktbitene oppå (ikke trykk dem ned i røren). Stek kaken i 30 minutter. Lag toppingen mens kaken steker: Rør sammen alle ingrediensene. Når kaken har stekt 30 minutter, tar du den ut og har toppingen på, før du setter kaken inn igjen og steker 10 minutter til, eller til toppingen begynner å bli gylden (det tok litt lenger tid for meg, ca. 50 minutter totalt). Avkjøl litt i formen før servering. 

Opp-ned ostekake med rabarbra.

Ikke la deg lure. Dette er ingen smuldrepai.

Dette er nøyaktig som overskriften tilsier, en ostekake snudd på hodet. Alle de viktige komponentene er med: Et friskt og fargesprakende fruktlag, en fyldig ostekrem og gyllengule smuler av digestivekjeks. Men det er ingen "bunn" å lage, ingen gelatin å bløte. Dette, mine damer og herrer, er nesten en ildfast form for ostekakerevolusjon. Vel bekomme.

Vi er selvsagt tilbake i kolonihagen, der du plukke på deg brokk og allikevel ikke gjøre et synlig innhugg i rabarbrakrattet ved kompostbingen:

Så etter å ha kokt rabarbrasaft:

Og bakt rabarbramuffins:

Og kokt og spist en uanstendig mengde rabarbrasyltetøy - hva skal en stakkars rabarbraentusiast gjøre? (I tillegg til dette?) Som vanlig har jeg tydd til den store, kloke boksen - den med alle oppskriftene jeg klipper ut og lover meg selv at jeg skal lage i morgen den dag. Tror dette utklippet er datostemplet 2011.

Det kommer uansett fra The Guardian-spalten How to Bake, skrevet av flinke Dan Lepard. (Som også har forfattet en av mine favorittbakebøker, Short and Sweet - for øvrig et vellykket ordspill enhver baker kan sette pris på. Gjennomtenkte boktitler er en av mine mange små gleder.)
Ostekake er en annen. Lag og nyt! Du trenger verken mikser eller kjøkkenmaskin.

Opp-ned ostekake med rabarbra
fra spalten How to Bake i The Guardian

400 g rabarbra, skåret i korte stykker

150 g sukker

2 ts maisenna

450 g kremost naturell (Philadelphia, for eksempel)

1 ss mel eller maisenna

revet skall av 1 appelsin

2 egg

50 g rømme

10 digestive-kjeks, knust

Sett ovnen på 160 grader.

Lag rabarbrafyllet ved å ha rabarbra og 50 g av sukkeret i en kjele med en skvett vann. Kok opp, og la det hele småkoke til rabarbraen så vidt er blitt myk  (dette tar ikke spesielt lang tid, rundt 10 minutter). Ta en spiseskje med saft fra kjelen og bland med de to teskjeene maisenna, og ha denne blandingen tilbake i kjelen. Rør til rabarbrablandingen tykner litt. Ha i en middels stor ildfast form eller dyp paiform.

Bland kremost med de resterende 100 g sukker, mel og revet appelsinskall. Rør inn eggene og rømmen. Hell denne blandingen forsiktig over rabarbraen i formen, og strø over kjekssmulene. Stek ostekaken i 50­­-60 minutter, til den så vidt er stivnet i midten. Avkjøl minst 10 minutter før servering, men kaken kan også serveres ved romtemperatur.

Karamellisert eplekake.

Dette er historien om en kjøkkenkrise. Og la meg bare få legge til at det er en grunn til at det er stille på bloggen for tiden: Jeg har fått et stygt anfall av dårlig kjøkkenkarma. Og jeg vet ikke hvorfor.

Historien om denne kaken begynte egentlig svært bra: Det var søndag, det er regnet, jeg hadde det nøyaktige antallet Gravenstein-epler i fruktskålen oppskriften ba om (tre), på god vei til skrukkethet. På en-to-tre kunne jeg dermed redde både søndagen og eplene med én og samme ballongvisp. Jeg hadde til og med nøyaktig den formen oppskriften bad om (20 cm). Og det er sjelden.

