Chorizo med borlottibønner, spinat og kremost.

Januar har det med å være full av tøffe tak. Slitsomme nyttårsforsetter, kanskje godteri- eller ølstopp, forstoppelse, forråtnelse, skrivesperre ... i tillegg er det midvinters, enten for mye skiføre eller intet føre overhodet - kort sagt: Januar er kanskje den måneden i året alle og enhver kan trenge mest mulig omsorg, både fra en selv og andre. Jeg stemmer for en kosemiddag for å heve stemningen og, om ikke annet, i hvert fall live opp smaksløkene igjen etter alt pinnekjøttet og all riskremen.

Dette var et resultat av et kjøleskapsraid, en operasjon som ofte viser seg å få overraskende vellykkede utfall. I dette tilfellet står og faller det litt på chorizoen - jo sterkere, jo bedre. Du skal kjenne at det er chorizo du spiser, i hvert fall.

Har du noe kremost stående igjen i kjøleskapet etter jula? Denne retten tar villig imot nesten hvilken sort kremost det skal være - poenget er at den smelter og binder hele retten sammen. Det er ikke store mengden heller, men ofte akkurat omtrent så mye som høflige gjester frustrerende nok lar være igjen i esken under julelunsjen. Send dem en takk og kos deg med et varmende måltid som for øvrig passer ypperlig å spise framfor reprise av tredje sesong med Sherlock på Netflix.

Chorizofres med borlottibønner, spinat og kremost
2-3 porsjoner

100 g chorizo
1 ts olje
1 hvitløksfedd
1 kvist rosmarin
2 grillede paprika (på glass)
5 dl kokte borlottibønner (eller hvite bønner)
2 never spinat, vasket
1/2 til 1 ss sherryeddik
1 god ss kremost (jeg brukte Snøfrisk)

Skjær chorizoen i skiver. Ha i en stekepanne med oljen, og stek til chorizoen er blitt pent brunet og har gitt fra seg noe av det fine, oransjerøde fettet i pannen. Skjær hvitløken i tynne skiver og ha i pannen, hakk rosmarinnålene og ha dem også i pannen. La det hele frese et minutt. Skjær de grillede paprikaene i tynne strimler og ha i pannen. Fres enda et minutt, før du tilsetter bønnene og spinaten. Fres til spinaten har kollapset, og tilsett så sherryeddik og kremost. Skru av platen og rør til osten har smeltet og binder det hele sammen som en slags saus. Server rykende varm, gjerne med en god baguette!

Pytt i panne med chorizo og rosmarin.

I mine bedre øyeblikk, når jeg for eksempel har løst store deler av lørdagskryssordet i Dagsavisen, lest ut en Tolstoj eller husket å sette på vaskemaskinen, hender det at jeg blir litt overivrig på kjøkkenet. Som i går, da jeg lovte en venninne, over to glass vin på tapasbar her i Oslo, å lage bursdagskake til alle gjestene på 30-årsdagen hennes (hei, Cecilie!). Eller som da jeg skulle imponere mine nye kolleger på jobb og bakte to-lags sjokoladekake med karamellfyll og sjokoladeganache på toppen, og karamellen i midten ikke var kokt lenge nok og vips! så så mesterverket ut som en sjokoladekake fylt med oppgulp. (Google-treff!) Vi trenger ikke å  snakke mer om disse overivrige øyeblikkene. Jeg ville bare nevne dem, for her har du en rett jeg typisk lager når jeg føler meg det motsatte av overivrig. Altså fem minutter etter å ha kommet inn døra fra jobb.

Men egentlig er det jo akkurat da, klokka 16.59 på en mandag, at man trenger overmotet som mest. I teorien. Men i praksis, heldigvis, holder det å ha fem poteter, en løk og en spekepølse. Tenk på det!

Chorizo smaker ikke bare godt, den har den fine egenskapen at alt den er borti, fra skjærefjøla til resten av ingrediensene i stekepanna, blir en nyanse eller ti oransje. Men det er ikke bare fargen som teller - i det oransjefargede fettet sitter mye av smaken, og ved å steke løk og potet i chorizofettet og litt smør, går alt opp i en høyere enhet og du innser ikke før du har spist opp at her var det bare fem ingredienser involvert (seks hvis du regner med havsaltet - det gjør jeg alltid).

