Jakkereprise

Denne jakka måtte jeg rett og slett lage igjen. Den forrige ble så herlig, og jeg hadde lyst på en av disse i en mindre størrelse også. Størrelsen er omtrent litt mer enn en nyfødt, vil jeg tippe. Akkurat som oppskriften sa.

Dere som kjenner til målene på IKEA-krakken den ligger på, 

har jo gode forutsetninger for å få en brukbar størrelsesindikasjon. 

Igjen har jeg droppet hullraden øverst. Jeg skjønner fremdeles ikke hva den har å gjøre der.

Oppskrift: Babyjakke med fletter fra Drops 14-2. Kan leses gratis på Drops sine sider.
Størrelse: 1-3 måneder. Strikkefastheten matcha bra med pinne 2,5 også (jeg brukte 3mm sist), og jeg fikk den størrelsen jeg ville ha.
Garn: 57 gram lilla New Zealand Lammeuld fra Filcolana, farge 247 "heather". Florlett, med andre ord.
Pinner: 2,5 mm.
Knapper: Deilige snurreting i stålgrå plast. Mulig de skal imitere ekte metall.
Knappehull: første hull etter 4 riller på knappestolpen, deretter lagde jeg et hull ved hver 11 rille. Perfekt match og 6 knapphull. Flaks at jeg hadde akkurat 6 av snurreknappene, jeg synes de gjør seg så godt mot det lilla.
Jeg tror ikke jeg trenger å opplyse om dette, men for ordens skyld:
Ville jeg strikket denne igjen? Ja, så absolutt!

Lavendelvest

Når først én Clara hadde falt av pinnene, tok det ikke lang tid før jeg la opp til en ny. Vesten går jo så fort å strikke, og jeg klarte rett og slett ikke å la være (selv om jeg sa at min neste "Clara" skulle bli en kjole).

Garn og mottaker har ligget langt fremme i køen lenge, og endelig var det på tide.

I anledning helgas smårollingbesøk tenkte jeg nemlig at jeg skulle overraske 

min lille venninne, Fie, med en ny vest. 

Hun elsker strikkating, og skryter støtt og stadig av dem som har laget det hun har på. 

I tillegg er hun glad i knapper og trår gjerne til når velge-knapper-vegringa blir for sterk. 

Hvem kan vel motstå å strikke til en så takknemlig mottaker?

Mønster: "Clara" av Karin Vestergaard Mathiesen. 

Garn: 77 gram Camelia Superwash (et utgått Drops-garn) farge 25, lavendel.
Pinne: 4 mm.
Størrelse: Jeg la opp til den største størrelsen (1-1,5 år),
og med en strikkefasthet på 22 masker pr 10 cm, fikk jeg en str 3-4år.
Knapper: Frøkna fikk velge selv. Da ble det en liten pastellilla polkadotspekket sak.
Den ble sydd på bakvendt for å unngå for heftig stilmiks (et valg vi tok i fellesskap).
Andre ting: Jeg strikket perlestrikken rundt ermegapene på samme måte som sist.
Flere slike? Ja.

Jeg hiver meg med Pinnekrokens utfrodring i siste liten. 

Utfordringen denne gangen lyder "Vår i anmarsj", og da passer det jo perfekt å bidra med en lett vest. 

Plommejakka

Plommejakka har vært ferdig en stund, og endelig får jeg vist den fram. Det er en deilig og lett sommer/vår/høst/vinterjakke, med et superfint strukturmønster. Dessuten synes jeg fargen er nydelig.

Oppskrift: Jakken "Little Ivanhoe", utarbeidet av Lena Gjerald som har bloggen http://badegakk.wordpress.com/ . Den kan leses gratis her.
Garn: 72 gram plommefarget (farge 130) New Zealand Lammeuld fra Filcolana.
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Størrelse: Endte opp med omtrent 9-12 mnd.
Knapper: Deilige blomster i gusjegrønt.

Jeg har dessverre en god del fram og tilbake å si om dette mønsteret. Forandringene jeg gjorde underveis var utallige. Og fremdeles skulle jeg ønske jeg gjorde flere.

