Å være lærer

Nå nærmer ferien seg faretruende slutten - selv for oss lærere.

Jeg VET at vi har lang sommerferie og at mange er missunnelige på oss.

Regelmessig får jeg høre at "du får søren i meg være fornøyd med ferien altså,

det er ikke mange som er SÅ heldig som dere lærere!" (i en litt nedlatende tone..)

Blir litt provosert av det merker jeg, for jeg har da ikke slengt noe til dem?!?!

Jeg har valgt yrket mitt fordi jeg elsker å jobbe med barn. Fordi jeg har ønsket å

bli lærer fra jeg var liten. Fordi jeg liker å prate mye og formidle noe.

Feriene er jo bare en bonus!:-) Det er også en kjempebonus med de feriene

når man har barn. Jeg vet at mange foreldre må ta ferier hver for seg for å få

det til å gå ihop om sommeren. Den bekymringen slipper jeg. Og jeg får alltid

ferie sammen med mannen. Jeg vet at jeg er heldig!

Jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb. Til å møte elevene mine igjen og til

å catche opp med kollegaer. Lærerhverdagen er flott, men krevende. Jeg vet

at de fleste jobber er krevende på en eller annen måte, så jeg mener ikke at vi

har det mye værre enn alle andre. Jeg mener bare at det er mer i lærerhverdagen enn

hvermansen vet om. Mange tror at jeg er ferdig når elevene går hjem i 13-14 tiden.

Det er jeg ikke. Bare så vi har avkreftet det med en gang. Noen skoler har det

kanskje mer fritt enn min skole, men jeg må være på jobb til 15.30 omtrent hver

dag. Og hvis jeg ikke MÅ, så er jeg det allikevel. Det er ganske mye som skal

planlegges, kopieres opp, rettes, prøvelaging, utfylling av skjemaer om elevene,

mailer som skal skrives til foreldre, ukeplanlaging, telefoner til foreldre, mål som

skal nås ifølge kunnskapsløftet og vi har lange møter 3 ganger i uka.

Dette høres kanskje ikke så avskrekkende ut for de fleste, men jeg må jobbe videre

når jeg kommer hjem på kvelden også. Vi har nemlig noe som heter "ubunden tid",

og det er planlegging, retting osv hjemme. Jeg kan selvfølgelig sitte på jobben å gjøre

det også, men jeg har lyst å hente sønnen min litt før barnehagen stenger. Jeg har

lyst å være sammen med ham på ettermiddagene, og spise en god middag sammen.

Etter han har lagt seg så setter jeg meg som regel på pc'en og jobber videre.
Dette er bare planleggingen. Vi er jo mange timer om dagen i klasserommet også:-)

Nå høres det kanskje ut som jeg klager færlt, og at jeg ikke trives og liker jobben min

i det hele tatt. Misforstå meg rett. Jeg ville bare at de som tror lærere er late og ikke

gjør noe + har lange ferier skulle få et lite innblikk i hvordan det virkelig er!

Noen lærere har mye problemer i klassen sin. Noen har mye styr med foreldre

som jobber imot dem. Noen lærere har 30 elever i klassen sin, mens andre har 10.

Alle lærere er forskjellige. Alle klasser er forskjellige.

Noen lærere velger å slutte i jobben, fordi det er for mange utfordringer,

sånn at det overskygger gleden ved jobben. Det er forståelig.

Heldigvis har jeg en herlig klasse, med vakre og herlige foreldre. Jeg er HELDIG!

Skolen min er ganske stor, og ikke alle lærere er like heldige med klassen

og foreldrene som jeg. Det har vært en tøff sommer for flere jeg jobber sammen med!

Jeg leste innledningen til Hilde Rindal i bladet MAMMA heromdagen,

og jeg ble så glad og stolt og rørt da jeg leste disse setningene:

" At en skolehverdag kan være utfordrende, fikk jeg selv erfare i vår
da jeg sammen med noen andre foreldre fikk prøve meg som lærer
for en dag på skolen til sønnen min. Etter å ha forsøkt å ha kontroll
på barna gjennom en hel dag i klasserommet og på SFO, bøyer jeg
meg i støvet for alle dem som passer på og lærer opp barna våre
mens vi er på jobb. Ikke bare skal de lære barna våre å skrive og
regne, de skal også knytte skolisser, tørke tårer og rumper, megle
i krangler, oppmuntre og leke. Her snakker vi om ekte hverdagshelter!"

Det er så godt å lese sånt! Jeg vet at de fleste foreldre er veldig fornøyd

med både skolen, lærerne og assistenter, og det er vi som
jobber i skolen veldig glade for!

Så nå hever jeg (vann)glasset og sier
VELKOMMEN
til et nytt skoleår, både til meg og "barna" mine!:-)
Og selvfølgelig til alle andre skolebarn der ute!

Dette ble kanskje et litt VEL seriøst innlegg, men måtte bare få det ut...
Håper jeg ikke støter noen på noen måte - det var iallefall ikke meninga!