Florø - Salt (Selje)

I Florø gikk mannskapet (Unni) på land for å returnere til Bergen, familie og jobb. Det var utrolig kjekt at vi fikk låne henne som selskap disse dagene!

Unni hadde lagt ut på FB at vi var kommet til Florø og ei lita stund etter at Zelante og jeg kom ombord i båten igjen fikk vi besøk av Annlaug. Utrolig koselig, skremmende mange år siden sist vi møttes.... Vi ble invitert hjem til Annlaug og der fikk jeg jordbær og te, mens Zelante takket nei til de godbitene hun ble tilbudt. Etter en koselig kveld der, returnerte vi til båten for ei god natts søvn før neste etappe.
Selvsagt våknet vi til plaskregn dagen etter. Zelante kikket ut og bestemte at det slett ikke hastet med morgenturen, så vi bestemte i fellesskap at vi skulle sove litt lenger. Ei (god) stund senere var det blitt opplett og vi kunne så vidt skimte sola innimellom skyene. Vi tok morgenturen vår rundt kirka i Florø før vi klargjorde båten for avreise. Det jeg har vært mest spent på er det å legge til og gå fra kai når jeg er alene ombord. Denne gangen var vinden og jeg bestevenner og Natale ble blåst pent og pyntelig ut fra kaien.

Turen videre nordover ble en ren motortur. Enten var det ingen vind, eller som kom den rett i mot, jeg var ikke så veldig lysten på å krysse oppover Frøysjøen når jeg var alene ombord. Det var veldig lite båter ute, og vi følte oss stort sett alene på havet. Men, vi koste oss! Vi møtte ei lita regnbyge i starten på Frøysjøen, resten av turen var opplett. Må innrømme at denne delen av turen synes jeg er kjedelig, kanskje fordi vi har gått den så mange ganger før? Ikke engang full utsikt til Hornelen fikk vi, den var dekket med både slør og hatt.

Det mest spennende på hele turen opplevde vi rett etter at vi hadde passert Hornelen. Da var det et helikopter som hentet stein? fra fjellet og ned i fjøra (virker veldig rart for det er virkelig mye stein i fjøra der....). Steinen, eller det som såg ut som stein, roterte skikkelig i lufta og jeg følte meg ikke høy i hatten der vi var i båten vår like ved.... De hadde nok god kontroll og alt gikk bra for alle sin del.

Når vi kom til Salt møtte vi selvsagt fralandsvind...Jeg hadde fendret omhyggelig og lagt tauene til rette på siste strekningen inn, men å få båten til kai alene der var rett og slett umulig. I tillegg var det litt trangt så jeg var litt redd for å gjøre skade om jeg brukte for mye motorkraft. Det endte med at jeg måtte snu ut igjen, flytte fendere og tau over på den andre siden også la jeg meg på utsiden av fiskebåtene på andre siden av brygga. Da gikk det bra. Og selvsagt hadde vinden roet seg før jeg rakk å komme meg av båten....

Alt i alt tok turen litt over seks timer. En ting vi har oppdaget underveis, AIS klasse B har mye dårligere dekning på Marinetrafikk i Sogn og Fjordane enn det den har i Hordaland...

Nå er vi her på Salt og venter på at mannen skal få ferie, og at Zelante som har hatt magesjau siden natt til onsdag skal bli skikkelig bra i magen slik at vi kan dra videre "nordom" Stadt.

Askvoll - Florø

I dag gikk turen fra Askvoll til Florø. Her skulle mannskapet mønstre av, det var derfor viktig å være fremme i god tid. Turen ut fra Askvoll gikk i egentlig ganske så bra vær, men som vanlig så varte ikke det så veldig lenge. Før vi hadde passert Atløya var vi våte.... Turen var ganske begivenhetsløs. 

Lite vind, til tider mye regn og dårlig sikt. Når vi nærmet oss innseilingen til Florø kom solen frem og gjorde dagen betraktelig lysere. 

Vi fikk tanket diesel før vi gikk til flytebryggen. Vel fortøyd i Florø gikk vi en liten tur sammen med Unni.

I løpet av turen vi gikk skulle vi betale for båtplassen, i den forbindelse må vi ha møtt på Norges hyggeligeste parkeringsvakt! Nå er Unni reist tilbake til Bergen. Litt pussig å tenke på at den strekningen vi har reist siden fredag, tilbakelegger hun nå på fire timer..... Zelante var forøvrig helt sjokkert over at Unni ikke kunne forstå at hun gikk på feil båt før det var for sent.....

Skjerjehamn - Askvoll

Dagen startet med styrtregn i Skjerjehamn, alt var kliss vått før vi fikk tenkt på å løse fortøyningene.