Uansett: sluttresultatet ble utrolig vakkert. Og jeg er virkelig fornøyd! Denne kommer forhåpentligvis til å bli mye brukt. Så derfor: 

Ville jeg strikket denne igjen? Jepp! Men da ville jeg sjekka ut mer om andres erfaringer før jeg starta. 

De som har lyst til å lese kommentarene mine til oppskriften kan lese dem på jakkas Ravelry-side.

Bryllupskjole

Jeg har strikka babykjole, 

og her snakker vi virkelig kjapt og nusselig arbeid! 

Så givende og motvierende!

Selv om dette sannsynligvis er et svært lite praktisk babyplagg.

Men skal man i sommerbryllup, så skal man i sommerbryllup. 

(Håper de røde detaljene kan få gå upåaktet hen..)

I tillegg er det jo litt stas å pynte nybakte småfrøkner.
Kjolen er florlett og ble deilig og myk etter en vask.

Oppskrift: 6. Kjole i Mini Duett, et redesign av en gammel modell. Utgitt i et hefte fra Sandnes som heter "Det første året -Tema 21"
Garn: 51 gram hvitt (farge 101), New Zealand Lammeuld fra Filcolana.
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Størrelse: 0-3 måneder.
Knapper: Tanta til jentungen som skal få denne fikk velge knapper, og jeg er enig i det hun sa: "Nå må vi jo bare gå for noe sukkersøtt".
Men hvorfor knappene må være bak på denne kjolen, er en annen sak. Knappevalgene ble jo atskillig færre når vi innså hvor flate knappene er nødt til å være for å ikke bli fullstendig bora ned i babyhuden (huff...).
Det var altså bare å vinke pent farvel til alle de nydelige øyehullsknappene mine.

Ville jeg strikka denne igjen? 

Svaret lyder rungende: ja! Men da ville jeg kanskje justert opp strikkefastheten litt.

Jeg tror nemlig denne ville gjort seg med litt tykkere garn og pinner, 

og da gjerne til jenter som kan gå ettersom det er så mye "stoff" på skjørtet.

Alpakka ville nok gitt et fint fall. Mmm!

Flettejakke og sokkesko

Det ble litt tull når jeg skulle strikke denne jakka. Det mest irriterende var kanskje å strikke 6 ermer, 

eller altså, å strikke 3 sett ermer (begge de to første parene ble heeeelt feil). 

Men der har jeg jo bare meg selv å takke. 

Det å lese meg til at flettemønstrene i diagrammene skal sees fra retten, 

falt meg tydeligvis ikke særlig lett. 

Men nå, når jeg så smertelig har fått erfare at digrammene viser flettemønsteret sett fra retten, 

er jeg superfornøyd og kjempeglad for å ha laget denne.
Jeg gleder meg virkelig til å se den på, etter hva jeg har lest om den så er passformen helt vidunderlig.

Oppskrift: Babyjakke med fletter fra Drops 14-2. Kan leses gratis på Drops sine sider.
Størrelse: 6-9 måneder.
Garn: 80 gram New Zealand Lammeuld fra Filcolana, rød, farge 120.
Pinner: 2,5mm til rillestrikken og 3mm til resten.
Knapper: Deilige jordbær fra Stoff og Stil.
Jeg strikket inn det første knapphullet etter totalt 13 riller på knappestolpen, deretter ved hver 11 rille. Det gikk akkurat opp.
I tillegg synes jeg også det var lurt å droppe hullraden til knytebåndet som skal festes ved halsen. Om det er meningen at det skal være praktisk eller pent eller noe annet, aner jeg ikke, men jeg er glad jeg droppa den.
Frister til gjentakelse? Helt klart! Jeg fantaserer om å strikke den minste størrelsen før juli, og jeg ser for meg at den skal være i petrolblått eller okergult.

De resterende 20 grammene av hespet jeg strikket jakka av, ville jeg bruke til å lage matchende tilbehør. 