Så jeg satte i gang med å karamellisere eplebåter i meierismør og brunt sukker, fant fram den perfekte formen min og kledde den med bakepapir. Satte på ovnen, kremet smør og sukker, tilsatte egg, siktet i hvetemel, kanel og bakepulver. P1 sto på i bakgrunnen; det er min store pensjonist-i-27-årings-forkledning-hemmelighet. Regnet trommet. Jeg hadde til og med husket å ta på meg forkle, folkens.

Inn i ovnen med kaken, på med kjøkkenuret: jeg satte det ti minutter kortere enn oppskriften sa, for den nye stekeovnen min har svidd flere ting i det siste (ref. første avsnitt, kjøkkenkarma). Jeg holdt et øye med kaken, syntes den begynte å bli vel mørk, tok den ut og stakk i den, pinnen kom ut relativt tørr - alt er jo relativt. Kaken avkjølte seg i formen mens jeg fant fram stettfatet -det var søndag, tross alt - så var alt klart for å vende kaken over på fatet, slik at den fine, karamelliserte bunnen med eplebåter kom opp. Dere skjønner sikkert nå i hvilken retning denne historien er på vei.

Kaken var visst ikke ferdig, den, og i det jeg snudde den opp-ned på kakefatet, tøt selvfølgelig all den ustekte røren i midten ut. Over hele kjøkkenbenken.
(...)
I et innfall av kombinert fandenivolskhet og stahet fant jeg fram en annen form (feil størrelse), skrapte all røren, stekt som ustekt, og alle eplebåtene på benken ned i den (benken var tross alt gullende ren, hadde faktisk benyttet steketiden til å vaske den), satte formen i ovnen og ventet. Til akkompagnement av tenners gnissel.

Jeg innser at dette ikke er særlig god reklame for karamellisert eplekake - men jeg vet også at dere er flinkere enn meg, har bedre kjøkkenkarma, vet å ikke ta ut en kake av ovnen før den er ferdigstekt - og denne kaken er så god, så god, selv i min mutilerte versjon - så jeg kan ikke la være å dele oppskriften, i visshet om at dere ikke vil ta en Siri og gå på en smell. Det fine med å gå på en smell, er imidlertid trøstespisingen etterpå. Når du har sølt halvrå kake utover halve kjøkkenet ditt, da har du jammen rett på et stykke til. Eller tre.

Karamellisert eplekake
gir én kake med 20 cm i diameter
oppskrift fra et innstikk til olive magazine, cirka 2010

3 epler, skåret i båter (uten kjernehus)
150 g smør, romtemperert
25 g brun farin
125 g sukker
2 egg, lett sammenvispet
125 g hvetemel
1 ts kanel
1 ts bakepulver

Sett stekeovnen på 160 grader. Ha eplebåter, 25 g av smøret og den brune farinen i en stekepanne over middels varme. Karamelliser eplene lett, til de begynner å mykne - dette tar kun omtrent 5 minutter. Sett stekepannen til side. Kle bunnen av en 20 cm springform med bakepapir, og smør sidene. Bruk en hullsleiv til å legge eplene i bunnen av formen (la sirupen i pannen være igjen, men ikke kast den). Visp sammen smør og sukker i en bolle til det blir luftig, og tilsett så eggene. Sikt inn hvetemel, bakepulver og kanel, og vend dette forsiktig inn. Skrap røren oppå eplene i formen, og bruk en slikkepott til å jevne overflaten. Stek kaken i mellom 30 og 35 minutter, til kaken er gjennomstekt. La den avkjøles fem minutter i formen før du bruker et kakefat til å vende den med undersiden (med de karamelliserte eplebåtene) opp. Hell eplesirupen fra pannen over kaken mens den er varm. Alternativt: Når du har karamellisert eplene, lar du de bare ligge i stekepannen mens du lager kakerøren. Ha kakerøren først i formen, og dump deretter eplebåtene oppå. Stek som ovenfor. Dette siste alternativet blir mer som min nødløsning - ikke at det er noe å streve etter - men da slipper du å vende kaken ut på kakefatet. Til gjengjeld blir karamelliseringseffekten litt redusert, men du har jo alt karamellisert eplebåtene delvis i pannen. NB: Steketiden kan variere, lesere som har testet kaken har opplevd at det tar lenger enn 35 minutter å få kaken gjennomstekt. Sjekk dermed med jevne mellomrom etter gåtte 35 minutter, det kan hende kaken trenger inntil 1 time i ovnen (temperaturen er noe lavere enn vanlig).