Vi kom oss avgårde før vinden snudde og det var uproblematisk å legge fra kai. Når vi kom mot Sognesjøen, blåste det friskt fra sør, sør-øst og vi fant ut at vi ville prøve å heise seilene.

Siden seilene hadde vært pakket ut på Askøy, var storseilet fullt i vann.... Gjett om syndefloden traff skipperen mens vi heiste det..... Hadde nok ikke blitt våtere om jeg hadde hoppet overbord. Etter hvert dreide vinden mer sørlig og vi tok mesteparten av Sognesjøen for spridde seil. Gjennomsnittsfarten var  på rundt åtte knop.

Når vi nærmet oss Krakhellesundet, tok vi ikk genoaen og seilte bare for storseilet.
Likevel holdt vi stort sett godt over seks knop gjennom mesteparten av sundet. Ut i Åfjorden fant vinden ut at den var lei av å blåse en og samme vei hele tiden. Den strevde litt med å finne retning, men etter å ha tatt runden rundt båten noen ganger bestemte den seg for å havne på nordvest....

Vi bestemte oss etterhvert for at også storseilet skulle fires og gikk for motor resten av turen til Askvoll.

Det er lite båter her også, men her er det grunt.... Vi har lagt oss ytterst på den langeflytebrygga, nærmest fergeleiet (den dummeste plassen av de alle) og her er det tre meter også blir det bare grunnere jo lenger inn vi kommer. Ei stund tenkte jeg at vi skulle legge oss på innsiden av flytebrygga. Kombinasjonen av at vinden da hadde blåst oss bort fra kaien med veldig grunt område gjorde at den tanken ble revurdert. Etter at vi gikk fra kai i Skjerjehamn, har det vært opplett og fint og lengre perioder med sol. Ganske koselig faktisk.

Kombinasjonen av at vinden da hadde blåst oss bort fra kaien med veldig grunt område gjorde at den tanken ble revurdert. Etter at vi gikk fra kai i Skjerjehamn, har det vært opplett og fint og lengre perioder med sol. Ganske koselig faktisk.

Nå er seilene pakket (det var litt av en jobb...) og Zelante har fått turen sin. Mannen fikk melding om at dersom jeg skal måtte holde på å pakke seilene, trenger vi ny båt.... Han ville heller komme og pakke seilene for meg...

Strusshamn - Skjerjehamn

Drange - Strusshamn

Så er endelig turen startet. Fra å grueglede meg, har jeg i dag bare gledet meg! Båten ble pakket og klargjort i gårkveld. Etter jobb i dag, var det bare en rask luftetur med Zelante, så bar det avgårde for oss to.

Når vi la fra kai på Drange - tenkte jeg (dum som jeg er) at dette er jo ikke etter værmeldingene.... Hvor lenge varte det tror dere? Vel gått fra kai så begynte det å regne.... Etter enda ei lita stund så begynte det å blåse....

Men, kom det fra sør som lovd? Neida, det kom fra øst.... Vi gikk mot Hjellestad for å plukke opp mannskapet og over Fanafjorden fikk vi 22 knop fra øst... Må innrømme at da grudde jeg meg for å legge til kai på Hjellestad. Gleden var derfor stor når jeg kom inn osen og så at det var vindstille på Hjellestad. Men, som kjent så var ikke Adam så lenge i Paradis. Lenge før jeg kom til kai blåste det opp og det var gode kast - fra øst (fra kaien)....  Det måtte faktisk tre forsøk før vi klarte å få båten fast. Zelante såg at mannskapet stod klart på kaien og ho ble (bokstaveligtalt) jublende glad (tror hele Askøy hørte det....) Jaja, slik gikk nå det..... Mannskapet (Unni) kom ombord til Zelante sin store glede. Med fralandsvind kom vi oss uproblematisk fra kai og turen videre kunne fortsette. Heldigvis hadde vinden tatt seg tid til å lese værmeldingen før vi gikk videre og østavinden gikk raskt over til å komme fra sør....

Siden det var sent før vi la avgårde, hadde vi på forhånd bestemt oss for at Strusshamn var langt nok for i kveld. Med det været som var, hadde vi forventet at Strusshamn skulle være tomt for folk og båter. Men, den gang ei. Det var ganske så fullt. Men, heldige som vi var så var en av motorbåtene som hadde okkupert store deler av kaien så snille at de flyttet seg og vi fikk lagt trygt og godt til kai. (Litt stress ble det likevel for alle fendrene og tauene måtte bytte siden....)

Nå har vi kost oss med reker, hvitvin og jordbær og alt er bare helt fantastisk. Skipperen er stolt over å ha klart seg bra så langt. I dag har det vært tillegging i både mer fralandsvind og vind mot land enn det jeg har gjort før - begge deler gikk veldig bra, selv om det måtte noen forsøk til.....