Det måtte bare bli sokker:

Oppskrift: Disse praktiske babysokkene som Ullent Eventyr/Knitgirl in Norway en gang publiserte. Det er litt vanskelig å få tak i oppskriften via bloggen hennes, men det ligger noen engelske oversettelser i kommentarfeltet på mønsterets Ravelry-side.
Størrelse: Alle mål burde tilsi at jeg har strikket 3-6 mnd, men den oppgitte strikkefastheten er nok altfor stram for det.
Garn: 18 gram New Zealand Lammeuld fra Filcolana, rød, farge 120.
Pinner: 2,5 mm
Kunne jeg laget dem igjen? Jo. Men da skal jeg huske på at en strikkefasthet på 32 masker pr 10 cm er å ta utrolig hardt i. Nå hadde jeg 28 masker på 10 cm (for å få de store nok til å matche den røde flettejakka), men selv med denne strikkefastheten kan sokkene umulig passe et barn på 6 mnd. Neste gang jeg prøver meg vil jeg ha omtrent 25 masker pr 10 cm. Kanskje jeg til og med kommer til å velge May Langhelles nesten identiske "Babysokker på to pinner". De er også nydelige, og jeg har god erfaring med dem.

Det er litt kjedelig at de to "matchende" plaggene ble så forskjellige i størrelsen at de ikke kan brukes samtidig, men heldigvis: å matche alt kan av og til fort bli litt overkill.
Jeg liker plaggene hver for seg også, jeg.
God palmesøndagsettermiddag!

Skjerfet Spectra

Jeg falt litt for dette skjerfet da jeg så det for første gang. Og siden da har jeg hatt lyst til å finne nærmere ut av årsaken til fascinasjonen. Måten å gjøre dette på var tydeligvis å strikke et. Uten mottaker i sikte, og kun som "koselig" sofastrikk. Fargevalget matcher ikke helt steminga og været vi har i Oslo om dagen. Men det at skjerfet ble påbegynt i begynnelsen av februar, forklarer kanskje saken.

Konstruksjonen går ut på å strikke massevis av forkorta rader med garn i to forskjellige farger. En langtekkelig prosess som faktisk endte mer tvangspreget enn jeg trodde kunne gå an (en slitsom pushing av ti felt om dagen, osv, som endte med dagesvise pauser for å forhindre at jeg kasta hele strikketøyet ut av vinduet). Men så har kanskje aldri skjerfstrikking vært min sterkeste side.

Oppskrift: Spectra av Stephen West, en ung amerikansk strikkedesigner som studerer dansekoreografi i Amsterdam. Han designer masse gøy tilbehør til både menn og damer, sjekk ut alle mønstrene hans på Ravelry. 
Garn: 68 gram gråmelert Tines, et langsomt fargeskiftende garn i 100% ull, og 107 gram svart Ullteppegarn.
Pinner: 4 mm.
Størrelse: 91 repetisjoner/felter med grått.
Looken på det ferdigstrikkede skjerfet ble i overkant slapp for meg, så jeg bestemte meg for å gi det noen titalls minutter i tørketommelen etter å ha vaska det. Resultatet ble kjempefint. Eller.. iallefall bedre.
Frister til gjentakelse? Nei, det er ingen fare for at det blir flere spectra med det første. Ett stykk spektrum holder i massevis. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette engang. Forslag?

Jeg er litt usikker på hva som gjorde at dette prosjektet skar seg helt for meg, men jeg tror det må være en blandings av garn- og fargevalg. For ikke å snakke om etterbehandlinga/tovinga. Eller at jeg er utrolig lei av hele skjerfet.
I tillegg frister det virkelig ikke å ikle seg dette, solbriller og tynngenser i dagens 20 varmegrader.

Jeg satser på bedre lykke neste gang og ønsker alle en herlig dag!

Nye, herlige ullbodyer

 

To deilige, myke ullbodyer har nettopp falt av pinnene! 

Eller synåla for mitt vedkommende. 

Jeg pleier jo å la knappevelgingsvegringa ta kontroll på prosjektene mine lenge.. 

Så lenge at det alltid er synåla som får avslutte arbeidet, 

og det gjerne noen uker etter at selve strikkinga er ferdig.

Jeg er altså på ingen måte en av dem som har sydd alle sømmer, 

festa alle tråder og sydd i alle knapper før den siste maska er felt.

