Tankefull

Litt stille her på bloggen igår,

for det var en litt trist stemning i heimen.

Vi var i begravelse til en vi kjenner godt,

og som måtte gi opp iallefall 10 år for tidlig...

Det var en flott og rørende begravelse,

men det er samtidig veldig vondt å se på

noen en er glad i ha det så tøft.

Det setter ting i perspektiv,

man skulle vært mye mer sammen med alle som

betyr mye, man burde være flinkere til å si at man er

glad i hverandre og setter pris på hverandre.

Man bør leve som om hver dag er ens siste...

Jeg tror man tenker mye på sånne ting når

tragedien rammer, og noen ganger må det til

for å få oss til å sette mer pris på de rundt oss.

Håper dere alle får en flott helg,

husk å ta vare på hverandre og

fortell de du er glad i at du er det!!!

Tenk at det er 10 år siden...

11. september 2001.

Jeg husker at det var en uvirkelig dag,

noe sånt kunne da virkelig ikke skje?!?!

Jeg og pappa var i New York i august 2001.

Vi var som de fleste andre turister, 

en tur på toppen av World Trade Centre.

Lite visste vi at vi var noen av de siste

turistene som kom opp i tvillingtårnene...

New York skyline august 2001.

Et vakkert skue!

Slik blir det aldri igjen !

Dette herlige bildet tok enten pappa eller jeg.

(Begge mener det var dem:-)

Mannen og jeg var i New York og på Ground Zero 

da vi var på bryllupsreise i juni 2008,

og denne skulpturen fant vi igjen

like ved båten som går til

Frihetsgudinnen og Ellis Island.

Den sto nemlig mellom tvillingtårnene da jeg

så den sist. Litt medtatt, men allikevel i god

forfatning utgjør den et lite håp for alle som

ble rammet av terroren 11. september 2001.

Her kan dere lese litt om den:

Slik så Ground Zero ut i juni 2008,

gleder meg til en gang å se minnesparken og

de nye tårnene når de står ferdige !

Til slutt noen flotte bilder av tårnene som jeg

googlet like etter angrepet!

Håper dere alle har hatt en fin søndag,

vi har vært i bursdag i Oslo og

ikveld kommer vi nok til å sitte

klistret til tv skjermen for å se på

diverse 9/11 dokumentarer!

PS: Har dere stemt idag???
Det har vi !:-)

Tenk at det bare er en måned siden...

Jeg syns at det er en hel evighet siden

den grusomme dagen i juli.

22. juli, min datters 5 måneders dag

vil for alltid bli husket.

Norge ble forandret på en måte,

selvom vi for alltid vil være det lille,

trygge landet her oppi nord...

Noen dager etter katastrofen,

dro jeg og mannen inn for å se

blomsterhavet og ødeleggelsene

i Regjeringskvartalet.

Her kommer et bilderas,

jeg lar bildene tale for seg selv!

 

Dette er tatt utenfor mammas kontor.

Hun jobber i Departementene, men hadde heldigvis

ferie da dette skjedde. Det var allikevel godt å se

at hennes kontor var i orden, sånn i tilfellet hun hadde

vært på jobb...

Blogging?

Det er ikke så lett å blogge som vanlig når

vi i Norge er i den situasjonen vi er i om dagen.

Jeg leste akkurat innlegget til Elisabeth,

om det å legge ut vanlige innlegg når

Norge er i en sjokkboble...

Det var usedvanlig godt skrevet!

I går hadde mannen bursdag. Det ble en litt rar bursdag.

Istedenfor å flagge som vanlig for ham,

heiste vi flagget på halv stang...

Småtten hadde bursdag på torsdag, og lite visste

vi om hva som skulle skje dagen etter...

Innlegg fra bursdagen hans ligger litt på vent...

Lille snuppa ble 5 måneder på fredag.

Vi kommer alltid til å huske den dagen

hun ble 5 måneder...

 

Jeg er egentlig veldig heldig, for jeg kjenner ingen som

er savnet eller død. Allikevel har jeg en vond følelse i magen,

det er så uvirkelig det som ruller over tv skjermene hele dagen,

og etter jeg ble mor, ble vold mot barn og unge så mye

vondere å svelge. Jeg klarer ikke å sette meg inn i den

situasjonen foreldrene til de drepte og sårede barna

er i. Jeg føler VIRKELIG med dem!!!

Etterhvert må allikevel hverdagen innhente oss.

Livene våre går videre uansett hvor vondt man

har det, hvor mye man føler med de etterlatte,

hvor vanskelig det enn er.