Drange - Strusshamn

Så er endelig turen startet. Fra å grueglede meg, har jeg i dag bare gledet meg! Båten ble pakket og klargjort i gårkveld. Etter jobb i dag, var det bare en rask luftetur med Zelante, så bar det avgårde for oss to.

Når vi la fra kai på Drange - tenkte jeg (dum som jeg er) at dette er jo ikke etter værmeldingene.... Hvor lenge varte det tror dere? Vel gått fra kai så begynte det å regne.... Etter enda ei lita stund så begynte det å blåse....

Men, kom det fra sør som lovd? Neida, det kom fra øst.... Vi gikk mot Hjellestad for å plukke opp mannskapet og over Fanafjorden fikk vi 22 knop fra øst... Må innrømme at da grudde jeg meg for å legge til kai på Hjellestad. Gleden var derfor stor når jeg kom inn osen og så at det var vindstille på Hjellestad. Men, som kjent så var ikke Adam så lenge i Paradis. Lenge før jeg kom til kai blåste det opp og det var gode kast - fra øst (fra kaien)....  Det måtte faktisk tre forsøk før vi klarte å få båten fast. Zelante såg at mannskapet stod klart på kaien og ho ble (bokstaveligtalt) jublende glad (tror hele Askøy hørte det....) Jaja, slik gikk nå det..... Mannskapet (Unni) kom ombord til Zelante sin store glede. Med fralandsvind kom vi oss uproblematisk fra kai og turen videre kunne fortsette. Heldigvis hadde vinden tatt seg tid til å lese værmeldingen før vi gikk videre og østavinden gikk raskt over til å komme fra sør....

Siden det var sent før vi la avgårde, hadde vi på forhånd bestemt oss for at Strusshamn var langt nok for i kveld. Med det været som var, hadde vi forventet at Strusshamn skulle være tomt for folk og båter. Men, den gang ei. Det var ganske så fullt. Men, heldige som vi var så var en av motorbåtene som hadde okkupert store deler av kaien så snille at de flyttet seg og vi fikk lagt trygt og godt til kai. (Litt stress ble det likevel for alle fendrene og tauene måtte bytte siden....)

Nå har vi kost oss med reker, hvitvin og jordbær og alt er bare helt fantastisk. Skipperen er stolt over å ha klart seg bra så langt. I dag har det vært tillegging i både mer fralandsvind og vind mot land enn det jeg har gjort før - begge deler gikk veldig bra, selv om det måtte noen forsøk til.....

Mini helgetur

Etter jobb fredag reiste vi til Litlebergen for å hente båten etter at de hadde fixet på reklamasjonssakene. Det meste var fixet og jobben som er gjort er veldig bra :) Noe gjenstår, men det er fordi de må få deler fra verftet.
Planen var å gå nordover til Kjelstraumen og kanskje Fedje før vi snudde hjemover. På hjemveien hadde vi tenkt at en av oss skulle hoppe av på Litlebergen og kjøre bilen hjem. Men, så var det været da..... Meldingene sa kuling fra sør - og regn fra lørdag ettermiddag. Det er surt i cockpit på denne årstiden når det regner, med kuling rett i mot så blir det ufyselig! Derfor bestemte vi oss for å gå sørover i stedet. Det er veldig greit å ha to biler - ingen krise selv om vi kommer hjem med båten og den ene bilen står på Litlebergen.
Fra Litlebergen gikk vi til Strussham for å overnatte der til lørdag. Turen var solrik og fin på den måten, men ingen vind.

Det var veldig fullt og eneste plass til oss var ved kaien innerst inne med husene. Vi var litt skeptiske på grunn dybden og seig oss sakte inn mot kaien. Det var mørkt og vi kunne ikke se om det var god dybde eller ikke.... En mann som stod på kaien og så på oss var ganske påståelig med at det var mer enn dypt nok. Han hadde det fine utsagnet; "her er mer enn djupt nok til dokke, ja viss dokke ikkje stikke for djupt då"... Vi stakk ikke for dypt, men det var jammen bare så vidt. Når vi hadde fortøyd viste ekkoloddet 2,1 meter med tanke på at vi stikker 2,4 meter (må trekke fra litt fordi ekkoloddet står plassert under båten) så har vi ikke hatt mye å gå på... Hadde tenkt å ta noen fine kveldsbilder fra Strusshamn, men det var blitt altfor mørkt så det får bli neste gang. Legger heller ved ett gammelt :)

Etter å ha hørt og sett værmeldingen lørdag morgen bestemte vi oss for å gå rett hjem. Det var en kald og begivenhetsløs tur.

