Herlig herrehals

Jeg elsker gulhalsen min! Jeg har den på nesten hele tiden. Den fungerer som et skjold foran nedre del av ansiktet i høstkulda, og kan dyttes ned under haka innendørs. Myk, temperaturregulerende og rett og slett: herlig.

Kjæresten ønsket seg også en sånn en. I en mer maskulin variant, riktignok. Og etter å ha tatt seg et bad i Finnullrester på stuegulvet, kom han fram til fargepaletten han ønska seg: den skulle strikkes i grå og svarte striper.

Jeg har brukt samme fremgangsmåte og oppbygning som på damehalsen: 80 masker på pinne 5,5. Når halsen hadde en passelig lengde, begynte jeg å legge ut masker for å få den til å ligge fint under jakka. Jeg la ut 4 masker på samme sted hver omgang, i 16 omganger. Dette ga en praktisk firedelt form, akkurat som bestilt. Nederst hekla jeg en macho picotkant i svart. Og selv om jeg undra meg fælt da ønsket om en sånn type heklekant ble lagt fram, synes jeg tovinga gjorde det hele riktig så fint.

I siste liten melder jeg denne halsen på i utfordringen til Pinnekroken. Denne gangen søkes det noe til mannen, noe maskuling og røft, med litt "edge". Og picotkant er jo en fin "edge", selv om damene som driver utfordringsbloggen regna med å få inn svært få bidrag med blondekant.

Kveldshimmelsk hals

Jeg har laget en ny hals! Herlig kveldshimmelblå, men grøss og gru -så vanskelig å få en ordentlig fargegjengivelse av på bilder i dette blå høstværet.
Men før jeg presenterer den fullstendig, vil jeg komme med en liten(?) kommentar/faktaboks/oppfordring.

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer oppmerksom på regler rundt opphavsrett på oppskrifter, samt salg av andres håndarbeidsdesign. Å publisere sitt første mønster fordrer jo at man vet litt om slik.
Annepålandet hadde et godt innlegg om strikerettigheter her om dagen (inspirert av dette innlegget hos Via Lisa). Innlegget til Anne inspirerte meg til å skrive dette, og jeg anbefaler det på det varmeste (les gjerne kommentarene også).
For hvilke regler gjelder når man vil selge egenstrikkede varianter av andres design, på Epla eller julemarked for eksempel? De færreste er nok klar over at man i følge åndsverkloven ikke har lov til å selge slike gjengivelser. Med mindre designeren sier det er greit, selvsagt.
Mange av de samme reglene gjelder for mønstre og opphavsrett. Når kan man egentlig kalle et mønster egenkomponert? Og hva skal til for at man skal kunne kalle det sitt, selge, publisere eller tjene penger på det?
Her vet jeg at mange er usikre.

Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at bladene nederst på halsmønsteret jeg publiserte nylig, er inspirert av Haruni-avarten (Haruni med kun en del av ytterborden). Derfor kontaktet jeg rett og slett den fantastiske designeren Emily Ross. Ja, hun som har laget mønsteret til det berømte Haruni-sjalet.
For med en tydelig inspirasjonskilde er det jo på sin plass å undersøke litt (ærefrykt eller ei...).
Selv om jeg bare var inspirert av en avart, og halsmønsteret egentlig er en helt annen greie enn et lace-sjal, syntes jeg at å kontakte inspirasjonskilden, for å legge fram saken, var en lur løsning. Og jeg har erfart at å spørre om råd og hjelp når man er usikker, er smart. Da slipper man å gå rundt og lure.

Til min store glede synes Emily at halsen min er "really lovely"! Lace-blader har eksistert i all strikketid, og som hun sier, så hentet jo også hun inspirasjonen sin fra et sted.
Selve opphavet til sånne typer laceblader er det vanskelig å vite noe om. Sannsynligvis er 70-årsgrensa nådd, og rettighetene har for lengst blitt overført til kulturarven. Og i den kategorien kan vi plassere en hel haug av mønstre. For hvor mange utgivelser og versjoner finnes det vel ikke av sådanne gamle mønstre? Feather and fan, (olde-/?) bestemorshekleruta, selburosa, firkanttøfler eller den lille Kiri-lignende bladborden? Utallige.
Også Emily mener at "ingenting er nytt under solen", og at alt handler om hvordan man setter sammen teknikker og form. Hun støtter publiseringen min, ønsker meg masse lykke til med utgivelsen, og oppfordrer meg til å være stolt av arbeidet jeg har gjort med den.
Og for ordens skyld vil jeg nevne at Emily synes det er helt greit at jeg refererer til henne her, nevner henne som inspirasjonskilde og blogger om samtalen vi hadde.