Men det er jo tross alt veldig viktig å finne de riktige knappene. Eller?

Denne gangen har jeg laget både Benjamins voksebody og Fuglemammas omslagsbody. 

De ble herlige, begge to. 

Oppskrift: Fulgemammas omslagsbody fra boka "Myk Start" av May B. Langhelle. En bok med mange flotte oppskrifter til baby.

Garn:  89 gram naturhvit (101) Arwetta ekstra fin merino fra Filcolana.

Pinner: 2,5 mm og 3,25 mm

Størrelse: 3-6 måneder

Knapper: Jeg valgte å droppe knapphull og denslags. Jeg tigga derimot til meg to trykknapper fra snillefineflinke Gry, og de gjør en finfin nytte mellom beina. Rundt livet droppa jeg også vanlige knapper, i stedet har jeg valgt å lage en fiffig knytemekanisme ved å hekle fast snorer. 

Jeg tror en slik omslagsknyting vil fungere ypperlig i bruk, og at den kan være lur når den lille babykroppen vokser.

Jeg har aldri brukt trykknapper på strikkestoff før, men det fungerte faktisk overraskende fint. 

Selv om disse er banket inn i strikkestoff som er hardt strikket med tynt garn på pinne 2,5. 

Håper det fungerer greit i bruk også. 

Den brune bodyen er en super gratisoppskrift jeg har strikket flere ganger tidligere. 

Oppskrift: Benjamins Voksebody av Cecilie Bergin Ditlevsen.
Garn: 70 gram mørkekaffebrun Rheuma Thermal Wolle fra Schachenmayr Nomotta.
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Størrelse: 6-12 måneder
Knapper: Pappaen til jenta som skal få denne valgte 2 røde hjerter til toppen. Akkurat passe nusselig. De (nærmest) selvlysende knappene til den nederste delen, var det jeg som valgte. Jeg innbiller meg nemlig at å velge mørkebrune knapper kunne kamuflert dem litt for godt. Dessuten vil jo knappene egentlig aldri synes samtidig. Derfor lar jeg akkurat det knappevalget få være som det ble.

Ville jeg strikket disse igjen? Gjett om! 

Favoritten er uten noen som helst tvil: 

Voksebodyen! ♥

Den er morsommere å strikke, blir litt tynnere (to lag ull foran på spedbarnskropper kan kanskje fort bli litt mye?) 

og jeg synes bleierumpeløsningen er helt topp. 

Uhuuglekjole

Uhuu! Jeg har laget en uglekjole. Og selvsagt er ugla ikledd yndlingsfargen min.

Jeg la opp nederst, uten å egentlig ha noen annen plan enn å lage en enkel, lett ullkjole.

Det eneste jeg var sikker på var at det måtte være ugler på kjolen, 

og som dere ser så kom de seg rimelig raskt på plass.

 

Oppskrift: En saling blanding. Uglene og skjørtet er selvkomponert.

Og den øverste delen er superinspirert av kvardagskjolen til Kathrine Gregersen (Nøstebarnboka). 

Størrelse: 2-3 år

Pinne: 2,5mm og 3,25mm

Garn: New Zealand Lammeuld fra Filcolana i fargen 110 (brun) og farge 311 (uglene).

Knapper: Kokosnøttskall.

Vekt totalt: 79 gram 

Sådan gjorde jeg: Jeg la opp 198 masker på pinne 2,5. Strikket 12 pinner fram og tilbake, før jeg skifta til pinne 3,25 og strikket rundt og rundt. Etter å ha laget 18 ugler i gult, felte jeg 2 masker i hver side på hver 10 pinne. Jeg felte 10 ganger til jeg hadde 158 masker på pinnen. Da arbeidet målte 37 cm felte jeg jevnt fordelt til 124 masker. Etter det regna jeg meg fram til en variant av toppen på Kvardagskjolen. Ribbestrikken strikket jeg på pinne 3.
Frister til gjentakelse? Ja, i grunnen. Men kanskje med en annen mønsterbord, og på et annet plagg?