Når vi kom til Lysefjorden gikk vi til "Buena" (der Ole Bull båten har anløp) for å slippe av Ivar og Zelante så de kunne gå hjem og hente bilen.

Ivar og Zelante gikk i land, og jeg bakker ut fra kaien på vei mot Drange.
For første gang var jeg helt alene ombord - ikke engang Zelante var der for å hjelpe meg. Jeg gikk tilbake til Drange og for første gang skulle jeg bakke båten inn i båsen når jeg var helt alene.... Første gang jeg prøvde var jeg for sen å svinge og når båten lå klar til å bakke inn i båsen var det ikke lenger vår bås som lå bak båten. Jeg fant ut at det enkleste var å gå ut igjen og starte helt på nytt. Klok av skade svingte jeg tidligere og denne gangen ble båten perfekt plassert og jeg kom meg inn i båsen uten problem. Akkurat det å bakke inn i båsen er en av de tingene som har vært den store bøygen for meg når det gjelder å ta båten ut alene. Jeg har gjort det flere ganger med Ivar ombord, men å gjøre det alene..... Jeg har ikke hatt noen problemer så lenge jeg har hatt mulighet til å legge meg longside som backup - men på Drange har jeg ikke den muligheten. Uten å komme over den bøygen, vil mine muligheter for turer alene bli svært begrenset.... Derfor er jeg kjempeglad for at den bøygen er overstått også! Og - jeg er faktisk ganske stolt over at jeg turde å prøve!

Alene på tur

I dag var dagen når Zelante og jeg skulle ta Natale ut på tur, helt alene bare vi to.
Etter morgenturen reiste vi til Drange og gjorde oss klare til tur, det var helt vindstille og solgløtt innimellom. Vi gikk fra kai 8:30. Siden Zelante fotfølger meg ombord, ble hun bundet i cockpit mens jeg tok inn fendere og tau - det ga ho høylydt beskjed om at ho syntes det var urettferdig! Når jeg hadde ryddet på dekk og bare skulle være i cockpit, slapp ho løs igjen - ho holder seg der jeg er (veldig).
Vi gikk innom Hjellestad, i følge mannen var det korteste vei, på Hjellestad rotet vi oss bittelitt bort, men forstod at vi hadde gått litt feil og snudde-  det er greit med en båt som snur på femøringen i trangt farvann ;). Vi gikk også Vatlestraumen og hadde den helt for seg selv. I "Straumen" var det lite strøm, men under Sotrabroen fikk vi to knop medstrøm og vi fikk assosiasjoner tilbake til strømmene i Skottland. Det var lite liv på sjøen i dag, lite båter uansett størrelse det var så få båter at det var nesten litt skummelt. Vi hørte på VHFen noen som ba en fiskebåt flytte seg på grunn av skyteøvelse - kanskje det var årsaken til at det var så få båter ute?

Det jeg har vært mest spent på, på forhånd har vært å legge til kai og fortøye helt alene. Jeg har forsøkt å tenke gjennom de fleste scenarier, bare for å prøve å ha ei plan klar. Men, det viste seg at det ikke ikke hadde vært nødvendig, det var nemlig helt vindstille når vi kom så langt. (Pappa sa alltid at de fleste bekymringene blir det ikke noe av, jammen hadde han rett denne gangen også) Både det å legge til og å fortøye gikk helt fint, selv om Zelante gav beskjed om at ho var dypt fornærmet over å bli bundet fast i cockpit igjen... Totalt brukte vi litt over fire timer på turen, det var litt kaldt men ikke bitende kaldt.
I Litlebergen hadde vi avtale med en mann fra NWP som kom for å ta mål av båten slik at de kan sy vinterpresenning til oss. Når han var ferdig med å ta de nødvendige målene, hadde vi en "brainstorming" for å se om vi klarer å finne god løsning på cockpitkalesje. Det er ikke så lett med løygang i cockpit, en høy mann og ellers alle krav vi har. Vinterpresenningen er bestilt, kalesjen trenger vi å tenke litt mer på men vi tror vi er veldig nærme en god løsning der også.
Mens vi satt der og pratet, kom det en seilbåt til og la til kai. Jammen var det ei dame som seilte alene der også. Alt pratet om at damer ikke tar roret i sommer - jeg tror ikke det gjelder på vestlandet..........
Ivar kom for å hente meg og Zelante med bil, slik at Natale kan bli liggende til helga på Litlebergen for å få fikset på noen reklamasjonssaker.
Rett før vi reiste fra Litlebergen skulle vi flytte Natale til en bås som var blitt ledig mens vi var der. Da kom det et skikkelig skybrudd og vi ble klissvåte på bare noen få minutter...

Det er nok ingen tvil om hvem som har lagt til kai når en ser på bildet, en ser det på antall fendere som er brukt :)