Så før jeg presenterer den nye halsen vil jeg benytte anledningen til å oppfordre alle som er usikre til å spørre. Da føles det mye bedre å publisere, lage, selge, vite.. at det man har laget er i tråd med lover, regler, etikk og normal folkeskikk. Det verste som kan skje er jo at man får et nei.

Nå: over til den herlige blå halsen!
Garn: 100 gram blå Kauni, farge FF2
Pinne: 5,5 liten rundpinne og heklenål nr 4,5
Oppskrift: min egen "Herlig hals", den er gratis og du finner den her.
Nye erfaringer: Kaunien endte faktisk opp med å tove seg helt sammen!
(Jeg vasket den sammen med en kjole, kanskje det kan ha noe med det å gjøre?)
Tuben jeg hadde strikket kom ut som en lang, flat ting, med to-sidig blonde nederst. Dette løste jeg ved å balsambade den litt (for å mykgjøre fibrene), før jeg forsiktig (øh..) reiv og sleit den fra hverandre. Deretter slang jeg den inn i maskinen for en ekstra skyll og sentrifuge. Det fungerte kjempebra. Litt hardere tova, men det løste seg med strekk-og-tørk-flatt-metoden. Toving er (og blir )spennende!
Men jeg er fornøyd, og det håper jeg at mottakeren også blir -sånn rundt slutten av desember.

True Blood

Helt siden jeg flytta inn i den gule halsen min, har jeg fantasert om å lage flere.
Og garnlageret mitt avgjorde at hals nummer 2 måtte bli en hals for oss som er
over gjennomsnittet glad i de som er glad i liksomblod (jfr. serien True Blood).

Halsen er så deilig, den er enkel å lage og fantastisk anvendelig. 

Denne gangen har jeg testa ideen min med Finull,

og det er virkelig utrolig hvor mykt resultatet blir etter en vask!

 Suksessen med den gule halsen har også resultert i et nedskrevet mønster! 

Jeg har laget en .pdf og lagt den ut til gratis nedlasting på Ravelry. 

Jeg håper inderlig at mønsteret er mulig å forstå for andre enn meg, 

og at jeg har klart å forklare meg på en noenlunde grei måte. 

Hvis ikke må dere bare si ifra, sånn at jeg kan gjøre om litt. 

For om noen har lyst til å prøve seg, blir jeg superglad. 

Åh, så spennende!

Garn: Finull fra Rauma, blodburgunder, farge 425

Pinne: 5,5 og heklenål 4
Vekt: 90 gram

Mønster: Egenkomponert, og gratis på Ravelry her.

Heldig hals

Jeg kjøpte et guloransje ullnøste i en garnbutikk en gang, med en fantastisk farge jeg er hinsides forelska i. Nøstet har ligget i kurven sin og ropt på meg lenge. Men hva bruker man en så nydelig, nesten flammeaktig, fyldig og frisk klump på? Hva kan være verdt en så fin farge?

Svaret fant jeg når jeg fant fram vinterjakka mi, fargen passer perfekt til den blå jakka. Det var avgjort: dette måtte bli en hals til meg selv.

Garn: 100 gram Tines, minner om PT2.
Pinne: 5,5 mm
Mønster: fra hodet, bladene inspirert av deler av ytterborden til det velkjente Haruni-sjalet.
Slik gjorde jeg: Jeg la opp 80 masker. Strikket og strikket, rundt og rundt. Superpraktisk film-strikk, med rettstrikk hele veien. Med 22 gram garn igjen, kom jeg på: Haruni-borden er delelig på 20! Og hva ville vel ikke vært bedre enn en bord som utvider seg littegrann nederst? Smart, synes jeg. Da unngår jeg en glippe mellom halsens slutt og jakkekragen. De siste 22 grammene gikk dermed med til bladborden. Jeg gjorde om litt på Haruniborden, og strikket den rundtogrundt. Jeg hadde 3 meter garn igjen da kanten var ferdigheklet. Heklinga ble gjort med dobbelt garn, for å få litt tyngde i kanten.
Da trådene var festet slang jeg hele greia i vaskemaskinen. Litt for å mykgjøre, litt fordi at den var stor. Den kom ut derfra i en akkurat passelig, tovet og supermyk stand. Flaks! Og glede fra ende til annen.