Ugleborden har jeg tegna selv. Det ble totalt 18 repetisjoner av denne rapporten:  

Herlig Herre i Sweater

Tittei! Her er jeg igjen. Dukker opp fra intet og forsøker å late som om bloggpausen bare har vart i en ukes tid.
Selv om jeg er fullt klar over at pausen har vart i nesten et kvart år, forsøker jeg meg på å ta opp tråden der jeg slapp. Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har blogga, men samtidig vet jeg at jeg trengte en liten pause, så jeg er i grunn fornøyd med valget.
Det har vært mye mindre strikking enn normalt i løpet av de siste månedene, men jeg har allikevel laget endel ting.
I dette innlegget har jeg lyst til å vise fram en genser jeg ble ferdig med i jula. Her hjemme kaller vi den bare rustninggenseren (strukturmønsteret og fargen gir en ridderaktig effekt), og omsider har Mariusen han fikk for et par år siden blitt utkonkurrert.

Mønster: Genseren heter "Big Alfred's" på Ravelry, og "Herlig herresweater" på nettsidene til det danske magasinet Familie Journal.

Pinne: 4,5 mm

Størrelse: For å unngå en for høy halskant la jeg opp til størrelse M, men strikket størrelse S fra delingen til armer.

Garn: Kjøpt i en bod på markedet ved jernbanestasjonen i Riga. Mannen som solgte oss det påstod at det var økogarn fra frittgående sauer som bodde en times tid utenfor byen, og jeg tror ham gjerne. Å bokstavelig talt måtte luke garnet for høy noen ganger per meter, kan tyde på at ulla nærmest kommer direkte fra sauen. Det gjorde riktignok strikkeprossessen en god del mer tungvin enn om jeg hadde valgt et fabrikkbehandla garn. Men, on the bright side: ulla inneholder massevis av lanolin, og håndkremforbruket gikk drastisk ned i løpet av strikkeperioden.

Etter en vask ble ulla fin og ren, og fargen mista den brungrå tonen helt. Nå er den sølvgrå i stedet, og ifølge herren: helt perfekt. Og den blir bare mykere og mykere jo mer den brukes.
Vekt: 413 gram

Underveis: Mønsteret overlater en del avgjørelser til strikkeren, så man står relativt fritt til å tolke på egenhånd. Jeg valgte å legge opp 7 masker i hver side etter å ha satt bort ermemaskene. Disse plukket jeg opp seinere og strikket sammen med ermemaskene. Det ville nok blitt litt klumpete under armen om jeg ikke hadde gjort det. Mottakeren ønsket seg smale, og rette armer, og det fikk han. Jeg valgte også å holde maskeantallet på armene i partallskategorien, ettersom strukturmønsteret går opp i 2.
Å strikke ovenfra og ned er kjempekjekt for passformen, det gjør den så lett å prøve underveis for å forsikre. Armfellinger, f.eks.
Hadde jeg skullet strikke denne en gang til, ville jeg skrevet ned det jeg gjorde underveis med den første armen. Det gjorde jeg nemlig ikke, og det ble litt småslitsomt å få begge armene like. Den siste armen strikka jeg sittende på huk, lent over genseren som lå på gulvet, mens jeg snurret den rundt etter hvert som jeg strikka. Praktisk? Tja.. Kanskje ikke. Men genseren ble nydelig og den brukes aktivt, det er tross alt det viktigste.

Her er jeg!

Omsider (og på høy tid!) titter jeg fram fra oppussingsland.

All fritid spises opp, så strikking bedriver jeg stort sett bare med i miniformat.

Amandaprosjektet f.eks, er noe smått som det stadig går litt framover med.

Jeg er ferdig med et teppe, og er på god vei med nummer 2.
Etter å ha forhørt meg litt har jeg kommet fram til at jeg vil lage tepper av garnet jeg fikk av Nøstebarn. Tepper er i følge mine kilder det mest praktiske til de aller minste, og kan fint puttes inn i en kuvøse uten å klusse til eventuelle ledninger med tilførsler av ulike slag. De kan dekke til hva det måtte være, og passer lenger enn en lue.

