Jeg har laget en ny hals! Herlig kveldshimmelblå, men grøss og gru -så vanskelig å få en ordentlig fargegjengivelse av på bilder i dette blå høstværet.
Men før jeg presenterer den fullstendig, vil jeg komme med en liten(?) kommentar/faktaboks/oppfordring.
Den siste tiden har jeg blitt mer og mer oppmerksom på regler rundt opphavsrett på oppskrifter, samt salg av andres håndarbeidsdesign. Å publisere sitt første mønster fordrer jo at man vet litt om slik.
Annepålandet hadde et godt innlegg om strikerettigheter her om dagen (inspirert av
dette innlegget hos Via Lisa). Innlegget til Anne inspirerte meg til å skrive dette, og jeg anbefaler det på det varmeste (les gjerne kommentarene også).
For hvilke regler gjelder når man vil selge egenstrikkede varianter av andres design, på Epla eller julemarked for eksempel? De færreste er nok klar over at man i følge åndsverkloven ikke har lov til å selge slike gjengivelser. Med mindre designeren sier det er greit, selvsagt.
Mange av de samme reglene gjelder for mønstre og opphavsrett. Når kan man egentlig kalle et mønster egenkomponert? Og hva skal til for at man skal kunne kalle det sitt, selge, publisere eller tjene penger på det?
Her vet jeg at mange er usikre.
Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at bladene nederst på halsmønsteret jeg publiserte nylig, er inspirert av Haruni-avarten (Haruni med kun en del av ytterborden). Derfor kontaktet jeg rett og slett den fantastiske designeren Emily Ross. Ja, hun som har laget mønsteret til det berømte Haruni-sjalet.
For med en tydelig inspirasjonskilde er det jo på sin plass å undersøke litt (ærefrykt eller ei...).
Selv om jeg bare var
inspirert av en
avart, og halsmønsteret egentlig er en helt annen greie enn et lace-sjal, syntes jeg at å kontakte inspirasjonskilden, for å legge fram saken, var en lur løsning. Og jeg har erfart at å spørre om råd og hjelp når man er usikker, er smart. Da slipper man å gå rundt og lure.
Til min store glede synes Emily at halsen min er "really lovely"! Lace-blader har eksistert i all strikketid, og som hun sier, så hentet jo også hun inspirasjonen sin fra et sted.
Selve opphavet til sånne typer laceblader er det vanskelig å vite noe om. Sannsynligvis er 70-årsgrensa nådd, og rettighetene har for lengst blitt overført til kulturarven. Og i den kategorien kan vi plassere en hel haug av mønstre. For hvor mange utgivelser og versjoner finnes det vel ikke av sådanne gamle mønstre? Feather and fan, (olde-/?) bestemorshekleruta, selburosa, firkanttøfler eller den lille Kiri-lignende bladborden? Utallige.
Også Emily mener at "ingenting er nytt under solen", og at alt handler om hvordan man setter sammen teknikker og form. Hun støtter publiseringen min, ønsker meg masse lykke til med utgivelsen, og oppfordrer meg til å være stolt av arbeidet jeg har gjort med den.
Og for ordens skyld vil jeg nevne at Emily synes det er helt greit at jeg refererer til henne her, nevner henne som inspirasjonskilde og blogger om samtalen vi hadde.
Så før jeg presenterer den nye halsen vil jeg benytte anledningen til å oppfordre alle som er usikre til å spørre. Da føles det mye bedre å publisere, lage, selge, vite.. at det man har laget er i tråd med lover, regler, etikk og normal folkeskikk. Det verste som kan skje er jo at man får et nei.
Nå: over til den herlige blå halsen!
Garn: 100 gram blå Kauni, farge FF2
Pinne: 5,5 liten rundpinne og heklenål nr 4,5
Oppskrift: min egen "Herlig hals", den er gratis og du finner den
her.
Nye erfaringer: Kaunien endte faktisk opp med å tove seg helt sammen!
(Jeg vasket den sammen med en kjole, kanskje det kan ha noe med det å gjøre?)
Tuben jeg hadde strikket kom ut som en lang, flat ting, med to-sidig blonde nederst. Dette løste jeg ved å balsambade den litt (for å mykgjøre fibrene), før jeg forsiktig (øh..) reiv og sleit den fra hverandre. Deretter slang jeg den inn i maskinen for en ekstra skyll og sentrifuge. Det fungerte kjempebra. Litt hardere tova, men det løste seg med strekk-og-tørk-flatt-metoden. Toving er (og blir )spennende!
Men jeg er fornøyd, og det håper jeg at mottakeren også blir -sånn rundt slutten av desember.