Jeg hiver meg på utfordringen til Pinnekroken denne gangen også, jeg.
Utfordring 13 lyder: "toving".

Tøffelbonanza

Etter min mening er tøfler noe man alltid har bruk for. 

Tova tøfler varmer så godt! 

Av og til kan det nesten bli for mye av det gode. 

For mange år siden forelsket jeg meg en en firkanttøffelvariant som jeg siden har utviklet etter eget behag. 

Jeg har oppdaget at å bestemorhekle noen av rutene i lapperemsa, gir tøflene et fargerikt (og humoristisk?) preg. Og jeg hekler ofte bestemorruter til disse tøflene. Det er en genial måte å bli kvitt rester på, selv om man innimellom ender opp med et nokså fiffig resultat. 

I august 2008 skrev jeg dette i et innlegg her på bloggen: 

"Jeg elsker å lage tova tøfler til alle jeg kjenner, og har sikkert laga over 100 par gjennom tidene. 

De er så gode å ha på, og et must til kalde vintre. Jeg fant en oppskrift på nett for lenge sida, 

og er veldig usikker på hvem som har rettighetene til designet. 

Jeg har imidlertid laga min egen versjon, utarbeida ut fra bilder jeg har sett av liknende tøfler. 

I etterkant har jeg hørt at Husfliden har rettighetene til et liknende design, 

men jeg har også sett tøflene i konkurrerende butikker, til og med i andre land."

Og dette stemmer godt fremdels. 

I tillegg vet jeg faktisk ennå ikke hvor opphavet til disse tøflene kommer fra. 

Men jeg har laget en egen oppskrift, den kan dere finne her. Jeg følger aldri den oppskriften slavisk, den utvikles og forbedres fra gang til gang, men den er et godt utgangspunkt. Og størrelsene, de avhenger jo av vaskemaskiner, strikkefasthet, garn og denslags. Så noen pålitelig størrelsesguide har jeg dessverre heller ikke. Under minuttene med bildetagning på sofaen i går ettermiddag, fant jeg også ut at kun ett av parene jeg har laget passer perfekt til noen i denne husstanden. De fleste av disse tøflene må dermed bli gaver, eller toves igjen, slik at de blir mindre.

Torun vant et par tøfler i bloggkonkurransen min i sommer. Ønsket lød: blå eller lilla, varme og gode. 

Nå er tøflene endelig overlevert, fine og ensfaget blå og svarte (som de over, men i blått). 

Nydelige. Men bildebevisene har jeg klart å miste! 

Men jeg lover, konkurransen (med regler og det hele) ble riktig utført, og til og med riktig avsluttet.
(Eller hva, Torun?)

Tusen takk til utfordringsbloggen Pinnekroken som har gitt meg motivasjon i forhold til å ferdigstille alle disse tøyremsene. Noen par ble strikket/heklet i august, de fleste i september. Men toving, fotografering og blogging, ville aldri skjedd så raskt dersom ikke dere hadde hatt en fottøyutfordring denne måneden. Så dette føles godt. Ferdig, hurra!

Og gurimeg, med disse kan jeg faktisk bli med i både hekle- og strikkekonkurransen!

Hyttekos

Det er jammen godt det finnes hytter.

Og hjemmestrikka sokker. Og tovede tøfler.

Nye grytekluter

Jeg har lagd to stk nye grytekluter.

Den lengst unna er strikka i helt tradisjonelt mariusmønster,

rundt og rundt i en tube, slik at det er mønster på begge sider.

Jeg har sydd den sammen og tova den.

Den nærmest kameraet består av hekla bestemorruter, fire stykker.

