Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen

Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.

Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen

Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.

Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!

Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 

Og deilig. 

DrømmeStrandhuset mitt!

Aktivitetsdag

Jeg tåler igjen litt og litt mer. I dag var testdag. Aktivitetsdag. Det er uansett fryktelig moro så lenge det funker, og jeg finner jo ikke ut hvor grensen går før jeg har våget meg borti den en gang i mellom. Borti, men ikke over. Aldri over. Balansegang med øksehevn for feil. 

Dagen ble planlagt med klare og omforente unnvikelsesstrategier. Kremfølge med forståelse og kunnskap. Bilen er fremdeles nøkkelen på tur - veien til ro, hvile og om nødvendig umiddelbar hjemtransport. 

Hesleberg var tomme for Northern Yellow, svarte de på nett. Da utgikk Norges beste rosegartneri fra planen i dag. Parkeringssituasjonen og omgivelsene er godkjente fra mange tidligere besøk.

Ikea. Bare ordet lager små skjelvinger i maven og sur smak i munnen. Men de har kjøkkeninnredning som har det klart beste resultatet når det gjelder forholdet mellom pris og kvalitet, så en rekognosering måtte til. Trekke i skuffer. En skuff er så mange ting i våre dager. Vet litt mer nå. Og overlevde. Hang litt ved Fabrikörskapene. Vitrineskap i metall. Det var det samme sist. Fine, men litt for dyre. I billigkroken sto det og ventet på meg. Ferdig skrudd sammen. Uten skrammer. Passe pris. Jeg balanserte det opp på en tralle og ut til bilen. Mørk grått. Passet akkurat - det grønne kunne komme til å bli feil mot stolene. Grått passer til alt. Fine Ikea. De har superparkeringsplass uten kanter. 

Molo. Bygningsvernbutikk på Frogner. Blinkskudd. Kunnskapsrike damer med evne til å forklare slik at det ble detaljert og lett. Alt for mange med kunnskap forklarer så det blir detaljert og vanskelig. Linoljemaling sto på listen. Og hvilke farger! De gamle fargene man blir litt mo i knærne når man ser. Lavgrønn og salviegrønn. I små testdoser. Drøye testdoser, så om det er riktig, er det nok til mange stoler. Hvis ikke, blir det verdens peneste grunning. Ultramarin. Den blir man ikke mo noested av, knall som den er. Kanskje den kan bli taket i vinterhaven Caelum. Utblandet nesten som i homøpatien..... Nesten nesten.  Må jo være blått, men ikke knallsommerhimmelblå. Her var det parkeringsplass rett utenfor. Mye billigere enn i Tønsberg. 

Bislet Bok. Yndlingsbokhandelen. Nederst i Theresesgate - gaten som er mishandlet av næringsbyråden og har utfordrende tider uten parkeringsplasser. Småbutikker uten kjedetilknytning skjelver i buksene - noen har kastet både bukser og håndkle - og byrådet er visst begynt å skjønne at byliv er sameksistens. For sent for noen, i tide for andre. Min bokhandel levde iallefall, og jeg håper den fortsetter med det. Lenge. Noen få parkeringsplasser har de - og i dag var det en ledig rett utenfor. Like billig som på Frogner. Og ut kom jeg med en hel pose bøker. Bøker som ikke nødvendigvis er på noen bestselgerliste, ikke nødvendigvis på norsk eller engelsk, ikke nødvendigvis fra i år eller i fjor. Ikke engang nødvendigvis fra et kjent forlag. De er bare gode! Nå er det duket for forbedrede nattbord- og drivhustider i Strandhuset. 

Og så var det tid for pause. Kaffekoppkaffe i trikkesløyfen på Adamstuen var også i live - og serverte både mat og drikke. Og  - parkeringsplass rett over veien. Utrolig!

Neste stopp Grefsen - med lossing og havevandring. Og en gul dør. Hurra og takk! Deretter Kolbotn - med lasting, te og vaffel. Vafler, strengt tatt. Privat parkering. Ingen problemer.

Mot Moss og fergen. Det gikk bra. Høyre og venstre gikk i ball, men øst og syd funket. Plutselig svingte bilen helt på egenhånd av E6 og inn på en mindre vei. Ved en stor låve svingte den av - og parkerte. Og jaget meg ut og låste døren bak meg.  Selv om det var stengt, kunne jeg ikke annet enn å ta meg en runde og håpe jeg slapp inn igjen etterhvert. Veldig vanskelig situasjon for en sliten person med full bil. Fant en lapp der det sto pris for bord og to stoler. Men det var bare en stol. Prutteforsøk mislyktes, selv om vi var enige om at det manglet en stol. Leteforsøket ble kronet med hell. Fortsatt etter stengetid. 

Jeg snakket strengt til bilen. Den låste beskjemmet opp og ga den nødvendige plassen til bordet. Og stolene. Og meg. og en aldri så liten plante.

For å gjøre en lang historie litt kortere:  Her er bordogstolkuppet kommet hjem og plassert ved (den kommende) sydveggen, rett innenfor (den kommende) skyvedøren. Passer så fint. Utsikt ned i kjøkkenhaven, til den vestlige himmelen og til vannet. Og sikkert den eneste gangen i historien noe på Krukkegården var latterlig billig. Fint er det alltid der, men fint koster. Bortsett fra i dag.

Fergekø.

Rabattkortet er blitt uleselig.