Blåbærsnurrer i trengsel [prinsessekake med blåbær].

(Kortversjon: På bildet over ser du altså gjærdeig med kardemomme pluss vaniljekrem pluss blåbær i en og samme kake. Jeg har full forståelse for om du hopper over resten av innlegget og finner fram bakebollen i stedet. Lengre versjon følger.)

Akkurat nå, mens jeg befinner meg på årviss sommerferie hos bestemor i Nord-Norge, fylles Oslo opp av musikkglade festivalgjengere og festglade folk generelt. Jeg har aldri fått deltatt på Øya, fordi festivalen har en lei tendens til å sammenfalle nøyaktig med nordnorgesturen. Så også i år, og som alltid drukner jeg mine sorger i karbohydrater. Dette burde være et kjent tema for trofaste lesere av bloggen.

I år har jeg imidlertid funnet en kake, en gjærkake intet mindre, som får ethvert savn til å blekne en anelse. Gjærbakst er jo godt det - men denne kaken er mer enn god. Den er på mange måter mindre gjær og mer bær. Og vaniljekrem. Du trenger ikke å lage kremen fra bunnen av, som jeg har gjort her, men det fine med å gjøre akkurat det er at du får nok krem til overs til skoleboller også. Og det er jo snart skolestart. Om du trengte en unnskyldning.

Min bakeunnskyldning var som sagt festivalerstatning (en ypperlig grunn til å bake!), men også en blåbærtur her oppe som resulterte i akkurat så få blåbær at det ikke ble syltetøy, men nok til kake. Og, øh, svinn.  

Så til alle festivalgjengere: jeg ser av Instagram at dere har det gøy, og det unner jeg dere. Jeg unner meg selv et stykke blåbærsnurrekake til trøst, og ser frem til vi møtes igjen, Oslo. Jeg veier antakelig 5 kilo mer, eller deromkring. Jeg håper du stiller med tilsvarende vekt i blåbær, Marka.

PS: Vaniljekremen har figurert tidligere i denne paien (en av bloggens mest besøkte innlegg, for øvrig), men jeg gjentar den nedenfor for enkelhets skyld. Om du ikke gidder å koke vaniljekrem fra bunnen, kan du selvfølgelig erstatte med samme mengde kjøpt vaniljekrem.

Blåbærsnurrer i trengsel, eller prinsessekake med blåbær
inspirert av oppskrift fra bilag til et julinummer av Hjemmet
én stor og sjenerøs kake

Bolledeig
2,5 dl melk
75 g smør
25 g tørrgjær
500 g hvetemel
3/4 ts kardemomme
1/4 ts salt
60 g sukker

Smelt smøret, ha i melken og varm opp til 37 grader / fingervarme. Bland alt det tørre i en bakebolle, tilsett så den lunkne melkeblandingen og elt til en glatt og fin deig. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve på et lunt sted i 50 minutter. Smør en 24 cm springform og dekk bunnen med bakepapir. 

Hjemmelaget vaniljekrem:

2,5 dl fløte

2,5 dl helmelk

En vaniljestang

4 eggeplommer

100 g sukker

45 g maisenna

Mens deigen hever, lager du vaniljekrem. Ha fløte og melk i en middels stor kasserolle, og varm opp til kokepunktet. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha både frø og stang oppi kasserollen med melkeblandingen. La det syde mens du lager eggedosis av eggeplommer og sukker. (Eggedosistesten: når du kan skrive navnet ditt med eggedosis uten at det forsvinner før du har "skrevet" siste bokstav, er eggedosisen klar.) Mens mikseren går tilsetter du maisenna, og kjører til den er rørt inn. Ha to øser med melkeblandingen i bollen med eggedosis, vend inn og ha deretter alt tilbake i kasserollen. Slik unngår du å lage eggerøre av den fine vaniljekremen din. Varm opp på svak varme, ikke la det koke, til kremen tykner. Ta av platen, og la kremen avkjøles med vaniljestangen oppi. Fisk stangen ut når du skal bruke kremen.

