Rådyralarm

Og så helt oppå terrassen, da. Tydelig tam. Men jeg foret ham ikke. Vi får se hva Waffel gjør!

Skinnører?
Noe slags gevir? Gevær?
Hale?
Andre forslag til julegaver til rådyret?

Kjedefritt lokalgartneri

Lokalgartneriet er viktig. Stedet jeg stadig må innom for å hente nødvendig jord og gjødsel, eller egentlig for å myse rundt og få inspirasjon til nye stauder og trær.

Vi er heldige her nede i Vestfold. De ligger tett, hagesentrene. Man blir bortskjemt av sånnt.














Kjedene er representert her, alle sammen, eller begge to, som det heter nå. Plantasjen og Hageland for alle penga. Heldigvis rår de ikke grunnen alene, for det blir kjedelig når alt blir litt for likt. Når det er samme utvalg, samme tilbud, ingen rariteter og for mye maskin!

Her i Vestfold har vi spesialgartnerier som Pionmannen, og frittstående hagesentre som satser på spennende trær, stauder og tilbehør. For meg er EK utenfor Sandefjord og Vegge utenfor Horten de viktigste. Lin har laget en oversikt over de kjedeløse hagesentrene. Du finner den i bloggen hennes her. For oss hagegale er det helt essensielt å finne de fine, spesielle, spennende, uventede og fagstolte gartnerne. Det er de som gjør havene våre spennende.  Har du et favorittgartneri?  Står det på listen til Lin?  Hvis ikke - tips henne - og har du overskudd blir det kanskje en beskrivelse og begrunnelse også. Noe sted. På facebook, i en blogg eller hva ellers du bruker til å kommunisere med hagevenner.










Lokalpusheren min er Vegge. Far og datter, søster og av og til en ny Vegge som egentlig ikke heter Vegge hun heller. Kunnskapsrike og villige til å ta noen sjanser i håp om å oppdra oss kunder til å eksperimentere litt mer i havene våre. Bruke noen trær vi ikke kjente fra før, noen stauder som er annerledes enn de vi kjenner, en annen farge, en annen form, en helt ny én. Magnoliaer og trær i masser av variasjoner. Og mine kjære lønner. Alltid en ny lønn. Det treet jeg synes er aller finest i haven min, en Acer pseudoplatanus Simon Louis Freres, er derfra. Akkurat det har jeg ikke sett der på en stund, men Acer pseudoplatanus Elf Sunset så jeg der nettopp - det lille bildet over her - den har det samme fargespillet. Anbefales. Og Brilliantissimum. Ikke glem Brilliantissimum. De har alle den fantastiske rosafargen når bladene er nye. Det er alltid noe nytt og overraskende, selv for meg som er der jevnlig. Noen nye stauder på bordene - selvsådd kanskje. Et småhjerte med litt lilla, Dicentra hybrid Love Hearts, ble med hjem sist. Med beskjed om at de nok trenger mer sol enn det er der jeg drepte King of Hearts i fjor. Kunnskap er gull. Og sol er det oftest også, så man kan sitte på en benk og lure på om det er helt fullt. I bilen. Eller i haven. Eller om den lille der borte også kan få være med hjem.....

Men i dag regnet det. Vi var tre. To damer og en sølvgrå bil. Vi kjørte tombilet fra hageland i Sande og Skoger og trøstet oss nok en gang med nærgartneriet Vegge. 