Hadde andre kort.

Hadde husket Bose'n. Det reddet meg fra feriefergesalongmedmassefolkogtrettebarnpåbilturståket.

Hjem, kjære hjem.

I morgen finner jeg ut om dette gikk så bra som det virker som.

Velkommen stol

Med en helt ny vinterhave på beddingen, går planene litt i utakt med bygging og sommerferier. Men drømmene sover aldri og på årets konsertutflukt til Ellen i Kristiansand, dukket en stolstabel opp bakerst på et hagesenter.

Med Ellens hjelp ble stolene plutselig oppgradert fra "snart tilintetgjort av regnet" til "salgbar vare".  Jeg er litt dårlig på å spørre om sånne statusoverganger. Noen ganger.

Inne i den lille, store bilen var det plass til 10 stoler.  Og en lykkelig stoleiende passasjer.

Men mye vil ha mer. En lei sannhet i en konsumdrevet samtid. Og vips var vi på tur med en litt større bil, og returnerte med enda 10 stoler.

Nå vil det bli sitteplass til mange. 20 stoler som har vært i misjonens tjeneste i en årrekke. Stablbare til tusen - iallefall 10 og 10.

Beholde som de er, male, beise, fargeleke - nå står mulighetene og spørsmålene i kø!



Lilla ben - sort og gult stripet sete -til ære for humlene? Sorte, med grå seter - i tiden? Alleslagsfarger - som glad protest mot verdens ondskap?  Som de er - for en velsignet fremtid?
Andre forslag?

Noen vinterhavespørsmål

Kan man ha hjemlengsel når man er hjemme?

Kan man savne september når det er midt i skisesongen?

Kan roser på hell vekke havegleden?

Kan man ikke bare ta med en kaffelatte og gå ut, da?

13 kuldegrader og neglesprett

Jeg husker da jeg satt her og leste i sommer. Varmt. Hett! Selv om det var før glassene var kommet opp. Det er lite som minner om varme nå. Bortsett fra at det ikke blåser og at jeg kan varme hendene på kaffeglasset. Jeg husker godt nok til å glede meg til litt varmere tider her i drivhuset.




Det er knopper på Magnoliaen. Den gamle, fremdeles ukjente. Jeg trodde jeg hadde funnet navnet på den i sommer, men det var ikke treff denne gangen heller. Den starter ikke å blomstre før ganske sent, etter at bladene er kommet.

Men nå ser jeg at jeg har et annet problem - den trives så godt at den får lange årskvister. Om den ikke skal bli et helt tett buskas, må jeg klippe. Når og hvordan, tro?  Kan jeg klippe de nye og la de gamle stå?  Jeg liker gamle, knudrete grener!

Trollhasselen, Hammamelis x intermedia Diana, skal liksom blomstre veldig tidlig. Det er noen knopper, men de er mindre enn magnoliaen. Mye mindre. Det er noe med de nyeste buskene - de jeg ikke har sett gjennom en hel sesong. Og Diana, den røde, skal jo være så eventyrlig vakker! Si at det er håp!








Det er fint, tross kulden.
En liten runde i solen.






















Vinterting blir viktig. Jeg har noen metallting. jeg er glad for dem på en dag som denne. Noen må da kjenne en smed som vet å kjenne sin besøkelsestid - det er helt meningsløst å skulle helt til Tyskland for å finne noen som lager hageintereessantheter selv.

Hugin og Munin er forresten fra Krukkegården. De har skjønt det!  Det med jern i haven. Fra denne vinkelen så den ut som Solan.




Snart skal det sne - og bli varmere - men det er fint å komme seg litt ut i vinterkulden også.

Især når man har et kaffeglass.
Og en hoppende glad hund.
Og terrassedøren rett ved.



God vinterdag!

Utflukt

Når man likevel er på Torp
med hyggelig formål
og det er bloggerforedrag rett i nærheten

da er det opplagt at man tar en tur innom.

Hageland på Gjennestad hadde hagemøbelsesongåpning. Og de hadde invitert tre bloggere til å holde små foredrag. Det siste om have var vår hensikt med besøket, men vi kom tidsnok til å få med oss Marie fra Fattighuset i Kirkegate i Holmestrand. Veldig bra! Damen har en morsom måte å fortelle tragiske historier på. Og et robust godt humør, later det til, noe som er nødvendig når den første oppussingssjauen før man kan flytte inn tar fire år.  Interiørbloggdame nummer to bekreftet alle mine fordommer mot enkelte segmenter i interiørbloggverden. Anne på Moseplassen snakket om sitteplasser. Hun er like opptatt av sitteplasser som jeg er av stolhaging - jeg trenger vel ikke si at jeg synes det var bra både tema og presentasjon ;-)

Innimellom foredragene var det mat, kaffe, hagemøbeltitting og de evindelige lotterigreiene. God mat var det. Masse frukt. Poeng for frukten, Gjennestad-kafeen! Hagemøblene var jo egentlig temaet, men på den fronten har det ikke skjedd stort. Ikke på mange år. Men pent og ordentlig var det, det skal de ha. Ittalaglass og blomster gikk unna i utlodningen - loddsjefens kone fikk blomster og klem -- og jeg vant også.  En stol. Diiiger. Vanligvis har jeg ikke vinnerlykke, men nå har jeg skjønt det. Man skal ha med seg sin egen trønder!