Fyll

70 g smør, romtemperert

200 g blåbær

4 ss sukker

2,5 dl vaniljekrem (oppskrift over)

ett egg, sammenvispet, til pensling

ev. litt melis til servering

Når deigen har hevet, tar du av 1/3 av den og kjevler ut til en runding som passer i den klargjorte springformen. Smør et lag vaniljekrem på bunnen. Kjevle ut resten av deigen til et rektangel 1/2 cm tykt, og smør på smøret. Dryss over blåbær og sukker, og rull rektangelet opp fra langsiden. Del rullen i åtte like tykke skiver (de to endene kan du skjære av og steke separat som du ville gjort med kanelsnurrer, omtrent 10 minutter ved 200 grader). Legg en rull midt i formen, og dander de andre i sirkel rundt. Fyll resten av vaniljekremen i glipene mellom bollene, og ikke fortvil om de ikke fyller formen, for nå skal de etterheve i 30 minutter. Pensle med egg før etterheving. Forvarm ovnen til 200 grader. 

Når kaken har etterhevet, steker du den i 30-40 minutter, til den har fått god farge på toppen. Jeg måtte legge litt folie oppå mot slutten av steketiden for at den ikke skulle bli svidd, så pass godt på. Ved servering er det fint å sikte litt melis over, men det er slett ikke tvingende nødvendig. Nyt.

Shortcake med bjørnebær [en farvel til Cambridge-kake].

 Etter nesten nøyaktig fire år i Cambridge står jeg midt i flyttingen tilbake til Norge. Gleden over å skulle hjem til fine Oslo er selvsagt stor, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at savnet etter puben, fish & chips og lørdagsmarkedet fullt av britiske oster, morsomme eplesorter og billige snittblomster blir stort. Cambridge blir en by jeg alltid vil ønske å komme tilbake til, og jeg jobber i kulissene med en liten Cambridge-guide som til slutt vil havne på bloggen, og både forhåpentligvis være til nytte for andre som vil besøke byen, og fungere som en liten minnebok for meg.

Det var vanskelig å velge en farvel-kake som gjennom mel, egg, sukker og en kakespade skal kunne representere alt Cambridge har betydd for meg. Det var her jeg møtte Brendan, det var her jeg startet den lille, rare matbloggen ferske(n)muffins, og det er ikke minst her at lidenskapen for hjemmelaget mat virkelig har fått blomstre hos denne amatørkokken. Jeg er veldig spent på hvordan matlagingen min vil utvikle seg i norske rammer og på norske premisser - sesongene er kortere, maten litt dyrere, og den største forandringen av alle: Siden Brendan drar til Australia for å praktisere der et år, vil jeg i all hovedsak kun kokkelere for én.

Det er rart hvor mye motivasjon og tilfredsstillelse som ligger i å lage mat for andre, å kunne glede et annet menneske med det du tryller (eller, i mitt tilfelle heller roter) fram på kjøkkenet. Jeg gleder meg til å kunne be venner på middag, venner jeg ikke har bodd i gangavstand fra på flere år, og jeg gleder meg til å kunne lage mer mat med mamma igjen, og å kunne bake med skikkelig mel og de beste gulrøttene og en stekeovn som ikke går på gass. Men jeg kommer til å savne middagskameraten, fotografi-guiden og først og fremst kjæresten min. Så denne kaken er en farvel-kake, men også en farewell-kake - god tur, gleder meg til vi sitter ved middagsbordet sammen igjen.

Denne kaken har flere typisk britiske ingredienser, da særlig clotted cream, som rett og slett er helmelk som er varmet opp indirekte (for eksempel over vannbad) og så avkjølt. Det dannes klumper som flyter til overflaten (høres fristende ut, ikke sant?), og det er dette som er clotted cream. Jeg er klar over at clotted cream ikke er noe som er å få tak i i en håndvending i Norge, derfor foreslår jeg crème fraîche eller stivpisket krem som alternative fyll. Det viktigste er å ha et lag med noe kremaktig under bærene, slik at du får en skikkelig shortcake-effekt. Dette er rett og slett en gigantisk scone, og hva er vel mer engelsk  eller en mer passende avskjed til øyriket enn det?