Et prosaisk Malus Transparente Blanche som datteren har ønsket seg. Den eneste som holder til familieeplemosen. En Pyrus salicifolia Pendula som jeg har siklet etter i mange år. Og så fant vi et to meter høyt tre med prikkete stamme. Jeg har ikke lagt merke til det før - ikke er det sikkert at det har stått der heller, for jeg har inntrykk av at det dukker stadig frem noe fra hemmelige steder. Nydelig - og altfor lite herdig til å skaffe før lune kroker er laget. Men veldig nydelig. Når det kom til stykket var det et tre Josef på Vegge egentlig ikke skulle selge, og et tre som den andre damen egentlig ikke hadde bestemt seg for å ikke ha - så jeg havnet plutselig som nummer tre i rekken selv om det en stund virket som som jeg bare kunne gå å ta det. Jaja. Det fantes heldigvis et trøstetre. Også det et Paulownia tomentosa - Keisertre. Men MYE mindre. Bare meter'n, cirka. Men virksom som trøst. Et lite brett med sellerirotsmåplanter ble også med. Lurer på hvorfor jeg ikke tok med knutekål.  Men ved nærmere ettertanke - noe påskudd skal jeg ha for neste besøk også. 

Innlegget er altså ikke sponset - jeg liker bare lokalgartneriet mitt :-)  Glem ikke å tipse Lin om ditt!

Himmelbrann

Allerede før jeg sto opp i dag, var himmelen i brann. Et gult lys strømmet inn vinduet, vekket hunden, som vekket meg.



Jeg rakk frokost i det gule soloppgangslyset.






Dagen ble ikke like stille som de foregående. Noen dager på jobb krever i praksis like mange stilledager etterpå. Men i dag! Jeg har fått ryddet i haven, mange av tingene som jeg hadde glemt og utsatt. Den store krukken er tømt og snudd. Metallplatene er stablet. Med finvær og varmegrader i morgen er det håp om å komme helt ajour før det blir vinter på alvor. Om det blir vinter på alvor, da. Gunneraen er iallefall pakket inn.


Ettermiddagen kommer fort. Altfor tidlig. Det er noen uker igjen til Solsnu, men det nærmer seg med stormskritt. En liten ettermiddagsstund var det tivolifarger. Knallorange. Mørk blått. Glitter.

Jeg fant kamera gikk ut.  Etter noen bilder merket jeg at det hadde gått litt fort: ute i sokkelesten. Det er ikke mange minuttene man har på seg når kveldshimmelen lager tivolifarger mot øst og syd. Jeg har glemt værre ting, og det var helt uaktuelt å gå inn igjen. Kom over en god huskelapp her om dagen. Den skal jeg adoptere. Det var bare én post, og der sto det:
Ikke glem noe!

Besøk fra nabohuset, i samme ærend, med kamera OG sko, såvidt jeg så, valgte noen andre kameravinkler og forsvant opp i det røde huset igjen. Hyggelig med besøk :-)

Fargene blir dusere - og snart er de helt borte. Pakket inn i sort vinterettermiddag. I morgen er det meldt mange varmegrader og strålende sol. Jeg håper på en solveggdag. Men først er det middag og kanskje litt tid til å ferdigstille "Allergikransen". Og bjerkestjernene fra den fine juleboken.  Og de store pinnestjernene. Kanskje i morgen er mer realistisk!

Bli med på den lille sokkelestfotorunden:

Hvitt og råsa - på en sommerdag i september

Sanguisorba Pink Brushes  tar pusten fra meg i dag. Hun er nok på hell etter å ha stått i blomst i mange uker nå. Fargen falmer fra rosa mot hvit. Det gjør den ikke mindre flott. To meter høy - og den øverste halvmeter'n er en tett blomstersky.




































Sammen med henne står den hvite Sanguisorba tenuifolia var. alba 'albiflora'. Høyere, hvitere, med små blomster. De står begge på feil sted- men jeg synes de kler hverandre så godt - så de får finne en ny plass sammen.

Inne skogen står en annen hvit skjønnhet. Gentiana Serenity. Hvit, men med antydninger til blått i feltene mellom kronbladene. Kjøpt hos Peter Korn i fjor, og stor nok til å ta av en liten bit til IK i år. Endelig er det noe jeg kan gi tilbake. Haveglede på mange nivåer :-)

Juksebilder

Tittelen kommer ikke av utbredt photoshopping. Det er verre enn som så. Dagens Strandhusetoppdatering er en lenke til en annen blogg. Miamaria har vært på besøk med kameraet sitt  - og her er hennes bilder:

Miamarias villvoks

Drøm

Eg drøymer meg burt

her i utslåtta,

i lundar av bjønnkjeks

og burkn.

