Noen sier at det alltid tar dobbelt så lang tid

Prosjekter tar dobbelt så lang tid, og blir dobbelt så dyrt som man tror, sier de. De som sier det har rett! Bortsett fra at dobbelt er litt forsiktig tatt i.


Men selv lange og vanskelige renoveringsprosjekter tar slutt. Strandhuset er i sluttfasen. Så er det et åpent spørsmål om det er prosjektet eller pengene som tar slutt først.

Det er flere steder som er ferdige i huset nå. Noen steder jeg kan stå og ikke se andre uferdigheter enn at det ikke er malt. Det er ikke mange sånne steder, da, det er en ganske åpen løsning her, men det er ganske oppmuntrende at de finnes. Det er tid for å feire at funksjoner blir tilgjengelige!

Det ene badet er nesten ferdig. Det har vegger og tak og gulv og sluk og litt lys. Og badekar. Stooort. Plass til hele meg og mer til. Jeg hadde tenkt å teste boblefunksjonen, men alt kan jo ikke virke på første forsøk, vel?  Det kom vann. Både kaldt og varmt. Og varmtvannet holdt til hele karet.  Så får jeg teste resten i neste runde. Når flere håndverkere har avsluttet ferien og siger tilbake til vårens avtaler.

Luksuslivet i renovasjonsavslutningen har fullmåne. Nesten fullmåne. Noen timer til og noen småskyer i veien. Nestenperfekt får holde. Det er varmt og vindstille ute. Ideelt for sakte nedkjøling i hengekøye.

Waffel Hund står ikke helt høyt i kurs etter en ureglementert utbryting av haven i kveld. Sauegjerde var ikke nok da en Golden retriver gikk forbi. Nå går han i hælene på meg og jeg kan jo tolke det som at han ber om pent vær. Noen forbedringer trengs på den fronten også. Men det er ingen tvil om at han nyter terrasselivet, han også.

Så holder vi stø kurs mot neste funksjonstest. De kommer på løpende bånd nå!

Paeonia

Paeonia. Navnet med så mange vokaler at det er nesten umulig å skrive det riktig. Men det er én riktig måte, tross alt.  På norsk tror jeg derimot det er 50/50 som sier/skriver pion eller peon. Vi har ingen autorativ navnebestemmer heller, for norske hageplantenavn, så sånn fortsetter det nok. Noen misforståelser blir det, men sjelden uvennskap.

Trepionene har startet blomstringen i Strandhushaven. Den ved vannet først. Pioner er noen av de plantene som overraskende ikke bryr seg om salt. De kommer fra langt inni østasiatiske skoger, men havsalt - det er greit!  Fine planter!

Paeonia suffruticosa. Kjøpt på Hagemessa for mange år siden, og jeg har visst navnet , men ikke i dag.

De skal stå lunt, står det i bøkene. Det er bare tull. Denne står midt i sjøsprøytestbedet - og er aller først hvert år, med mengder av blomster.












Årets sølvvinner er en rockii-pion - Paeonia rockii. Av de ti importerte fra kina, holder fremdeles tre stand. Denne er plassert i haugen bak dammen - full sol  - mye vind og salt.  Tre blomster i år - én opp fra i fjor.





































Tre trepionerstår i kø. Den ene kommer fra en nedlagt have på Nøtterøy, og har ennå ikke blomstret her. I år har den en stor, gulaktig knopp.  Det blir spennende!





Det skjer ikke så mye som jeg hadde ønsket i haven, og det skjer endel som verken er planlagt eller ønsket. Jeg har jo valp. En 40-kilos vilter valp med en hang til å flytte store ting fort i haven.  Vi har funnet ut at istykkerbitte potter blir store sorte skjermer - som lett kutter mange tulipanhoder på veldig kort tid. Jeg vet ikke hvor nyttig den kunnskapen er?





Det jeg trodde var en genial plassering av små vårskatter, i opphøyde bed rundt Palmesypressen, var slett ikke genialt. Nå er de andrepet av sypressens ubarmhjertige rotnett, og må graves opp og flyttes til skogen. Graves er litt lettvint sagt - de må forsiktig vikles ut. Trillium. Anemonella. Anemonopsis. Anemoner. De står i kø og vil reddes.


Når jeg anser det som tomt, skal Helleborus og Hosta få et forsøk. Det ser ut som om de er tøffe nok til å kreve sin underjordiske plass.

Og innimellom glemmer jeg meg, og blir sittende - å luke!

Februarsøndag

Anemoner og malt gulv

Når man sår, starter sesongen allerede nå.  Eller i januar. Eller i romjulen. Med frølister, frøbestillinger jordsekker og plantelys. Når tilværelsen ikke tillater såing, er det ikke godt å vite hvordan sommersesongen 2017 skal manes frem på en overbevisende måte.

Anemonene er det beste forsøket hittil. Jeg kan forestille meg blomstring, sommerfugler og hengekøyelatedager. Det står noen brett med Frittilariapotter og tulipaner på vent. De kommer nok til å streve litt når det er meldt 16 minus neste uke. Eller vent, Yr har ombestemt seg. Minus 4 var det. Eller no. Teknikkskapte kriseforventninger. Det blir nok mer sånn vanlig, denne gangen også. Brettene står nok fint ute i Caelum til det blir deres tur. 

Gode vennskap vokser ikke på trær,

de er trær.

Røttene graver seg ned i feit eller karrig jord,

bardunerer stammen

og holder byggverket oppreist,

hver rottrevl et år.

Vårt vennskap har en skog av trevler,

et usynlig villniss i det fruktbare mørket.

Vill har vi aldri gått oss der,

men tråkket stier vi kan gå i blinde.

Kom igjen, kamerat.

Treet står, det er ikke meldt uvær

og rotvelt kommer ikke på tale.

Kolbein Falkeid, Fra Utestengt 2007

Skulle han hett Ferdinand?

Midt i kaoset

Caelum er tett! Pottetett.  Da går det an å starte på innejobbingen. På samme måte som haven - en million miniøkter.  Nå er det panel over skyvedøren. Det var første målet.

Og plutselig ser det ut som om det er inne.






Det kommer godt med, for med Hagelands kundeklubbtilbud 30% på LED-lys, er det litt hast. Nærmeste Hageland nå er på Nøtterøy, Astoria "heter" det på havemunne fremdeles. Et av hagesentrene med mye spennende (tross kjede).  Vil du ha nydelig cederjuletre, er det stedet å starte, og avslutte, letingen. I Strandhuset er Helleborus og ceder allerede anskaffet, og er skikkelige pådrivere for å få iallefall et hjørne av Caelum ferdig til bruk. Vanskelig å sitte ned for en latte når alle stolene står i stabel.

Men aller viktigst:

Waffel er hjemme. Det er bare fantastisk!

Det nytes i fulle drag

Fortsatt god helg til alle, kaos eller ei!