Shortcake med bjørnebær
inspirert av oppskrift fra BBC Good Food
8 porsjoner

300 g hvetemel
2 ts bakepulver
140 g smør, avkjølt og skåret i mindre biter
100 g sukker
75 ml fløte eller kefir
1 egg, pisket
Fyll:
500 g bjørnebær
3 ss sukker
275 ml clotted cream*, crème fraîche eller stivpisket kremfløte
melis til pynt

*Her finner du oppskrift på hvordan du lager clotted cream selv. Jeg har enda ikke prøvd meg, men det står på tapetet!

Forvarm ovnen til 190 grader. Ha melet i en bakebolle med bakepulver og en klype salt. Tilsett smøret, og gni det inn med fingrene til du har en smuldrete deig. Rør så inn sukkeret. Lag en fordypning i melet og ha i kefir og egg. Arbeid det hele sammen til en myk, klissete deig. Elt deigen raskt et par ganger på en melet overflate, og form den til en rund leiv med diameter på cirka 18 cm. Ha deigen på en smurt bakeplate eller en bakeplate dekket med bakepapir. Stek kaken i mellom 30 og 35 minutter, til den er gyllen og har hevet seg, og det ikke kommer noe deig på kaketesteren når du stikker den midt i kaken. La kaken avkjøles

Du lager fyllet ved å mose bjørnebærene lett sammen med sukkeret. Del den avkjølte kaken i to lag, smør clotted cream, crème fraîche eller stivpisket kremfløte på bunnen og strø bærene over. Legg på "lokket", sikt over litt melis og server. (Vår kake tålte en to timers biltur etter pynting og før spising. Konsistensen ble litt mykere, men det er ingenting å være redd for.)

Rabarbrapai fylt med hjemmelaget vaniljekrem.

Mamma pleier å bake rabarbrapai til bursdagen sin hvert år. Bursdagen faller midt i mai, og er dermed hendig plassert midt i den norske rabarbrasesongen. Sammen med hvitløksspekket lammelår blir det en skikkelig vårfest, som regel avholdt i plaskende regnvær i kolonihagen.

Paien har hatt forskjellige forkledninger opp gjennom årene. Den har blant annet blitt satt på bordet under en dyne av marengs, med en dryss av smuler på toppen, og dekket med et intrikat gitter av sukkerstrødde deigstrimler.

Paien jeg har laget her, er helt naken. Men den holder varmen med en sjenerøs mengde hjemmelaget vaniljekrem, funnet på Inas fine blogg, [kjøkkentjeneste]. Den hjemmelagde kremen gjør denne paien litt mer omstendelig å lage, men synet av små, lubne vaniljefrø i paien vil glede enhver matglad bursdagsgjest, og smaken er uforlignelig, som de eldre damene i hagen ville ha sagt.

Det blir litt kaker her på bloggen fremover, denne typiske norske er dedisert til min kjære mor, men Storbritannia feirer som kjent et kanskje enda større jubileum i år (i tillegg til sommer-OL, selvsagt): diamantjubileet til dronning Elizabeth. I den forbindelse skal vi feire på britisk maner på bloggen, jeg må bare få installert det nye tilbehøret til Kenwood-kjøkkenmaskinen først. Og få kjøpt inn Pimms. Stikkordene er: jordbær, te og stive lillefingre. Men først blir det curry. Brendan gleder seg allerede.

Rabarbrapai fylt med hjemmelaget vaniljekrem
med takk til Dan Lepard, klikk.no og [kjøkkentjeneste]!

Paiskall:
250 g hvetemel
50 g melis
en klype salt
150 g smør, kaldt men ikke steinhardt
2 eggeplommer
15 ml iskaldt vann (dette er omtrent en spiseskje)

Du lager paideigen ved å blande mel, melis og salt i en bolle, og så dele smøret i små biter og gni det inn, til du har en bolle full av små smuler. Tilsett så eggeplommer og vann, og arbeid deigen sammen til en jevn masse. Finn fram litt plastfolie, form deigen til en flat pakke og pakk den inn i plastfolien. Legg i kjøleskapet i minst 30 minutter.