Kring sylvbunke-duskane

sviv fivreld

vakrare enn

paradisfuglar,

eg er barn att

og burte og

eitt

med angande gras

og siglande

skyer -

Til

ein rå vind

skjek

ei einsleg

kongsfure

av ein einstape

og migemaur

kryp

under kledi.

Olav H.Hauge "Eg drøymer meg burt"

13 kuldegrader og neglesprett

Jeg husker da jeg satt her og leste i sommer. Varmt. Hett! Selv om det var før glassene var kommet opp. Det er lite som minner om varme nå. Bortsett fra at det ikke blåser og at jeg kan varme hendene på kaffeglasset. Jeg husker godt nok til å glede meg til litt varmere tider her i drivhuset.




Det er knopper på Magnoliaen. Den gamle, fremdeles ukjente. Jeg trodde jeg hadde funnet navnet på den i sommer, men det var ikke treff denne gangen heller. Den starter ikke å blomstre før ganske sent, etter at bladene er kommet.

Men nå ser jeg at jeg har et annet problem - den trives så godt at den får lange årskvister. Om den ikke skal bli et helt tett buskas, må jeg klippe. Når og hvordan, tro?  Kan jeg klippe de nye og la de gamle stå?  Jeg liker gamle, knudrete grener!

Trollhasselen, Hammamelis x intermedia Diana, skal liksom blomstre veldig tidlig. Det er noen knopper, men de er mindre enn magnoliaen. Mye mindre. Det er noe med de nyeste buskene - de jeg ikke har sett gjennom en hel sesong. Og Diana, den røde, skal jo være så eventyrlig vakker! Si at det er håp!








Det er fint, tross kulden.
En liten runde i solen.






















Vinterting blir viktig. Jeg har noen metallting. jeg er glad for dem på en dag som denne. Noen må da kjenne en smed som vet å kjenne sin besøkelsestid - det er helt meningsløst å skulle helt til Tyskland for å finne noen som lager hageintereessantheter selv.

Hugin og Munin er forresten fra Krukkegården. De har skjønt det!  Det med jern i haven. Fra denne vinkelen så den ut som Solan.




Snart skal det sne - og bli varmere - men det er fint å komme seg litt ut i vinterkulden også.

Især når man har et kaffeglass.
Og en hoppende glad hund.
Og terrassedøren rett ved.



God vinterdag!

Advarsel - sterke scener

Det lurer farer bak hvert hjørne. Om du er haveinteressert eller ei, kan haven by på utfordringer det ikke er opplagt at du vet hvordan du skal takle. Jeg er lei for å si det - men når det gjelder thuja og sypresser står valget mellom drap og lemlestelse. Jeg har forsøkt begge deler.

Jeg fant et bilde av sypressen før den ble Palmesypressen. En høyst ordinær sypress. Forvokst, som de fleste sypresser og thujaer som har fått noen år på baken. Den litt rundere "lille" broren skimtes til høyre for den. Den måtte bøte med livet, sammen med alle de små barvekstene rundt. Bortsett fra én. Det var litt tilfeldig, men jeg er glad den ble stående. Sypressen ble lemlestret. Så langt opp jeg kom. Omtrent en tredjedel av stammene er fjernet.

På slaktehuset. Haven fylles med barkvister, som i tur og orden slepes til veien og sendes på gjenbruksstasjonen. Nå er alt forhåpentligvis blitt jord.

Tidlig på våren var det blitt slik. Kompost og båndhund. Det kommer bedre tider. Palmesypressen mangler frisering, men utsikten er erobret. Jeg har ikke angret på mine voldelige trehandlinger!

