Min nye venn, Lampe-Leif

Svimelaura fryder seg nå om dagen. Hun har nemlig truffet en ny venn. Lampe-Leif.  Han har bodd i huset til Svimelaura i masser av år. Og er her faktisk fortsatt. Tror du Svimelaura er glad for det? Nemlig!

Ikke bare er Lampe-Leif pen og se til,  han gjør jobben sin også, lyser som en ørliten lysekrone (ikke le for høyt av sammeligningen, han er litt hårsår på størrelsen sin).

Lampe-Leif har søsken, mange søsken... Og alle bor de her i Svimehuset og tigger og ber om å ikke bli sendt vekk til hjemmet for husløse lamper. Og da, min kjære leser, skjønner du vel at det ikke er annet å gjøre enn å henge opp Lampe-Leif og resten av gjengen og la dem lyse som bare juling. Det er jo bare sånn det er, det.

Liker Lampe-Leif, jeg!

-En opplyst Svimelaura-

Flytteli, flyttela, flyttelu!!!

Da er tirsdag for lenge siden over og Svimelaura har teltet ved siden av postkassa for å være sikker på å ikke gå glipp av det mobile bredbåndet når det kom. Den lange ventetiden er nå endelig over, og alle hjerter gleder seg over at Svimehuset nå er på nett og klar for ny virkelighetsflukt i favorittlandet mitt :-)

Flyttesjau er egentlig ganske mesterlig tilrettelagt. Man begynner med et hus hvor alle fasiliteter er der de skal være, ting har sin rette plass og i hjemmet hersker ro og orden ( ja bortsett fra at man er så lei av å bo der at man har bestemt seg for å flytte, selvfølgelig!). Så begynner man å flytte. Sakte men sikkert blir alle duppeditter, dingser og saker og ting pakket ned og stuet vekk, klar til å begynne sitt nye liv på en helt annen plass. Plutselig er ikke plastrene der når man har skjært seg i fingeren, man finner ikke kodedingsen til nettbanken for kontorhylla er jo ikke der lenger. Og det å sette seg ned på kvelden med en kopp kaffe er liksom ikke like koselig på en pute på golvet i den tomme stua.... Så flytter man og kaoset når sitt herlige klimaks. Kasser, møbler, barn og mann flyter om hverandre i håp om å en gang lande i nærheten av den riktige plassen i sitt nye hjem. Frokost blir inntatt i form av boller under dyna i sofaen i tussende mørke i mangel på fungerende lys- varmesystem (selvfølgelig helt hypotetisk, vår første frokost var jo ikke sånn?!?....) Og det merkelige er.... at det gjør ingenting!!! Man går der og tasser med et tullete glis om munnen, salig for at man pakker ut og ikke inn. Man bryr seg ingenting om man må tråkke over seks kasser som for øyeblikket fungerer som trappegrind hver gang man skal ned på vaskerommet (også helt hypotetisk!), for man har jo flyttet inn og man ser alt huset kommer til å bli.... en vakker dag..... Og sånn går no dagan :-)

Men lykken får en brå slutt når herligheten skal bloggifiseres. For tro dere meg, her er det ikke spesielt mye å blogge om i skrivende stund!!! What to do, what to do??? Eureka! Vi skryter litt av utsiden!!!

For hvem kan vel klage over rotete stue når kvelden ser slik ut??? (Vi nevner selvfølgelig ikke veien som går bak vollen her  i dette innlegget, vi lar det seile forbi i stillhet)

Sakkeustrærne til Snuppa. Perfekte til å leke Sakkeus i. Vel er det strengt tatt ikke morbærtre, men dog.

Vi var tilogmed så heldige at vi fikk med oss en liten "late bloomer" på kjøpet. Rosinen i kransekaka, spør du meg, eller no sånt...

Og der takket jamen Blogger sin bildegreie for seg og vi har lastet opp mer enn nok bilder for denne gang! Så da er det bare å vente på fortsettelsen ved en ny anledning om kun kort tid :-)

Flere bilder eller ei, Simegjengen har det særdeles bra midt all flyttingen!

Håper dere også har det særdeles bra!!!!

-Svimelaura-

Klar ferdig, ferdig!!!

Da var Svimefamilien på plass i det nye/gamle gule huset! Gjort på et blunk, lett som en plett.... eh... Nå har vi vel strengt tatt ikke noen lister på plass og golvet i gangen er prydet i betong og leiligheten er ikke påbegynt og malerne er ikke ferdig og soverommene er ikke klare for innflytting og...... og...... Men vi bor i stua og på kjøkkenet og storkoser oss med det faktum at vi oppholder oss i bare ETT hus!!!! Fred, sier bare jeg.