Hjemmelaget vaniljekrem:

2,5 dl fløte

2,5 dl helmelk

En vaniljestang

4 eggeplommer

100 g sukker

45 g maisenna

Mens deigen er i kjøleskapet, lager du vaniljekremen. Ha fløte og melk i en middels stor kasserolle, og varm opp til kokepunktet. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha både frø og stang oppi kasserollen med melkeblandingen. La det syde mens du lager eggedosis av eggeplommer og sukker. (Eggedosistesten: når du kan skrive navnet ditt med eggedosis uten at det forsvinner før du har "skrevet" siste bokstav, er eggedosisen klar.) Mens mikseren går tilsetter du maisenna, og kjører til den er rørt inn. Ha to øser med melkeblandingen i bollen med eggedosis, vend inn og ha deretter alt tilbake i kasserollen. Slik unngår du å lage eggerøre av den fine vaniljekremen din. Varm opp på svak varme, ikke la det koke, til kremen tykner. Ta av platen, og la kremen avkjøles med vaniljestangen oppi. Fisk stangen ut når du skal bruke kremen.

Fyll:

1 kg rabarbra

1 ss potetmel

3 dl sukker

3 dl vaniljekrem, oppskrift ovenfor

Skjær rabarbraen i korte stykker (2 til 3 cm lange). Ha i en bolle, strø over potetmel og sukker, og bland godt. Dersom du gjør dette en stund i forveien, vil du se at det kommer mye vann ut av rabarbraen. Hell av dette før du har rabarbraen oppi paiskallet, så unngår du at paien blir for bløt.

Monter paien: Forvarm ovnen til 180 grader, og forstek paiskallet i omtrent 25 minutter med folie, tørkede erter eller ris oppi. Ta ut folie/erter/ris, senk temperaturen til 170 grader og stek videre i 10 minutter til. Ta paien ut av ovnen, skru opp temperaturen til 180 grader igjen og fyll paiskallet først med vaniljekrem, og så med rabarbra. Blir det fullt i skallet, trenger du ikke å bruke alt (rester passer ypperlig f.eks. på havregrøt), men du kan også dytte rabarbraen nedi kremen for å få plass til mest mulig. Stek paien i 30 til 40 minutter. Like god varm som kald, bursdag eller hverdag. 

Marmorkake.

Denne lille formkaken er ren nostalgi i kakeform for denne amatørbakeren. Det er bestemors og min spesialitet, og i fellesskap har vi laget nokså mange opp gjennom årene; alle med forskjellig mønster og forskjellig størrelsesforhold av lys og mørk røre. Den sjokoladekakeaktige, mørke røren er min favoritt, så ofte har det blitt mer fifty-fifty enn det foreskrevne forholdet 2:1 ... Men da kunne jeg jo like gjerne ha laget en sjokoladekake og vært ferdig med det (kan jeg høre bestemor si). Ikke fall for fristelsen, med andre ord, til å være for sjenerøs med den kakaoholdige delen av denne oppskriften. Som i så mange situasjoner i livet: Måtehold er en dyd.

Bare ikke når det kommer til kakespising. Det er også bestemor, med dypfryseren og spiskammerset fullt av godsaker, enig i.

I mange oppskrifter blir du bedt om å trekke en kniv eller gaffel i en rett linje gjennom røren for å oppnå marmoreringseffekten. Bestemors og mine marmoreringseksperimenter har fått meg til å foretrekke bruk av gaffel, og et sikk-sakk-mønster gjennom røren i stedet for en rett linje. Det er denne teknikken som har gitt mine marmorkaker det mest interessante mønsteret, men du bruker selvsagt den metoden du lykkes med. Har du aldri laget marmorkake før, slår jeg et slag for gaffel og sikk-sakk. Om ikke annet så fordi det høres ut som et særs sprekt turnprogram.

Marmorkake
fra Ingrids matminner av Ingrid Espelid Hovig
én formkake

175 g margarin eller smør
225 g sukker
3 egg
1 1/4 til 1 1/2 dl melk
250 g hvetemel
1 1/2 ts bakepulver

2 ss kakao
2 ss sukker
ca. 1/2 dl melk

Forvarm ovnen til 175 grader.