Utvendige forstyrrelser

Det er ikke lett å holde konsentrasjonen inne når det er sånn ute

Du finner mange himmelske blogginnlegg på Petunias Himmelsk 111

Før - under - etter

Når andre har prosjekter i havene sine, er jeg en hund etter å se bilder av hva de har gjort. Hvordan det var - ikke nødvendigvis helt på Adams tid, men omtrent da prosjektet startet.  Og se det stolte resultatet!  Gjerne med et dårlig mobilbilde tatt altfor sent om kvelden. Når hanskene kunne tas av og dagens innsats er kronet med hell.

I dag er det min tur. I sommer er det sakte men sikkert blitt kant på haugene mine. Prosjektet ble påbegynt i fjor, men ble forsinket av gjennomgroing av skvallerkål. Mye jord måtte skiftes, og det tok så mye tid at planene for haugkantmaterialet rakk å skifte flere ganger.

Bildene blir større om du klikker på dem.

Kanten avsluttes med knekkheller, som er funnet i haven. De har hatt et tidligere liv som nedgravde bedkanter. På et tidspunkt var det tomt, og jeg har vurdert mange alternative materialer, men lykkeligvis tok jeg en siste tur med spettet og "søkte" der jeg trodde det kunne ha vært bed i tidigere tider - og fikk gevinst. Nok gevinst til å komme rundt svingen.



Her ble det materialskift - og siden det fremdeles ikke er slutt på stenene fra gravingen i fjor, ble det mer stenbygging ala plattingen.








Et trekantet bed vis a vis drivhuset dukket frem. Med tre hensikter: for det første trenger man jo alltid mer bed. For det andre var haugen temmelig smal, og det var et akutt behov for å få den til å legge på seg litt før den raste sammen. Og for det tredje måtte jeg flytte vekk jordhauger fra det som skulle bli rosehave mellom småhusene.   Sånn er det ofte i haven her -- logistikk er en krevende ting!

Trekantbedet ferdig  (her er det dårlige mobilbildet...)

De siste dagene har oppmerksomheten vært på området ovenfor trekantbedet. Der tønnen står. Jeg har lenge drømt om en grusplass der lavendelen kunne vokse utover. Dette kunne være stedet!

Bort med torv, frem med duk og singel. Og de fantastiske granittstenene fra Ståle. Det er én som allerede er terskel til drivhuset.  Nå var det ut på vandring igjen - og først én

og så enda en, er vrikket ned gjennom haven og inn på plass. Litt høyde på trinnene er jukset til med småsten under granitten. I jordrennen i forkant av singelen skal det plantes bøk. Hekk.  Så man på sikt må gå helt rundt for å se inn på plattingen.

 Nå er det tid for et glass vin. Sittende på den nye trappen.

Lat meg gjera som tordivelen

Sorgene legg seg yver meg
og klemmer meg ned i ei varm boslege.
Lat meg likevel røra på meg,
prøva kreftene, letta på torvone -
lat meg gjera som tordivelen
når han ein vårdag grev seg ut or mykdungen.

Det er alltid trøst å få, når verden er vond og vanskelig og jeg tyr til Olav H. Hauges Dikt i samling.


Og utenfor "mykdungen"  er det full fart. Både på de ønskede og de uønskede vekstene i haven. Bloggen har gått glipp av en blomstringsrunde eller to. Jeg er litt trist for å gå glipp av Epimedium, anemonella og trilliumblomstringen med kameraet. Men det kommer nye vårer.

Her er dagens nå-må-det-bare-gjøres-fotorunde. Ingen systematikk, ingen navn. Lurer du på hva noe av det er, kan det hende jeg kan svare. For meg er det litt overveldende. Overalt er det noe nytt. Og om det blir en fotorunde i morgen også, er det nok motiver igjen å velge i. Det er nå om våren jeg skjønner hvorfor jeg er blitt helt tussete av denne haven!