For øyeblikket er ikke nettet oppe å gå hos oss, derfor må det lånes hos lillesøster, no som betyr inkjevetta blomster som innleggspynt :) Men på tirsdag regner vi med å være tilknyttet Blogglandia igjen, så da skal man ikke se bort i fra litt visuell dokumentasjon her i gården:)

Når det skal sies, har jeg oppdaget nye sider ved meg selv... Hva skal jeg si?.... "Hei jeg heter Svimelaura og jeg er Bloggoman..." Den siste uka har jeg merket både humørsvinginger, skjelvinger og andre uhumskheter som følge av manglende bloggetid. Nå skal man ikke se bort fra at pustepauser i bloggingen ikke nødvendigvis er et onde, men det er jo så innmari kjekt!!!! Så nå gleder Svimelaura seg STOORT til å sette igang med bloggelivet igjen og ikke minst, jeg må jo få tittet innom alle de faste!!! Me like!

Så regner jeg med at tirsdagens innlegg blir noe mer interessant en nåværende skriblerier! See yah, folks!

-Svimelaura i det gule huset-

Det kan bare lillebror...

Hva skjer når man slipper lillebror og vennene hans laus i et hus under oppussing?

Man får utført inni hamperævva mye arbeid! That's what!

Svimelaura har ikke bare to englesøstre, hun har også en englelillebror (en veldig barsk, sterk og tøff englelillebror, selvfølgelig!) En lillebror som ikke stiller alene på dugnad, men like greit tar med 6 av supervennene sine for å drive litt hobbydemolition i det nye Svimehuset. Kan man be om mer?

Og for alle dem som lurer på hva som er på bildene i dette innlegget... Ikke spør, jeg har ikke peiling. Har absolutt ingen sjanse til å se for meg hvordan dette kommer til å bli. Ikke en av mine sterkeste sider dette med romforståelse og slik. Mr. Handsome lurer fælt på hvordan det går an å blir så lur på noen områder (ja for det er faktisk noen områder der Svimelaura er veldig lur, bare vent og se!) og så utrolig dum på andre. Men bare vent folkens! Om noen uker skal jeg komme tilbake med dokumentasjon som jeg faktisk skjønner bæret av!

Og om jeg forstår det eller ei....det går framover og ME LIKE!!!!!

-Smartelaura-

Oh yeah, baby!!!

Så var da hele salgseventyret så og si over for Familien Svime. I dag ble altså vårt første hus offisielt solgt og vi er snart helt og holdent flytteklare. Både vemodig og rart å flytte fra sitt første hus.... Men så tenker man tanker som "mer plass... stor hage... lagringsplass...." Så blir det hele med en gang litt mer fornøyelig :)

Men det er jo til å måpe av alt man her liggende i et hus, jeg som trodde at vi hadde dårlig lagringsplass!!!! For å ikke nevne sånne "marerittrom"; de rommene som bare "keep on giving" uansett hvor mye du pakker vekk. Har du pakka vekk en runde, åpner du et skap og avduker en ny verden av rot og duppeditter.... angst og smerte!!! Men jeg skal ikke la pulsen øke så mye med et taktslag over disse overfylte rommene, for de er faktisk ferdigpakka. Klok av skade, har jeg tatt meg sammen og pakket de verste rommene først, slik at jeg skal være litt mer trivelig å være sammen med i løpet av denne flytteprosessen. Og det er både Snuppene og Mr. Handsome særdeles takknemlige for:) Klapp på skuldra til deg, Svimelaura! Du er meget ansvarsbevisst! (for dem som lurer, ja jeg skryter av meg selv)

Da visningsdagen opprant, rømte Svimelaura og Snuppene huset for å vende nesa mot mer landlige trakter. Svimelaura er nemlig oppvokst ute i skogen, eller heia, som mange kaller det. Og etter x antall flyttekasser meldte behovet seg for frisk luft, hjemmelaget pizza og søskentreff seg. Og tror du ikke alle klarte å glemme sine bærbare pc'er hjemme, så ingen blogging ble det heller.... tenk alt som går an!

Svimelauras Pappa viste seg også å være en aldri så liten skattejeger han også, en gavmild en som sådan. Svimelaura var nemlig så heldig å få med seg intet mindre enn to (ja TO) vattepper og en goooooorgeous trekasse fra Lillehammer bryggeri. TUUUUUUSEN TAKK, Svimepappa!

Så vel hjemme igjen, feires hussalg, vattepper, trekasse og ny dose av frisk skogluft med en aldri så liten tur her i Bloggelandet. Fred, sier nå bare jeg!

-Svimelaura, den fredfulle-

Bøker på hjemlån

I dag har Svimelaura vært å interiørbiblioteket og lånt med seg to bøker. Svimelaura har ikke lyst til å returnere bøkene. Hun vil bare sitte her i sofaen og kikke til øynene er røde og rennende. For disse bøkene er bare løøøvli!!!

Nå kjære leser, lurer du vel på hva snedige Svimelaura mener. Let me show you:)

TADAAAA!

Som de kløktige kvinnene dere er, har dere nok skjønt at jeg har fått tapetkatalogene til Pip og Petit Fours (Eijffinger begge to) på hjemlån. Jeg har fått streng beskjed av damen i disken om å levere dem tilbake på mandag, for disse katalogene er nemlig særs populære. Kan du skjønne det?!?