Rør margarin eller smør med sukkeret til det er hvitt, aller lettest med en mikser. Tilsett eggene, ett om gangen, og rør godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel og bakepulver, og ha i denne blandingen vekselsvis med melken. Mengden melk avhenger av størrelsen på eggene. Pass på så du ikke røren røren (ha!) for mye, den skal ikke bli seig (da blir kaken tung og kompakt, ikke liflig luftig). 

Ta av en tredjedel av røren, sikt kakaoen i denne tredjedelen og bland i sukkeret samt litt ekstra melk, slik at konsistensen på de to rørene blir den samme. 

Smør og strø en kakeform på 1 1/2 l, og legg først i en tredjedel lys røre, så den mørke røren og til slutt resten av den lyse røren. Trekk en gaffel i et sikk-sakk-mønster langs hele formen, pass på at gaffelen når helt til bunnen av formen. Glatt til toppen av kaken. 

Stek kaken i mellom 50 og 60 minutter, til det ikke henger igjen røre på kakenålen mer. Avkjøl kaken litt i formen før du hvelver den over på en rist.

Brownies med ristede mandler og kremostglasur.

Det er på tide å kose seg. Ikke nok med at regnet pisker på rutene, hælene sklir på høstløvet i gatene og moreller, plommer og fersken har takket for seg på markedet; denne matbloggeren har i tillegg fått besøk av høstens klassiske følge, forkjølelsen.

Og når slikt skjer, er det bare to ting å gjøre: Ta på skjerfet og skru på stekeovnen.

Noe av det beste med å teoretisk sett være voksen, er jo at du når som helst kan bestemme deg for at i dag, i dag vil jeg ha kake. Til frokost.

 Selv om jeg kanskje ikke burde oppfordre til å sette den browniesutgaven på frokostbordet, kan jeg hjertelig anbefale å sette den på et hvilket som helst annet bord. Mørk sjokolade, honning og kremost høres heftig ut, og det er det, men neste gang du holder på å brekke ribbein på lunefulle og regnvåte høstfortau, kan jeg love at alt kjennes litt bedre når du vel har kommet hjem og blir tatt godt imot av denne godsaken. Se på det som litt ekstra polstring mot alle vinterens knall og fall.

 Det er heller ikke feil å støtte opp om en særs viktig sak, nemlig honningbiene og forskning på den mystiske sykdommen som rammer og utsletter hele kolonier. Her i England kan man blant annet adoptere kuber, men den letteste måten å støtte birøktere på, er å kjøpe produktene deres. Du kan lese mer om honningproduksjon i Norge på nettstedet til Norges Birøkterlag. Og da hadde du plutselig enda en god grunn til å lage denne kaken! Jeg tror jeg er i ferd med å bli den reneste kakecoach. Vel bekomme!

Brownies med ristede mandler og kremostglasur
fra Country Living april 2010
en liten langpanne

225 g smør
100 g mandler eller mandelflak (skåldede eller ikke)
200 g mørk sjokolade, i biter
225 g sukker
5 egg, plommer og hviter hver for seg
85 g rømme eller yogurt naturell
50 g hvetemel
25 g kakaopulver
1 ts bakepulver
Glasur:
225 g kremost
omtrent 2 ss flytende honning
1 ss sitronsaft
litt revet sitronskall
melis
kakaopulver eller revet sjokolade, til pynt

Forvarm ovnen til 200 grader. Kle en liten langpanne med bakepapir. Ha mandlene på en bakeplate og rist dem i ovnen til de begynner å dufte godt av mandler. Dette tar ca. mellom 3 og 5 minutter. Avkjøl, og knus dem deretter i en morter, eventuelt en kjøkkenmaskin. Sett til side, og ta av noen av de større bitene til pynt på kaken.

Smelt sjokoladen og smøret i en bolle over en kjele kokende vann, eller smelt i mikroen (dette tar omtrent ett minutt, og krever nøye overvåking). Avkjøl litt, og rør deretter inn sukker og eggeplommer som du har rørt opp med rømme / yogurt naturell.

Pisk eggehvitene, men stopp før de blir skikkelig stive. Bland mel, kakao, bakepulver og de knuste mandlene i en stor bolle. Rør inn sjokoladeblandingen, og bland godt. Hvis røren blir veldig stiv, kan du spe med litt varmt vann. Vend inn en spiseskje med pisket eggehvite, slik at du får gjort røren litt løsere, og vend deretter inn resten av de piskede eggehvitene. Det skal ikke være noen spor av hvitt igjen i røren når du er ferdig.