Jeg sydde de sammen med en glattstrikka lapp,

som danner en helt ensfarget svart bakside, og tova hele greia.

Begge gryteklutene er tjukke og gode,

og fungerer virkelig til sitt bruk. Anbefales!

Uvellykka idé

Jeg fikk enda en fiks idé. Det jeg klarte å snekre sammen utfra den ideen tilhører vel egentlig den delen av håndarbeidsproduktene mine som ikke bør vises fram til noen, men for å forhindre at noen skal gjøre den samme feilen etter meg, velger jeg allikevel å vise de fram her.

Inni hodet mitt virka det nemlig som et smart trekk å lage egne bordskånere (gryteundersettere) av ull, for så å tove dem. Ull tåler jo sterk varme, ulla isolerer og den er ikke brennbar. Men se her.. Oldemorsruter er muligens ikke det fineste mønsteret å bruke når lappen kun skal ha to farger. I tillegg: hvor gjorde jeg av barnelærdommen som forteller at man ikke skal vaske rødt og hvitt sammen? Det hvite ble jo rosa!

Jeg kan imidlertid berolige dere med at jeg ikke har forkasta ideen om å lage egne bordskånere av denne grunn, jeg legger det bare litt på is, fram til jeg forhåpentligvis kommer opp med en ny, og litt bedre idé.

Snygga tofflor

Fiffig at tøfler heter tofflor i Sverige. Disse her er altså snygge.

Nye herre- og dametøfler:

Jeg har tydeligvis valgt å styre fullstendig unna kjønnsnøytrale

farger på disse tøflene.

I kveld tar jeg med meg de blå tøflene til en kompis som nettopp har hatt fødselsdag. Heklelapper er da maskulint, er det ikke?

Kanskje like greit at de kompisen min skal få ikke er rosa.

Tøffeloppskrift

Nå tenkte jeg endelig at jeg skulle dele denne oppskriften med dere. Man trenger garn, strikkepinner i strl. 5mm/5,5mm, heklenål strl. 4,5mm

og en storøyd nål. Jeg har brukt ca 100g svart, 30g lilla og litt restegarn.

Det er viktig at garnet er 100% ikke-superwashbehandla ull,

slik at det tover. Konseptet med tøflene er i utgangspunktet svært enkelt. Hver tøffel er bygd opp av 8 kvadratiske ruter, som syes sammen og toves i vaskemaskinen. Jeg pleier å forme de til foten mens de ennå er våte, da blir passformen mye bedre.

Heklerutene består av 5 runder tradisjonelt "oldemorsrute"mønster. Til strikkerutene legger jeg enten opp 18 masker og strikker 16 riller, eller legger opp 19 masker og strikker 32 pinner hvis jeg strikker glattstrikk. Strikker man glattstrikk synes ikke strikkemaskene så godt, noe som selvsagt kanskje er finere, men også mer tidkrevende (om noe ved disse tøflene kan kalles det..). Når jeg lager slike tøfler pleier jeg å variere med disse teknikkene, men holder meg til ruteantall, strikke-/heklefasthet og mål, så variasjonene blir nærmest uendelige.

Vanligvis lager jeg seks ruter nedover og feller av. Plukker opp masker på venstresida av den nederste ruta, og strikker deretter to ruter til, slik at remsene ser ut som en L når de ligger på bakken med rettsida opp:

Deretter bretter jeg den lengste delen av remsa over den korteste, slik at den svarte hjørnelappen ligger underst av de to som er doble. Nå ser tøflen ut som en opp-ned-L:

Når jeg har gjort det vrir jeg den lengste delen enda en gang ved å brette den ene lillalappen diagonalt. Da ligger delene mot hverandre, og disse skal sys sammen. Når man syr er det lurt å ha i bakhodet vrangsida nå vender utover, fargen på garnet man syr med bør være rikitg og viktigst av alt: lappenes størrelse skal matche sånn noenlunde. Selv om jeg har strikka en lang, svart remse her, er jo egentlig remsa satt sammen av mange kvadrater. Når jeg syr en heklalapp mot en strikkalapp synes jeg det er kjekt å telle riller i strikkelappen, slik at jeg er sikker på at jeg ikke tar med for mange eller for få riller på hver lapp.