"Det store, gule huset", som Snuppa så pent kaller det, er ikke akkurat et tomt lerrett for nydelige tapeter som dette her. Det er vel mer av det man kaller furu, furu og atter furu:) Etter å ha sett i disse katalogene, er jo Svimelaura fristet til å ta sparkelbøtta fatt og angripe panelen der oppe. Men så husker hun plutselig hvordan det er å stå med sparkelskeia i hånden og skjelle ut en skjøt som ikke lystrer, ja faktisk skjelle ut alle skjøtene punktum... Så blir sparkelplanene forkastet og kassert for denne gang. Men heldigvis går ikke alle tapetdrømmene helt i vasken. Vi har et ørlite område stua og på kjøkkenet som skal bli forherliget med tapet. Me like! Så da er det bare å lete og drømme. OboyOboyOboy!

Det var en idé i katalogen som tok favntak om Svimelauras hjerte:

 Hvem ville vel ikke hatt en vegg full av slike små fuglehotell?
Ja for ingen fugl i med vettet i behold hadde investert i et hjem med meterprisen på these babies.

Og klart når sant skal sies, så er det dyrt å værra kar. (Vel er jeg ikke kar men det er nå sånn det ordtaket går da, serru)
Klart en fuglehusvegg til en samlet pris på 10 000 gir jo kanskje litt småsur ettersmak... Ja for man må jo kjøpe en rull av alt når man kjøper, må skjønne! Jeg er veldig for metersalg hos Eijffinger! Jeg hadde blitt en særdeles god kunde! Men den gang ei.... Det får bli med drømmen med fuglehusa mine. Jeg får vente til mica har fått nok tapeter til å lage to, kanskje tre små fuglehotell. Ja, har jeg ikke sagt det, kanskje (så dumt av meg)? Mica har nemlig to av Pip-tapetene i vår butikk, og ja, det går an å kjøpe en meter av gangen. Oh happy happy joy!

Så resten av kvelden blir vel jeg sittendes her i sofaen med bøkene mine og lide av valgets kvaler. Nå var ikke akkurat dette et valg til å grine av, så jeg skal nok klare meg:) Hvis det er noen der ute som har noen gode tapet-tips til de små flekkene hos oss som trenger tapetsering, så tas dette imot med stor takk:)

Ha en fortreffelig lørdag, folkens!
Og forresten!!! Alle bildene er lånt hos Eijffinger sine Pip og Petit Fours kataloger. Takk for lånet, Eijffinger!

-Svimelaura-

Photo-candy

Nå som Svimefamilien har skaffet seg et nytt hus, er det på tide å bli kvitt det gamle. Og sammen med hussalg hører visning. Og med visning hører salgsannonse. Og til det hører photoshoot. Heldigvis er ikke dette et problem for Svimelaura som allerede har et hjem som til enhver tid er klart for en fotograf!

Instruksene er enkle: Huset skal være reint og ryddig, minimalistisk og fritt for fargerik pynt. Easypeasy lemonsqueazy! Som du ser i dette innlegget kan ingen være i tvil om at dette huset er klart for salg!

Både mor i huset og Snuppeline har til enhver tid stålkontroll på alle sine snurrepipperier.

Som dere ser er Svimelauras innredningsstil smakfullt minimalistisk.

Når huset allerede er såpass klart, må Svimelaura lete etter ting å gjøre. I know! La oss kjøpe et nytt bord og seks nye stoler som trenger et malingsstrøk!

For alle som lurer på hvordan et vaskerom med tre bilseter og to barneseter i ser ut;

Here you go!

Og selvfølgelig var bilen ferdigryddet og klar for en ny dag før leggetid!

Ja jeg vet, på torsdag kommer fotografen og blogging er ikke det jeg har tid til da...

Men det er først på fredag

og alt kan enda skje

så jeg kan bare slappe av

det vil jo alltid helst gå bra!

Det er først på fredag

på fredag få vi se

og selv om jeg mister all kontroll

så har jeg selvrespekten og æren i behold!

-Svimelaura den virkelighetsfornektende-



That's why :)

Som mange av dere veit, har NIB nettopp hatt en utfordring hvor man viser soverommet sitt. Og for alle tusner på tusner som har lurt litt: "Hvorfor ble aldri Svimelaura med på denne utfordringen tro?"

Jo nå skal du høre, eller skal jeg si se?

Ja... hva skal man si?... :) Soverommet hos oss har dessverre en stygg tendens til å  fungere som fosterhjem for alle møbler som ikke har avklart boplass enda... Det er jo et kjent faktum at Svimelaura ikke kan vende ryggen til et godt kupp. Og det er jo vanligvis veldig bra, men av og til kan det resultere i for eksempel et sminkebord midt på soveromsgolvet. Stakkars mr. Handsome, han lider som regel i stillhet og venter på at møblene finner seg et permanent hjem eller kan kastes. Tålmodig er han!

Jeg kunne jo kanskje meldt meg inn i utfordringen under kategorien; alternativt interiør. Starta en ny trend liksom....Eller jeg kunne jo også ryddet soverommet... Nå er det ikke lenge til vi flytter inn i nytt hus. Så jeg er redd soverommet kommer ti å forbli som det er til flyttedato. Så nå blir det jamen oppussing, maling og husprat på meg også framover. Sånn innimellom i alle fall :) 

-Svimelaura, den ærlige-