Ha røren i langpannen, og stryk den jevnt utover. Stek i 25 til 30 minutter, til kaken kjennes fast, men "spretten" ut når du berører den med en finger. La kaken avkjøles i langpannen mens du lager glasuren.

Rør samme kremost, honning og sitronsaft, og smak til med sitronskall og melis, alt etter hvor søt eller syrlig du vil ha glasuren. Stryk glasuren på kaken, og strø over mandlene du satte til side tidligere. Jeg siktet litt kakao over til slutt, men revet sjokolade hadde også gjort seg. La glasuren stivne litt før du deler opp kaken i ruter.

Sjokoladekake med krokan.

Å bake med bestemor på kjøkkenet hennes er sånt sommerminner lages av, og sånn har det vært helt siden jeg kunne balansere på en krakk og titte oppi de ulike bollene og litermålene hun hadde stående på kjøkkenbenken, på jakt etter noe som kunne smakes på.

Bestemor liker klassikerne, og baker bløtkake med multer og karnevalskake om sommeren, mens jeg leser gamle utgaver av Hjemmet hun har spart til meg og prøver å finne noe nytt å sette på kakebordet i et av de mange bursdagsselskapene sommeren har å by på. Jeg har allerede snakket om blåbærrutene, som ble kaffekos en ettermiddag heller enn bursdagskake, men denne sjokoladekaken her krever helt klart sin anledning. Og sin kvinne! Jeg hadde et mindre sammenbrudd under krokanlagingen, men bestemor, som pleide å lage hjemmelaget krokanis da mamma og tantene mine var små, kom til unnsetning, og hun foreslår å tilsette smør i krokanoppskriften nedenfor, for å gjøre livet lettere for deg selv (mentalt, om enn ikke fysisk).

Å legge sommerferiebesøket hos bestemor i nord-Norge til dypeste juli betyr at vi havner midt i bursdagssesongen, midt i multesesongen, midt i blåbærsesongen og også midt i grillsesongen. Fins det egentlig noe bedre enn når universet konspirerer det slik at alle disse sesongene deler en uke eller to i slutten av juli? Og solen aldri går ned? I hvert fall ikke om du er et av de heldige julibarna, skulle jeg tro (sukker undertegnede, som har bursdag i mars).

Denne kaken er en slags brownie, og skal være brownie-aktig i konsistensen når den kommer ut av ovnen. Det er antakelig ikke livsviktig å lage krokanen som hører til (særlig hvis du har lett for å få krokanrelaterte sammenbrudd, som meg), men kom igjen. Gjør det allikevel. Få bestemor til å stille til disposisjon om nødvendig.

Sjokoladekake med krokan
fra bilag til Hjemmet nr. 9/06
1 kake


150 g smør
150 g mørk kokesjokolade (jeg brukte 80 % kakao)
4 egg
2 dl sukker
1 ts vaniljesukker
1/4 ts salt
2 dl hvetemel
Glasur:
100 g mørk kokesjokolade
1 ss smør
Krokan:
100 g sukker (jeg syntes det ble lite sukker i forhold til mandler, her kan du trygt doble mengden sukker)
100 g mandler
(litt smør, til å smelte sukkeret med)

Smelt smøret på svak varme og la sjokoladen smelte i smøret. Pisk eggedosis av egg og sukker, og tilsett salt og vaniljesukker. Bland i sjokoladesmøret og hvetemelet. Hell røren i en godt smurt form, 24 cm, gjerne med bakepapir i bunnen. Stek kaken midt i ovnen ved 175 grader i 25 minutter. Den skal være litt bløt i midten, den stivner ved avkjøling. Smelt sjokoladen i smøret, og bre glasuren over kaken. Krokan: Smelt sukkeret i smøret i en stekepanne (husk å rengjøre den godt først!) til det er lysebrunt. Rør i hakkede mandler og hell krokanen utover på en oljesmurt stekeplate. La krokanen bli så tynn som mulig (du må jobbe raskt!). Brekk den i biter når den er stivnet, og stikk biter ned i kaken. Hakk resten og legg hakket rundt.