Når man har sydd sammen slik som på bildet over, vender man den siste lilla lappen oppover slik:

Her har jeg dessverre vridd bildet litt, men jeg håper dere ser hvordan jeg har gjort det. Øverst, midt i disse lappene kommer til å bli midt oppå foten. Sy sammen med matchende garn.

Deretter syr man de siste delene sammen ved å legge lappene som stikker lengst ut fra det som nå har blitt tøffelen langs hverandre, og mot midten, og med en klaff opp.

Når man er ferdig (og eventuelt har hekla en kant rundt toppen) vil det altså se omtrent slik ut:

Etter at alle tråder er festa slenges de inn i vaskemaskinen. I min maskin ble disse tøflene seende slik ut etter en 40gradersvask med Milo:

Blått er rått

Flere tøfler! Denne gangen: et blått tema som kan passe til omtrent strl 38. Disse er tova to ganger og dermed ekstra tjukke, varme og slitesterke. Mm!

Påskekolleksjon

Okei.

Jeg er fullt klar over at både påska og 70-tallet for lengst er over,

men jeg måtte bare lage disse. Restegarn i 100% ull

(div. Østlandsgarn, Vestlandsgarn, Trysilgarn, Heimlygarn,

Safirgarn og noe udefinerbart gammelt garn), strømpepinner 5,5,

heklekrok nr. 4,5 og en storøyd nål gjør virkelig susen

(når man egentlig bør skrive bachelor).

Jeg fikk heldigvis fiksa halvgreie bilder, innendørs,

med regn ispedd vulkanaske dalende ned utendørs.

Ville du ikledd deg noe som ser ut som resirkulerte

puter fra oldemors sofa?

Da må du si ifra til meg.

PS. Det nederste paret er borte allerede.

Tøfler

Nye tøfler! Tjukke og deilige herligheter i grønt og rødt med brunt.

Et svært anvendelig påskeplagg. Hurra!

Gåve til mor

Pulsvarmere til mamma.

Jeg strikket lange, store tuber i lilla Ullteppegarn på pinne 5

og felte av med en heklekant i hvitt.

Tovet mange ganger på 40 grader,

så maskene ikke skal synes.

Jeg er kjempefornøyd med resultatet,

og gleder meg til å varme mammas puls.

Tøflusine

For noen dager siden strikka jeg et par tøfler i noe Vestlandsgarn jeg hadde liggende. De tova masse og godt og endte opp som omtrent en strl 37. Herlich!

Spenstig sitteunderlag

Hurra! Jeg har forvandla en haug restegarn til dette fantastiske sitteunderlaget. Jeg strikka det i helga og tok det nettopp ut av vaskemaskinen. Noen vil kanskje påstå at fargekombinasjonene er noe "spenstige", men jeg synes det ser fortreffelig ut. Oppskrift:
Legg opp 12 masker på strømpepinner. Strikk en runde. På neste runde legger du til 6 masker (strikk én, legg ut en, stikk én, osv). Strikk en runde uten økninger. Fortsett med å legge til 6 masker på annenhver runde til ønsket størrelse, og tov. Easy-peasy. For å få sekskanten er det viktig at man alltid øker på samme sted. Det er også en fordel å bruke garn av samme merke/kvalitet, dette for å få sluttresultatet så jevnt som mulig.
Hvilken lettelse det er å bli kvitt så mye restegarn! Dette bør prøves.

Flere tøfler

Slenger med noen flere tøffelbilder, når jeg først er i gang. Disse er fra i fjor, og jeg tror det er noen som trenger et nytt kamera.

Tøfler

Jeg elsker å lage tova tøfler til alle jeg kjenner. Jeg har sikkert laga over 100 par gjennom tidene, de er så gode å ha på, og et must til kalde vintre. Jeg fant oppskrifta på nett for lenge sida, og er veldig usikker på hvem som har rettighetene til designet. Jeg har imidlertid laga min egen versjon, utarbeida ut fra bilder jeg har sett av liknende tøfler. I etterkant har jeg hørt at Husfliden har et liknende design, men jeg har også sett tøflene i konkurrerende butikker, til og med i andre land. Her er noen bilder av tøfler jeg har lagd i sommer.