Til teppene legger jeg opp 70 masker på antikke 6mm bjørkepinner (supre arvegods!)

og strikker så langt at teppet blir formet som et ark. Teppene blir litt større enn A3-størrelsen, men ettersom garnet er florlett, tenker jeg at det skal gå bra. Rundt kanten: en søt, men kjønnsnøytral picot.

Jeg er virkelig lei meg for at bloggen min (og jeg) er overmåte superkjipe for tiden.

Det er nesten hjerteskjærende og trist, men høyst nødvendig.

Oppussing, oppussing, oppussing. 

Men mindre strikke-og bloggetid betyr heldigvis også

 herlig tilfredsstillende, inspirerende og givende timer med egenlaging av hjem. 

Og det er godt.

Jeg må si jeg takker de høyere makter for at jeg ikke blogger om oppussing vanligvis. 

Da kunne det kommet til å dukke opp bilder av f.eks pussestøv, avskallete, gamle finisher og sparkel.
Eller radiatorer:

Pluss en stor mengde klaging over at radiatorpensler ikke har en utforming som ligner mer på en tannbørste. Radiatorer er nemlig det nye hatobjektet her i huset.
Sånn foregår det:
Klumpete, gammel og avflasset maling.
Pusse ned. Utjevne.
Vaske.
Maskere.
Male med radiatorpensel...
Rive seg i håret.
Prøve å male med hendene.
Prøve å male med en sokk.
Prøve å male med en svamp.
Prøve å male med radiatorpenselen igjen.
Gråtepause i 24 timer.
Slurvemale strøk nr 2.
Ferdig.
Gudbedre, sier bare jeg.
Jeg gleder meg til vi snakkes igjen!

Innimellom alt det andre

 Heldigvis blir det tid til litt enkel strikk innimellom jobb og alt pussestøvet i den nye leiligheten. 

(Vi tar alle listene, og de utallige malingsstrøkene som har blitt lagt siden lenge før krigen.)

Gavekurven fylles, og det er pulsvarmere som spretter av pinnen.

Garn: Hifa Alv, grå. 12 gram (84 meter)

Pinne: 3mm

Oppskrift: Høstvarmere, med hullkant, 30 riller

Dette garnet er supertynt, men pinne 3 ble riktig allikevel. 

Pulsvarmerene ble luftige og de klør ikke. 

Garn: Indiecita Alpakka, hvit. 29 gram (93 meter)

Pinne: 3 mm

Oppskrift: Høstvarmere, uten hullkant, 30 riller

Neste gang jeg bruker denne alpakkaen skal jeg bruke pinne 2,5. Myke, varme og deilige i alpakka.

Jeg melder meg på Pinnekrokens utfordring "noe som varmer" med disse. 

Hurra for strikkekonkurranser!

Herlig herrehals

Jeg elsker gulhalsen min! Jeg har den på nesten hele tiden. Den fungerer som et skjold foran nedre del av ansiktet i høstkulda, og kan dyttes ned under haka innendørs. Myk, temperaturregulerende og rett og slett: herlig.

Kjæresten ønsket seg også en sånn en. I en mer maskulin variant, riktignok. Og etter å ha tatt seg et bad i Finnullrester på stuegulvet, kom han fram til fargepaletten han ønska seg: den skulle strikkes i grå og svarte striper.

Jeg har brukt samme fremgangsmåte og oppbygning som på damehalsen: 80 masker på pinne 5,5. Når halsen hadde en passelig lengde, begynte jeg å legge ut masker for å få den til å ligge fint under jakka. Jeg la ut 4 masker på samme sted hver omgang, i 16 omganger. Dette ga en praktisk firedelt form, akkurat som bestilt. Nederst hekla jeg en macho picotkant i svart. Og selv om jeg undra meg fælt da ønsket om en sånn type heklekant ble lagt fram, synes jeg tovinga gjorde det hele riktig så fint.

I siste liten melder jeg denne halsen på i utfordringen til Pinnekroken. Denne gangen søkes det noe til mannen, noe maskuling og røft, med litt "edge". Og picotkant er jo en fin "edge", selv om damene som driver utfordringsbloggen regna med å få inn svært få bidrag med blondekant.