Pytt i panne med chorizo og rosmarin

Jeg var supersulten og slukte alt dette alene (skummelt!) - men i teorien rekker det nok til 2 porsjoner, særlig med en litt stor grønn salat eller et par ekstra poteter til

5 små til mellomstore poteter (jeg brukte mandelpotet, de holder godt på formen)

1 klatt smør

1 løk

100 g chorizo (hel pølse, ikke skiver)

en kvast rosmarin

havsalt

Sett en kjele med vann på kok, skrubb potetene, men ikke skrell dem. Skjær dem i litt store terninger. Når vannet koker, har du potetterningene oppi og koker dem i omtrent 5 minutter. Du skal steke dem gjennom i panna, så det gjør ikke noe om de ikke er møre enda. Når du har helt bort vannet, lar du lokket ligge på kasserollen med potetene i, så damper de seg litt tørre.

Mens potetene koker, hakker du løken grovt og skjærer chorizoen i terninger. Smelt smøret i en stekepanne, ha oppi chorizoen og fres til det oransje fettet begynner å renne. Ha oppi løken, og fres videre til løken begynner å bli myk, omtrent 3 minutter. Ha oppi de avrente potetterningene, rør godt og fres alt sammen noen minutter til, til potetene begynner å få litt stekeskorpe. Hakk opp rosmarinnålene og strø dem over sammen med litt havsalt. Fres videre ett minutt, smak om du trenger mer salt. Server rykende varmt, gitt.

Chorizogryte med hvite bønner.

I det siste har jeg hatt flere gode kjøkkenøyeblikk. De har bestått i utprøving av nye oppskrifter som umiddelbart har blitt favoritter, havnet på repertoaret og som dermed nå kan smelles ihop uten oppskrift. Jeg har alltid drømt om at akkurat disse øyeblikkene skulle inntreffe (bestemor lager jo kun mat på denne magiske måten), at jeg skulle finne noen skikkelige bænkers oppskrifter som kunne brukes både til slappe mandagskvelder og rødvinsfylte vennemiddager. På Twitter har jeg mast om rosenkålsalaten til Hugh Fearnley-Whittingstall, som er av den høyst velkomne typen rett du med få grep kan gjøre om til en skikkelig snasen og superkjapp middag (et posjert egg på toppen? Et kyllingbryst i skiver? Krutonger?). Her i bloggen skal jeg i dag mase om (eventuelt hylle, kommer an på hvilke tanker du gjør deg om saftige biter godt krydret chorizo i en meget enkel, men også meget smakfull, tomatsaus med hint av litt sånn kastanjettaktig spansk gusto som du rett og slett ikke får på sydenferie) en varmende gryte som nettopp lages i kun én gryte. (Dersom du tilfeldigvis ikke har oppvaskmaskin, er dette aspektet av oppskriften forunderlig oppløftende.)

Dette er også et utmerket innslag i en tapasbasert middag, og jeg kan bekrefte at sammen med hjemmelagde patatas bravas, en god flaske rødvin og ditto venner blir det nærmest fiesta-stemning (av den ukleine typen) i heimen.

 
Chorizogryte med hvite bønner
fra Jamie Magazine
2 porsjoner
  
200 g chorizo, i skiver
2 rødløk, i skiver
3 fedd hvitløk, i skiver
olivenolje
1 ts røkt paprikapulver
1 boks hakkede tomater
1 boks hvite bønner, godt avrent

Ha olje i en middels stor kasserolle, og stek chorizo, løk og hvitløk over middels varme i fem minutter. Tilsett paprikapulver, tomater og bønner, skru ned varmen, sett på lokk og la det hele småkoke i 20 minutter. Ta av lokket mot slutten av koketiden dersom du liker en tjukkere konsistens. Server med brød. Jamie anbefaler et glass Bordeaux til, vi hadde en generisk flaske New World og var såre fornøyd. Som man jo gjerne er når man uansett er i sydenmodus.